– Målet med den første «Karoline» var at hybridteknologien fungerte. Det gjorde den. Nå er målet at fornybar energi kan implementeres i flere flåtegrupper, sier Bent Gabrielsen til Kystens Næringsliv.

Åtte år med prototyp

Karlsøy-rederen er på åttende året med sjark fra Selfa Arctic. «Karoline» fra 2014 er verdens første helelektriske sjark, og Øra-rederiet følger like greit opp med å bestille «Karoline 2»: verdens første hydrogen–elektriske sjark.

«Karoline 2», en ny SelfaMax fra Selfa Arctic. Foto: Selfa

Lengre, bredere og grønnere, 200 kilowatt på hydrogen og med regenererende vinsjer – men med samme SelfaMax skrogdesign og lasteromskapasitet som «gamlebåten».

Gabrielsen er ikke uvant med pressen, og møtes ofte med spørsmål om egen drivkraft og beveggrunn for å satse i ukjent farvann.

– En genuin interesse for å få på plass innovasjon, og å få det til å fungere, sier han enkelt.

Karoline, den første el-sjarken i verden. Her viser Selfa-sjef Erik Ianssen frem fartøyet. Foto: Julie Arntsen

«Gjøre noe med det»

Det er kanskje også noe av forklaringen til at også Selfa-sjef Erik Ianssen er fellesnevner.

– Han har et uttalt mål om å få ned klimaavtrykket i sjøfarten, og er veldig engasjert. Som båtbygger har han mulighet til å gjøre noe med det, slik jeg har muligheten til når jeg bestiller båt.

Noe dårligere skussmål får kollegene i den noe mer rommelige fiskeflåten.

– Kystflåten er den mest miljøvennlige flåten, men jeg hadde håpet at den større flåten tok mer ansvar. Ingen skal fritas fra å tenke grønn teknologi.

Selv skal han fiske på not eller snurrevad etter rødspette, hyse og sei. Sistnevnte en kraftkrevende operasjon som samtidig gir gode vilkår for å regenererer energi fra vinsjene på fem tonn under setting.

Møter regelverk

– Vi er fortsatt midt i prosessen, med god kontroll på det tekniske og med alt av utstyr kjøpt inn …

Når Erik Ianssen likevel drar på det, er det på grunn av et kjent scenario i utviklermiljø: nybrottsarbeid møter et regelverk som blir til mens veien gås opp.

Selfa-sjef Erik Ianssen. Foto: Julie Arntsen

– Det som er tricky, er at alt ennå ikke er godkjent. Får vi ikke godkjent, så får vi ikke godkjent, sier daglig leder i Selfa Arctic på Rødskjær og eier av teknologileverandøren Hymatech til Kystens Næringsliv.

Planene om hydrogen-elektrisk fremdrift lanserte Selfa Arctic i 2021, og nå er altså den «største kontrakten noensinne» endelig underskrevet. Planen er at fartøyet skal stå ferdig om et knapt år, med design fra Selfa og med hydrogen-elektrisk drivlinje fra partnerne Hymatech og Siemens Energy.

Samarbeid på tvers

Fartøyet har utspring i Zerokyst-konsortiet, der 11 selskap samarbeider om å redusere utslipp fra sjømatnæringen. Det er også denne gruppen som står bak finansieringen til prosjektet. Primus motor Ianssen er ikke ukjent med å pløye opp ny mark for egen næring. I 2014 stod han og samarbeidspartnere – med en god porsjon is i magen – bak det som ble verdens første helelektriske sjark, «Karoline».

«Karoline 2»
  • Modell: Selfa Max
  • Fremdrift, vinsjer, generator, elektrohydraulikk: Siemens Energy
  • Brenselscelle for hydrogen: Siemens Energy
  • Hydrogentank og installasjon: Hymatech
  • Snurrevadvinsjer: Hovde Maritime
  • Lengde: 12,99 meter
  • Bredde: 4,80 meter
  • Framdriftsmotor: 200 kilowatt
  • Alle strukturdeler i vakuumstøpt sandwich.
  • Båten får ballastsystem, og dørkvarmeanlegg fra Selfa
  • Lasterommene blir spesialbygget for bulkføring og snurrevadfiske.

– Og nå hydrogen. Du har selvfølgelig «Hydra» og fergene på Vestfjorden, og selvfølgelig skolebåten «Skulebas». Der er det Corvus Energy som har levert brenselscellene om bord.

