I 2022 lanserte regjeringen første fase av planen «Hele Norge eksporterer», den gang på havvind. Tirsdag ble neste fase lansert – denne gang for maritim næring.

Målet er å øke norsk eksport med 50 prosent innen 2030.

Maritim næring, som består av verft, leverandører, utstyrsprodusenter og rederi, vil få et statlig bidrag på 25 til 50 millioner kroner i tre år, fra og med i år.

– Det er positivt at regjeringen vil ha en mer aktiv tilnærming til en av Vestlandet og landets viktigste eksportindustrier – nemlig maritim sektor, sier administrerende direktør Monica Mæland, i Bergen Næringsråd.

Administrerende direktør Monica Mæland, i Bergen Næringsråd. Foto: Lena Knutli

Fem av de 25 millionene skal også brukes på et leverandørutviklingsprogram, som skal være øremerket til maritime prosjekter.

– Vi er spesielt positiv til et leverandørutviklingsprogram for sektoren. Så lenge det blir styrt etter bransjens behov, vil det være svært positivt, sier Mæland.

Handelshinder

– Vi er litt forundret over at en i en satsing som kalles eksportsatsing, løfter frem nye handelshindre som en del av tiltakene, sier Mæland.

Regjeringen vil nemlig utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, for å sikre at norsk maritim industri kan konkurrere om offentlige oppdrag.

– Det å utnytte «handlingsrommet» i EØS-avtalen er vi for, men Norge har en eksportrettet økonomi, som er sårbar for mottiltak fra våre handelspartnere. Tiltak for å begrense andre lands rett til eksport til Norge, kan lett føre til begrensninger for eksport fra Norge, sier Mæland.

Tiltak for maritim sektor

Den første gruppen tiltak handler om å satse på eksportnettverk i utpekte områder: USA, Sørøst-Asia, Nord-Europa og Singapore. Den andre handler om å bli flinkere til å selge inn norske løsninger, og den tredje handler om mer koordinert styring av Norges innsats i utlandet.

Dette er tiltakene:

  • Etablere eksportnettverk og kartlegging av konkrete markedsmuligheter
  • Opprette program for merkevarebygging, posisjonering og eksporttrening.
  • Utvikle spisset områdesatsing for Singapore og Sørøst-Asia
  • Etablere tematisk satsing på fartøy til havvind og offshore i Nord-Europa.
  • Etablere tematisk satsing på cruiseskipsmarkedet i USA og Europa
  • Opprette program for grønt maritimt skifte i tilknytning til EU Fit for 55
  • Styrke «Team Norway» gjennom strategisk internasjonalt myndighetsarbeid.
  • Bidra med eget tilskudd til leverandørutvikling for innovative maritime løsninger.
  • Benytte det EØS-rettslige handlingsrommet ved offentlige anskaffelser av fartøy.
  • Styrke finansieringsløsninger for norsk skipsbygging.
Kilde: regjeringen.no

Eksportsatsingen

Regjeringen har som mål om å øke norsk eksport, utenom olje og gass, med 50 prosent innen 2030, og samtidig kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 prosent.

– Vi må posisjonere oss i det globale markedet for å sikre oss arbeidsplasser og eksportinntekter mange år frem i tid, sa næringsministeren, Jan Christian Vestre, under fremleggelse av eksportreformen for maritim sektor.

For å nå eksportmålet har regjeringen lansert eksportreformen «Hele Norge eksporterer», en satsing hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet forenes for å gjøre offensive fremstøt i utlandet.

Sterk næring

– Det at det satses på maritim eksport, er bra. Det er viktig for rederiene at hele den maritime næringen står sterkt, både internasjonalt og i hjemmemarkedet. Vi støtter regjeringens ambisjoner for økt eksport og ser frem til konkretisering av målene som er presentert i dag, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg.

Solberg anser at oppfølgingen av EUs «Fit for 55»-ambisjoner vil være viktig, særlig innlemming av skipsfarten i EUs kvotesystem fra årsskiftet.

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg. Foto: Per Ståle Bugjerde

– På dette området gjenstår viktige avklaringer, både av hvordan Norge vil forholde seg til EUs nye reguleringer, og ikke minst hvordan man vil benytte inntektene fra kvotekjøpene til å stimulere grønn maritim teknologi, sier Solberg.

Rederiforbundets forslag er å la midlene gå inn i et CO2-fond, lik NOx-fondet. Solberg påpeker at midlene også kan bidra til å finansiere differansekontrakter, som verktøy for å redusere prisforskjellen mellom eksisterende energi og alternative energibærere.

– På den måten kan vi bruke viktige markedsdrivere til nettopp å stimulere teknologiutvikling og skalering av løsninger hvor norsk maritim næring har både lederskap og fortrinn, sier Solberg.

Eksportreformen for den maritime sektoren er foreslått av Nasjonalt eksportråd, og er den andre satsingen i eksportreformen.