Sjømannsforbundet mener myndighetene må mer på banen.
Tallene kommer fra Sjøfartsdirektoratets ferske rapport for ulykker på næringsfartøy.
Antall ulykker totalt har samtidig gått ned, fra 599 til 534, i løpet av fjoråret. Det omfatter 266 skipsulykker og 329 registrerte personskader, hvorav 268 er rene personulykker. Det totale antallet hendelser er 1078 – med jevn fordeling på ulykker og nestenulykker.
Lasteskip ligger på topp med 47 prosent av det totale antallet ulykker, viser Sjøfartsdirektoratets ferske tall.
– Det er fremdeles høye tall, sier Terje Hernes Pettersen, med et nikk mot Sjøfartsdirektoratets nullvisjon.
Advokaten i Norsk sjømannsforbund sier at nivået er uakseptabelt, og mener at den største jobben må gjøres av rederiene.
Det er fremdeles er et stykke arbeid å gjøre med kunnskapsgrunnlaget fra ulykker. Av 534 ulykker i fjor ble mindre enn 10 undersøkt av Havarikommisjonen.
Rederiene rapporterer selv
– Alle de andre ulykkene ble – i beste fall – kun gjenstand for intern gransking fra rederiene, som deretter rapporterte til Sjøfartsdirektoratet. Statistikken som viser årsaker til ulykker, er dermed i all hovedsak basert på rederienes egne vurderinger.
Det går ut over kunnskapsgrunnlaget, mener Pettersen.
Ulykker med verditap og personskade meldes samtidig automatisk inn. Misforholdet mellom rapporteringsplikt og frivilling rapportering kan gi mørketall.
– De vurderingene som blir sendt inn fra rederiene trenger ikke nødvendigvis å ha vært gjenstand for en grundig, intern undersøkelse, antyder advokaten.
– Hva vet vi da egentlig om årsaksbildet? spør han.
– Det handler kanskje også om kompetanse i rederiene?
– Helt klart, og vi ser også at store rederier gjerne har den kompetansen. I tillegg har vi ofte erfart at rederier fokuserer på den utløsende årsaken til ulykke, som ofte er en menneskelig svikt, og i mindre grad på bakenforliggende systemsvikt. Dermed får man ikke analysert hele årsaksbildet.
Fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim er selv bekymret over tallene.
– Det er trist å se en negativ utvikling, at antall omkomne i fjor økte fra året før. Sjøfartsdirektoratet jobber sammen med den maritime næringen for at alle sjøfolk skal komme trygt hjem igjen, sier han i pressemeldingen som fulgte med ulykkesrapporten som ble sluppet i går.
Sørheim tok over etter Knut Arild Hareide, som i perioden mellom mars og 1. august er i limbo mellom stillingen som sjøfartsdirektør og administrerende direktør i Norges rederiforbund.
Det siste året har Hareide og resten av direktoratet hatt fallulykker om bord som et særlig fokusområde for sikkerhetssatsing.
Det er nettopp fallulykkene som tok tatt ni av ti liv i ulykkene i 2023, viser statistikken Sjøfartsdirektoratet har offentliggjort.
Det siste dødsfallet skyldes kullosforgiftning. To av dødsfallene var i arbeidstiden. Tallene viser også at antallet hendelser og nestenulykker økte fra 414 til 544. I rapporten tas det høyde for at tiltak og holdningskampanjer kan ha båret frukter og gitt økt innrapportering.
Lang vei mot null
– Det er en lang vei å gå mot nullvisjonen til Sjøfartsdirektoratet, sier advokat Pettersen.
– Flere dødsulykker. Hvor bør det settes inn tiltak?
– Det er flere ting som må gripes fatt i. Det er viktig å skape bedre holdninger og mer bevissthet fra rederienes side. Det er rederiene selv som er hovedansvarlige for sikkerhet og tilrettelegging av arbeidet om bord. En systematisk og risikobasert tilnærming til sikkerhet er hjørnesteinen i alt sikkerhetsarbeid. Her har enkelte rederier fortsatt en vei å gå.
