– I 2015 så vi at det ville åpne seg et gigantisk marked da EU satte et mål om 40 prosent fornybar energi i kjølvannet av Parisavtalen. En rekke energikilder kunne være aktuelle, men for Norge var det havvind og da spesielt flytende havvind som pekte seg ut. Her har man tatt vindmøller fra land og montert dem på flytende strukturer. Vi mente det måtte være mer effektive måter å gjøre det på, sier CEO Ole Heggheim i Wind Catching Systems.
– Mer effektiv
Konseptet de valgte er en seilkonstruksjon bestående av mange mindre turbiner. Både Siemens og Vesta har vært innom tanken, uten å videreutvikle den.
Løsningen Windcatcher vil i fullskalaversjon bestå av 127 turbiner satt sammen i en konstruksjon på 300 ganger 350 meter.
Sammen med Arthur Kordt og Asbjørn Nes dannet Heggheim i 2017 selskapet Wind Catching Systems. Her er «seiltanken» satt i system, videreutviklet, testet og dokumentert gjennom småskala test i vindtunnel.
Innovasjon Norge kom på banen med støtte i startfasen. IFE og Aibel har vært med i utviklingsarbeidet, og i 2020 kom Ferd og North Energy inn som selskapets første eksterne investorer.
– Windcatcher skal produsere fem ganger mer energi enn en tradisjonell turbin på 15 MW, sier Heggheim.
Sikter mot Utsira Nord
I høst fikk Wind Catching Systems 22 millioner kroner i støtte fra Enova for å fullføre neste del av prosjektet. Det er søkt om konsesjon om å teste ut en enkeltturbin i «havrealistiske» omgivelser på land – på Kråkenes, ved værutsatte Stad på Nord-Vestlandet.
– Området er valgt fordi det her er vær- og vindforhold som er helt sammenlignbare med det som vil være eksempelvis på Utsira Nord. Vi jobber med mål om å få Windcatcher derisket og klar til denne utbyggingen, sier Heggheim.
Mer på mindre areal
Ett av konfliktpunktene mellom havvind og annen aktivitet som fiskeri, skipsfart og oppdrett, er de store arealene havvindparkene beslaglegger.
Dette er noe Norges Fiskarlag har reagert på i sitt høringsinnspill i forbindelse med utbyggingene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
– Sammenlignet med en standard havvindmøllepark der man har rundt 30 turbiner med to kilometer avstand, kan vi ha seks Windcatchere med samme eller mindre avstand – med femgangen i energiproduksjon, sier Heggheim.
– Tenker vi globalt, er kostnadene til lisens for utbygging svært kostbare og delvis basert på areal. I USA har man betalt i størrelsesorden to til tre millioner dollar per kvadratkilometer, supplerer CFO Ronny Karlsen.
Tøft vær og enkelt vedlikehold
Selv om Windcatcher har store dimensjoner viser testing og analyser at havvind-seilet kan ta imot høyere vindhastigheter enn en vanlig turbin. Enn tradisjonell turbin dreier bladene og begrenser energiproduksjonen ved 12 sekundmeter vind.
Windcatcher skal kunne produsere i større vindhastigheter og dermed også oppnå større output enn det som blir gjort i dag.
– Vår løsning inneholder dessuten en heis som gjør at man enkelt kan utføre vedlikehold og bytte enkeltturbiner. I tradisjonelle havvindparker har vi allerede sett at enkeltturbiner må slepes til land for vedlikehold. Vi kan også skalere produktet opp og ned i størrelse alt etter hvor stort areal som er tilgjengelig, sier Heggheim.
Muligheter for leverandører
Når produktet er kommersialisert ønsker Wind Catching Systems å se lengre enn til bare norske utbygginger. Det globale markedet er målet.
Det åpner også for en stor verdikjede av leveranser til produksjonen. Her ønsker Heggheim og kollegaene i utgangspunktet å tenke norsk.
– I arbeidet med Windcatcher har vi sagt til myndighetene at vi må ha større ambisjoner enn å kjøpe deler fra Nederland og Kina for så å sette dem sammen her til lands. Teknologien som skal til for å produsere Wind Catcher finnes allerede i Norge, sier han.
Offentlig skryt
Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide (Ap) mener Windcatcher kan være med på å ta ned kostnadene i den norske havvindutbyggingen.
– Vi trengeer prosjekter som bidrar til den videre teknologiutviklingen, sier Barth Eide.
Også Enova, som har støttet prosjektet med 22 millioner kroner, har tro på Windcatcher.
– Dersom selskapet lykkes med uttesting av turbinen, vil det kunne gi mer kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for flytende havvind. Når så mye havvind skal bygges ut fram mot 2040 finnes det en risiko for at leverandørkjeden setter en begrensning for utbyggingstakten. Denne løsningen bidrar til å bygge opp om alternative verdikjeder, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
Ni nye millioner
Denne uken fikk Wind Catching Systems ni millioner kroner i prosjektstøtte fra Enova.
Midlene skal gå til utvikling av en fullskala-modell av havvindseilet.
– Dette er den andre bevilgningen vi får fra Enova. Støtten derfra tar vi som en sterk bekreftelse av teknologien og teamet vårt, sier Heggheim.
