Mener å ha funnet svaret på hvorfor stadig flere går på grunn

Analysen viser en trend mot at antallet alvorlige navigasjonsulykker, altså grunnstøtinger og kollisjoner, går ned, men at antallet mindre alvorlige navigasjonsulykker øker.

− Noe av grunnen til dette kan være at Sjøfartsdirektoratet har sørget for mer innrapportering og registrering av hendelser de siste årene, forklarer Kystverkets prosjektleder, seniorrådgiver Trond Langemyr, i en pressemelding onsdag.

− Men hyppigheten av ulykker bør likevel tas på alvor, sier han.

Flest grunnstøtinger

Ifølge Kystverkets statistikk, skjedde det i 2022 i snitt to grunnstøtinger i uka. Grunnstøtinger står for 92 prosent av ulykkene, mens kollisjoner utgjør 8 prosent. Mengden sjøtrafikk synes ikke å være styrende for denne trenden, ifølge etaten.

'Et ferskt eksempel på en båt som gikk på grunn, er fra slutten av oktober i år. Da gikk det galt for 43-fotingen «Marita Helen» ved Bolga i Meløy på Helgelandskysten. Bilde og video av båten som ble stående og balansere på den 20 centimeter brede kjølen, gikk som en farsott hos de fleste aviser og på sosiale medier.

Kurth Justad, som eier båten, var like sjokkert som Redningsselskapet:

– Det er helt ufattelig at det har gått som det gikk, sa Justad etter hendelsen.

Han har vært yrkesfisker siden 1978 og aldri grunnstøtt før.

– Nå var det min tur. Han jeg pratet med i Redningsselskapet sa han aldri før hadde sett noe lignende, sa Justad til Fiskeribladet.

Flest ulykker i Midt-Norge

Kystverket har sett på ulykkestallene for ulike fartøykategorier. Og der ser etaten at arbeidsfartøy og brønnbåter har hatt en negativ trend. Videre skjedde nær halvparten av navigasjonsulykkene på landsbasis i 2022, i Midt-Norge.

Kystverket trekker frem at dette er spesielt, da det nesten er en dobling av antall årlige ulykker i regionen, sammenlignet med tidligere år. Fiskefartøy og arbeidsbåter, brønnbåter og fôringsbåter, tilknyttet havbruksnæringen, står for hoveddelen av denne økningen.

Færre ulykker med store fartøy

Fartøy under 30 meter står for nesten halvparten (48 prosent) av navigasjonsulykkene. Mens fartøy fra 30-70 meter forårsaker 32 prosent. Med andre ord, er de største fartøyene sjeldnere involvert i ulykker til sjøs.

Fartøy som mister motorkraft utgjør en stor sikkerhetsrisiko, viser Kystverket til. I 2022 registrerte Vardø sjøtrafikksentral 124 tilfeller av drivende fartøy. Slike situasjoner må Kystverkets sjøtrafikksentral håndtere oftere, opplyses det i pressemeldingen.

Derfor skjer ulykkene

Kystvakten har også sett på hva som er årsakene til ulykkene, og har samlet inn tilbakemeldinger fra brukere angående grunnstøtinger og kollisjoner. Analysen som er gjort, konkluderer med at menneskelige feil, i form av feilnavigering eller at prosedyrer ikke er fulgt, fremdeles er den største direkte årsaken til ulykker. Når Kystverket har sett på bakenforliggende årsaker, viser det seg at mange navigatører misforstår situasjonen de står oppe i, og at feil oppstår når man er stresset eller opptatt med andre oppgaver enn navigasjonen.

«Av systemrelaterte faktorer, er utilstrekkelig planlegging/styring og mangelfull opplæring og veiledning de to største. Risikostyring og opplæring synes derfor å være ett tema som bør adresseres bedre for å forhindre flere ulykker til sjøs», konkluderer Kystverket.

Analysen har pekt ut noen tiltak som vurderes som de mest effektive når det gjelder potensialet for å oppnå en ytterligere reduksjon av navigasjonsulykker. Disse tiltakene inngår nå i Kystverkets forslag til prioriteringer i Nasjonal Transportplan (NTP) 2025-2036.