Støt- og klemskader er den typen personulykker som forekom oftest i 2023, med 43 prosent. Det tallet følges av fall om bord på 32 prosent. Fallhendelser er på samme nivå som året før, mens antall støt- og klemskader har gått opp med 13 prosent.
Antallet rene personulykker lå i 2018 på 208. I 2023 er dette tallet 274. Det er i 2023 registrert 27 ulykker av typen miljøskader, det halve av året før.
Mye lærdom i nestenulykker
For arbeidsgiverorganisasjonen Kystrederiene handler rapportering fra medlemsmassen om viktig læring.
– Vi oppfordrer medlemmene til også å rapportere nestenulykkene. Der er det mye lærdom vi kan dra nytte av, sier administrerende direktør Tor Arne Borge til Kystens Næringsliv.
Han understreker at de reelle ulykkene blir rapportert inn på korrekt vis.
– Dette er ulykker med potensial for menneskelige hendelser som uansett kommer inn som forsikringssaker gjennom vår medlemsordning, og som blir rapportert direkte til oss.
Borge tror ikke at statlig tilsyn og rapportering etter mindre ulykker er veien å gå.
– Den største verdien får vi hvis vi får opp volumet på rapportering etter nestenulykker.
Kystrederienes direktør forteller at ulykkesstatistikken blant deres egne medlemmer er «relativt lav».
– Vi vet hva som rapporteres av ulykker, men samtidig vet vi kanskje ikke hva medlemmene ikke rapporterer av nestenulykker.
Fall fra landgang
Selv opplever Borge at medlemmene tar sikkerhet og helse på høyeste alvor.
– Våre tilbakemeldinger og erfaringer er at sikkerhet for mannskap, materiell og last er svært høyt prioritert. Og så er det, som i alle andre bransjer, alltid et forbedringspotensial.
– Hvilke ulykker og hendelser går igjen?
– Det svinger fra år til år, men er gjerne klemskader, og ulykker i forbindelse med kran og truck. Og mannskap som faller over bord fra landgang og fra kai.
Kraftig kritikk
I april i fjor kom Riksrevisjonen, Stortingets kontrollorgan, med til dels knusende kritikk av Sjøfartsdirektoratets tilsyn rettet mot arbeids- og levevilkår på havet.
– Det er viktig at direktoratets tilsyn fanger opp forhold som kan ligge bak ulykkestallene, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK.
Advokat Pettersen mener at kritikken var berettiget.
– Tilsynsmetodikken var ikke egnet til å treffe bakenforliggende årsaker.
– Hva mener du det skyldes?
– Jeg mener at det i stor grad kan tilskrives at man ikke har undersøkt annet enn de få, store ulykkene. Tilsynsmetodikken har ikke godt nok klart å avdekke de bakenforliggende årsaker til at ulykker skjer, blant annet mangel på hvile, underbemanning og svakheter ved rederienes sikkerhetsstyringssystemer.
Kystens næringsliv venter på en utdyping fra direktoratet. Saken oppdateres.
Fornøyd med Hareide
Pettersen er fornøyd med måten myndighetene har gjort grep.
– Etter rapporten fra Riksrevisjonen kom ut, har Hareide og Sjøfartsdirektoratet tatt problematikken på største alvor. De jobber systematisk med det vi ser i statistikken.
To store undersøkelse fra Norsk sjømannsforbund og fra Sjøfartsdirektoratet i fjor om mobbing og trakassering på sjøen, viste uakseptable høye tall. Advokaten mener at et godt arbeidsmiljø og god trivsel også bidrar til god sikkerhet.
– Her har hele næringen en jobb å gjøre for å få et bedre psykososialt arbeidsmiljø.
Det har han også statistisk belegg for, viser Sjøfartsdirektoratets undersøkelse fra i fjor.
