Vil ha sivile fraktefartøy inn i forsvarsberedskapen
Sabotasje og usikre tider får Kystrederiene til å peke på egne fartøy som en militær mulighet.
– Nytteverdien er udiskutabel, både i fredstid, i kriser, og i verste fall i krig. Våre medlemmer kan fort være de første på et ulykkessted, sier Tor Arne Borge til Kystens næringsliv.
Norsk flagg krever imidlertid en villet politikk og bedre rammevilkår, mener administrerende direktør i Kystrederiene.
– Har det en verdi for samfunnet at vi har norskeide fartøy på norsk flagg og med norske sjøfolk om bord? spør han retorisk.
Det mener nemlig Borge.
– Og jeg vet at Forsvaret mener det. Spørsmålet er om politikerne mener det.
Krig og sabotasje
– Hvis du ser skipstrafikken på AIS-kartet, så er hvert fjerde fartøy langs kysten et av våre medlemsfartøy. Alle fartøytyper, fra 50 til 21.000 bruttotonn.
Borge peker på en stadig mørkere horisont, med krig mot Ukraina og sabotasje på maritime installasjoner. Samtidig har Norge verdens nest lengste kyst, med over 3000 havner og syv ganger mer sjøareal enn land.
Norge har allerede en beredskapsløsning som omfatter utenriksflåten, Nortraship.
– En slik organisasjon kan gjøre stor forskjell, og vi mener at nærskipsflåten med fordel kan knyttes til forsvaret på tilsvarende vis.
Nortraship
- Organisasjonen har bakteppe tilbake til første verdenskrig, men får først et navn og et samfunnsoppdrag i aprildagene 1940: Norsk transportberedskap for skip: Nortraship.
- Dette er det statlige rederiet som under krigen fikk USAs president Roosevelt til å be verden om å se til Norge.
- Ble nedlagt i 1958.
- Navnet lever videre i en beredskapsgruppe, som fikk dagens form under Norges rederiforbund i 2002.
- Den gir et formelt beredskapssamarbeid mellom Fiskeri- og havministerens del av Nærings- og fiskeridepartementet og rederinæringen.
- I likhet med det opprinnelige Nortraship, dreier også denne organisasjonen seg i hovedsak om beredskap og bruk av utenriksflåten ved sivile og militære transportbehov i krise og krig.
Rederiforbundet har ansvar
Det håper Kystrederiene er et tankesett som også kan omfatte deres medlemmer i kystfarten.
Til Kystens næringsliv sier Vidar Ulriksen, statssekretær for fiskeri og havministeren, dette:
– Som følge av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen vurderer departementet hvordan skipsfartsberedskapen kan videreutvikles og tilpasses et endret risikobilde. Et samlet Norden i Nato vil innebære en endring i Norges rolle i mottak av allierte forsterkninger. I den forbindelse er det naturlig at vi også vurderer sammensetningen av Nortraship-ledelsen.
Det er Norges rederiforbund som i dag har det operative ansvaret i Nortraship.
Rederiforbundets beredskapsavdeling er i dialog med ulike departement og myndighetsaktører, samt Den Norske Krigsforsikringen for skib og NORMA Cyber i «Skipsfartens beredskapssenter».
– Vi er ansvarlig for beredskapsoppfølging for utenriksflåten, og har årlige tilskudd over statsbudsjettet for å ivareta dette oppdraget, utdyper Audun Halvorsen overfor Kystens næringsliv.
Halvorsen er direktør for beredskap i Norges rederiforbund, og forteller at Nortraship-ledelsen er et rådgivende organ på strategisk nivå, mens beredskapsavdelingen i Rederiforbundet ivaretar et sett med konkrete oppgaver knyttet til maritim sikkerhet og beredskap. Et bindeledd mellom næring og myndigheter, som Halvorsen uttrykker det. Dette omfatter også rederier utenfor Rederiforbundets medlemsmasse.
Historisk bakgrunn
– Det er nok først og fremst en historisk bakgrunn for det, der utenriksflåten ble sett som den mest relevante, særlig knyttet til strategisk sjøtransport, som er den historiske bakgrunnen for ordningen. Nå ser man på mulighetene til å utvikle det innen flere sektorer, svarer Halvorsen.
Konkret innebærer avtalen at Rederiforbundet bistår rederiene i krisehåndtering, gjennom direkte støtte til krisestab med operativ kriseledelse og rådgivning, krisekommunikasjon og mediehåndtering, juridisk støtte og kontakt med myndighetsapparatet nasjonalt og internasjonalt.
Det er en modell og en idé Kystrederiene ønsker å stille seg til rådighet for, med det Borge mener er «verdens beste utgangspunkt for totalforsvarsevne med den kapasiteten som ligger i privat, maritimt næringsliv».
– Vår medlemsflåte er på norske hender, hovedsakelig med norske sjøfolk om bord og med norske vilkår.
En fordel med norsk flagg
– En viktig forutsetning for at flåten skal kunne bidra, er at den seiler med norsk flagg. Nærskipsfarten har skarp internasjonal konkurranse, og det er i utlandet at prisnivået settes, sier Borge. Myndighetene må se viktigheten av dette, og se til Fjord1. Mange av våre medlemmer har allerede utenlandske eiere.
Om rammevilkårene ikke sikrer konkurransekraft, pulveriserer det den mulige kapasiteten i totalforsvaret, mener han. På spørsmål om hvordan myndighetene kan sikre norsk eierskap, svarer statssekretær Ulriksen at det ikke ligger umiddelbare planer om å legge føringer i bransjen.
– Maritim næring er verdensledende og utgjør en betydelig beredskapsressurs. Det er god tilgang på skip for å støtte sivile og militære behov i en krise eller krig. Vi kan på nåværende tidspunkt ikke se at det er behov for å underlegge norske rederier eierskapskontroll av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Ulriksen.
Nortraship en mulighet
Borge minner om at forsvarsmyndighetene i en skarp situasjon kan rekvirere det meste av sivilt materiell etter behov.
– Det ønsker vi skal foregå i ordnede former og med etablerte avtaler. Kystfarten langs norskekysten er en uutnyttet ressurs vi vet vil være livsnødvendig både for å opprettholde forsyninger, men også til oppdrag for politi og forsvar. Det kan også omfatte overvåking, noe som vil sikre fullgod monitorering av norskekysten innenfor og utenfor tolvmilsgrensen.
– Kystrederiene samarbeider gjerne tett med forsvarssektoren, og Notraship kan da være en naturlig arena for nettopp dette.
(Copyright)