– Vi har ikke konkludert med at det skal komme havvindpark her. Det er det norske myndigheter som eventuelt må gjøre etter politisk behandling. Utbygging av fornybar energi til havs må gi positiv samfunnsnytte dersom det skal gjennomføres. For at det skal kunne være positiv samfunnsnytte, må fordelene med tiltaket, som inkluderer verdien av kraftproduksjonen, være større enn ulempene for allmenne interesser, sier Lohne til Kystens Næringsliv.
- Norsk Havvind er en uavhengig og teknologinøytral utvikler av offshore vindkraftprosjekter i Norge og utlandet.
- Selskapet er en del av grupperingen Valinor Energy, som til sammen har utført over 900 MW av fornybare energiprosjekter innen vind- og solenergi i Norge.
- Norsk Havvindinngår samarbeid med industrielle partnere på prosjektbasis.
Må realiseres raskt
Han har registrert at lokalpolitikerne i Færder kommune har gjort et prinsippvedtak mot havvindparken sør for Færder, ved inngangsporten til Oslofjorden.
Etter hans syn må det i de fem havområdene organisasjonen nå ber NVE gjøre klar for havvind tas hensyn til blant annet fiskeriinteresser, farleder for skipsfarten, verneområder og naturmiljø.
– Dette er momenter som klart må utredes og som kan få betydning for utforming og plassering av vindkraftverk. Men ut fra hvor kraftbehovet er størst, ser vi at det er naturlig å utrede et slikt alternativ. Havvind må bidra til å løse energikrisen på land. Da trenger vi også prosjekter som kan realiseres raskt, i nærheten av der kraftbehovet er størst og med kabler inn til Norge. Dette vil bidra til økt kraftproduksjon og lavere kraftpriser, sier Lohne.
Myndighetenes avveining
Han er opptatt av at Norge som nasjon må ta faktabaserte beslutninger knyttet til havvind. Fordeler må veies opp mot ulemper, og så må myndighetene avgjøre hvilke forhold som veier tyngst.
– Det må avklares interesser og igangsettes grundige studier og undersøkelser av naturmiljøets påvirkning. Det som er klart, er at all kraftgenerering har konsekvenser for naturen. Vindkraft til havs kan påvirke naturmiljøet negativt. Berørte aktører og interessenter skal høres, og innspill bør tillegges vekt ved valg av havvindkraftverks endelige utforming og plassering. Det er imidlertid vanskelig å se at Norge kommer utenom utbygging av mer havvind, sier Lohne.
Grunnen til dette mener han er enkel: Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til dekarbonisering, utslippsreduksjon og økt produksjon av fornybar kraft. Fossil energi dekker nesten 50 prosent av norsk energibruk og skal erstattes med utslippsfri energi.
– Industrivekst forsterker behovet for utslippsfri energi. Statnetts markedsanalyser viser at vi kan forvente en betydelig økning i kraftforbruket i Norge. Dette betyr at Norges energibalanse i et normalår går fra et overskudd til et underskudd. Det gir dårlig konkurransekraft for norsk industri, sier Lohne.
Lohne mener det ikke er mulig å oppfylle forpliktelser og industriambisjoner uten havvind.
Varslet kraftunderskudd
– Når fossilt brensel skal ut av likningen, må vi se på alternativene. Vi har vært godt forspent med vannkraft, men prognosene viser at vi likevel vil få et kraftunderskudd i løpet av en fireårsperiode, sier Lohne.
Utbyggingsmulighetene på vannkraft er slik han ser det ikke nok til å dekke fremtidens energibehov. Dessuten kommer også slike utbygginger med betydelig konsekvenser for naturen.
– NVE har anslått en oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk vil gi oss rundt 10 TWh frem mot 2040. Skal vi videre derfra, blir det større naturinngrep, mener Lohne
Vindkraft er i dag den raskest voksende energikildene i verden. Vindkraft på land er imidlertid omstridt i Norge.
Omkamp om gasskraftverk ser Lohne på som lite sannsynlig. Kjernekraftverk møter mye motstand. Solceller i Norge gir tilnærmet null produksjon i store deler av vinterhalvåret.
– Det snakkes mye om batterier og hydrogen. Men dette er energibærere – ikke kilder, sier han.
Næringsutvikling
Lohne er også opptatt av at et eventuelt fremtidig kraftunderskudd vil ha store industrielle følger, og dermed også konsekvenser for arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping.
– Om vi tar Herøya som eksempel, er de helt avhengig av å kunne tilby fornybar energi som tilskudd til eksisterende krafttilgang. Ellers blir det stopp i utviklingen. De områdene som i fremtiden evner å ha et tilbud av fornybar energi kommer ha et aktivt næringsliv. Generelt blir det bråstopp på planer om det er energimangel. Akkurat nå oppleves dette i utviklingen av Troms og Finnmark, der industri får avslag på grunn av mangel på energi, sier Lohne.
Havkraftverket i Færder-området vil gi et påfyll av 1400 MW, tilsvarende 66,5 TWh med kraft, noe som er nesten halvparten av behovet i Grenlandsområdet.
– Industrien på Herøya kan sikre seg langsiktige kraftavtaler. Drift av feltet gir ny og varig næring, blant annet gjennom at offshoreturbiner har behov for drift og vedlikehold, sier Lohne.
Har sett på kraftbehov
Områdene Norsk Havvind har trukket frem som mulige lokaliseringer for havvind er i tillegg til Færder-området farvann utenfor Egersund, Stavanger/Sola og Bergen/Øygarden.
– Dette skyldes at kraftbehovet her er stort, samt at mulighetene for næringsutvikling med fornybar energi er tilsvarende store. Så må det tas faktabaserte beslutninger når konsekvensutredninger er utført. I slike beslutninger må det legges til grunn at prosjektene gir positiv samfunnsnytte. Da er ulike interesser avklart og grundige studier og undersøkelser av naturmiljøets påvirkning gjennomført, sier Lohne.
