Avsatt areal til havvind er seks ganger større enn det dagens lakseoppdrett bruker

Norsk havbruk skjer i dag i norske fjorder og kystnære strøk, det vil si innenfor grunnlinja, som i internasjonal havrett er en kyststats avgrensning mot havet.

Norske laksemærer beslaglegger nesten 600 kvadratkilometer havareal sammenlagt.

Mange om beinet

Havvind vil komme utenfor grunnlinja. Det vil også komme oppdrett ute i åpent hav. Fiskerne vil ikke lenger få ha det åpne havet for seg sjøl.

I tillegg legger olje- og gassvirksomhet beslag på store arealer i åpent hav. Forsvaret beslaglegger allerede mange ganger så store arealer langs kysten som havbruk, men der er ingen synlige installasjoner siden arealene bare brukes for eksempel til øvelser.

Drar seg til

– Kampen om sjøarealene blir stadig mer tilspisset. Kampen blir tøffere, hardere og mer brutalisert. Der blir stadig flere om beinet, sier administrerende direktør Robert Eriksson i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene til IntraFish.

Umiddelbart er der ingen konflikter mellom tradisjonelt oppdrett og havvind, siden man ennå ikke er kommet i gang med bygging av vindmøller til havs. Men laksegründer Gustav Witzøe har tidligere engasjert seg i kampen mot bygging av vindmøller på land på lakseøya Frøya.

Evensen-genet

– Sjøl om arealpolitikk har stått høyt på vår dagsorden gjennom flere år, må vi forberede oss, samt bli tøffere i kampen for å sikre næringas behov for nok og riktig areal. Mer mat må produseres fra havet, og skal vi klare å hente ut vekstpotensialet, er det avgjørende viktig at sjømatnæringa får dekket arealbehovet, sier Eriksson.

Han viser til en kronikk han skreiv i Fiskeribladet i 2019: «Havnasjonen Norge trenger en ny Jens Evensen».

– Vi trenger visjonære politikere som kan se havressursene under ett, og som evner å balansere prioriteringene opp mot de målsettinger samfunnet har definert. Vi trenger en ny Jens Evensen, sier Eriksson.

3.600 kvadratkilometer

Regjeringen har lansert satsing på havvind i flere omganger, for eksempel i februar i fjor da hensikten var å øke krafttilførselen til Sør-Norge.

Regjeringen har allerede avsatt 3.600 kvadratkilometer sjøareal til havvind – mot altså de knappe 600 kvadratkilometerne som havbruk beslaglegger i dag.

Jobber på spreng for å få norskutviklet havvind-seil klar til Utsira Nord

Les mer

I en epost til IntraFish skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Egeland Jarstø i Olje- og energidepartementet:

– Det er to områder som er åpnet for havvind i Norge. Utsira Nord som er 1.010 kvadratkilometer, og Sørlige Nordsjø II som er 2.591 kvadratkilometer. Med dagens kapasitetsbegrensning på henholdsvis 1.500 og 3.000 megawatt vil bare deler av disse områdene bygges ut, skriver han.

Bygging av gigantiske vindmølleparker til havs er ennå ikke kommet i gang, men planene er større enn som så, og de strekker seg nesten 20 år fram i tid.

Rundt 5.000 kvadratkilometer

Kommunikasjonsrådgiver Jarstø meddeler at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og en direktoratsgruppe har fått i oppdrag å «identifisere områder med plass til minst 30 gigawatt havvind».

Som en del av dette skal NVE vurdere om kapasitetsgrensen kan økes i de to områdene som er allerede er åpnet.

Etter å ha brukt år på å avvikle satsingen på olje og gass, er GC Rieber Shipping klar for å bli en betydelig aktør på havvind

Les mer

Områdene som skal lyses ut i starten av 2023, er Utsira Nord og ett prosjekt på 1.500 megawatt i den østlige delen av Sørlige Nordsjø II.

Det vil si at i løpet av 2023 vil staten ha avsatt i alt rundt 5.000 kvadratkilometer til havvind. Husk da at det sammenlignbare tallet for havbruk er 600 kvadratkilometer, men husk også at de store vindmølleparkene ikke vil være synlige fra land, slik som oppdrettsanleggene.

Tilsvarer Norges strømforbruk

Men planene er som sagt mye større enn som så: Tidsrammen for regjeringens ambisjon er å tildele arealer for 30 gigawatt havvind innen 2040. Satsingen vil skje gradvis med jevnlige tildelinger fra 2023 fram mot 2040.

Det dreier seg da om ytterligere rundt 13.000 til 15.500 kvadratkilometer. Det tilsvarer fem-seks ganger arealet til Vestfold fylke, eller rundt 1 prosent av Norges gigantiske havområder.

Tror havvindfartøy vil være en lukrativ satsing både for dagens og framtidens aktører

Les mer

Og 30 gigawatt tilsvarer om lag det Norge brukte av strøm i 2021, opplyser Olje- og energidepartementet i en epost til IntraFish.

Utbygging for eksport

I likhet med laksen skal havvind bli et norsk eksportprodukt.

Torsdag 1. desember i fjor lanserte næringsminister Jan Christian Vestre den første eksportsatsingen under reformen «Hele Norge eksporterer». Satsingen er et offentlig-privat samarbeid og skal bidra til at norske aktører kan ta større andeler på det globale havvindmarkedet.

– Norge skal bli en verdensledende havvindaktør. Vi har teknologi og kompetanse fra maritim næring og olje- og gassnæringen, uttalte næringsministeren i en pressemelding nylig.