Fremtidstro rederier har ikke vært mangelvare i Norge, forteller han. Ianssen mener det forklarer mye rundt Norges standing utenfor landegrensene.

– Nye ting fra verft og rederier har vært tradisjonen i 50 til 60 år, og veldig mye av den teknologiske eksporten her til lands har ofte begynt med nettopp fremoverlente rederier.

Beroliger tvilerne

«Karoline» er fremdeles på strøm og i daglig drift hos det lille Karlsøy-rederiet Øra.

– Mange har prøvd med LNG. Akkurat på hydrogen er det ikke så mange som har bevegd seg.

Ianssen beroliger tvilerne.

Erik Ianssen lanserte Stakeholders rapport på CO₂- og drivstofforbruk for et lydhørt publikum under Nor-Fishing-messen. Foto: Ketil Svendsen

– Vi har brukt ekstremt med ressurser på dette, og skal følge det helt til mål.

– Det er jo en viss driftsrisiko for nye løsninger. Modig kunde?

– Bent Gabrielsen og rederiet hans har vi et langt og godt forhold til. Den første elektriske sjarken har rullet og tjent penger i åtte år allerede.

Ikke alt har gått på skinner, innrømmer Ianssen om oppstarten.

– Det har ikke vært a walk in the park, men han har vært svært interessert i å ta teknologien fremover. Fra vår side har vi løst det som har oppstått underveis.

Is i magen

Å drive et ellers profittdrevet rederi sammenfaller imidlertid ikke alltid med det å være pilotkunde. Den første «Karoline» blir derfor i bruk frem til nytt fartøy står klart. I hvert fall.

– En av utfordringene er infrastruktur for hydrogen. Det er planlagt en liten produksjonsenhet på Vannøya her. Du trenger bare strøm og vann, men det koster, sier reder Gabrielsen.

Karoline og Bent Gabrielsen sammen med Erik Ianssen fra Selfa Arctic etter overleveringen av «Karoline» – verdens første batteridrevne sjark. Foto: Selfa Arctic

– På et visst tidspunkt måtte vi bare trykke på knappen. Og ja, vi påtar oss mye risiko. Det gjenstår mange runder med finansiering, og alt av godkjenninger er ikke på plass.

– Is i magen?

– Ja, men det krever samarbeidspartnere du har et tillitsforhold til. Og det har vi til Selfa.

Åtte år som elektrisk pilotprosjekt har gått overraskende bra.

– Jeg kjenner til teknologien til Siemens, og vet at Selfa kommer til å løse de problemene som kommer. Og de vil komme.

Industri, ikke pilot

Det er ikke teknologi for teknologiens skyld som driver Ianssen. Han har lenge vært uttalt om det han mener er sendrektighet blant politikerne opp mot det grønne skiftet og ikke minst EU sine klimamål. Der heter det at utslippene skal være kuttet med 55 prosent innen år 2030.

Deri ligger det også et håp for den batteriorienterte verfts- og teknologilederen, som i år opplevde at statlige tilskudd til batteri om bord ble kuttet tvert.

Finansiering
  • Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet/Grønn Plattform
  • Enova som støtter installasjon av batteripakken
  • Zerokystprosjektet finansierer utviklingsarbeidet for å få til hydrogen om bord
  • Innovasjon Norge Arktis støtter utviklingsarbeidet med elektrisk snurrevaddrift om bord
  • Innovasjon Norge også har bidratt med lånefinansiering til prosjektet

– Vi må jo bare tro at kuttet fra næringens forbruk på 800 millioner liter diesel skal bli kuttet til 400 millioner liter diesel. Det er hele vitsen for oss.

Om bord på «Karoline 2» er imidlertid batteripakken Enova-subsidiert.

– Den fikk vi før mars, før de kuttet støtten over natten.

– Enova har rigget om til batteristøtte gjennom nye ordninger. Øremerket dere?

– Vi driver med industri, og ikke primært med pilotprosjekter. Så nei, per i dag finnes det ikke virkemidler for denne typen prosjekter i Norge, og ikke for oss.

Det er dårlig nytt for markedet, og andelen «grønne» og av natur fordyrende prosjekter.

– Markedet er ennå avhengig av virkemidler og påbud. Nå har Sjøfartsdirektoratet kommet med forslag om nullutslipp for fiskebåter innen 2025. Sånne ordninger håper jeg vil komme for fiskerinæringen.