Får 100 friske millioner til slepeberedskap

Torsdag la nybakt finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem revidert statsbudsjett for 2025.

Der bevilger regjeringen nær 100 millioner kroner til den statlige slepeberedskapen langs norskekysten.

Var underfinansiert

– Egentlig for å opprettholde tilgangen på de fartøyene vi har i dag, sier Hans-Petter Mortensholm i Kystverket.

Beredskapsdirektøren forteller til Kystens næringsliv at det handler om underfinansiering, snarere enn at beredskapen har vært for dårlig.

– Det er egentlig Kystvakten selv som har bedt om mer penger for jobben de gjør.

Fikk stabil økonomi

– Slepeberedskapen er sentral for å hindre at drivende fartøy grunnstøter eller kolliderer, noe som kan medføre risiko for liv og helse for mannskap og passasjerer, i tillegg til oljeutslipp med betydelige konsekvenser for miljøet.

Det sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar til budsjettposten.

Da Kystverket før 2019 var ute i det private markedet etter slepebåtavtaler, var det én faktor det var vanskelig å holde styr på, forteller Mortensholm i Kystverket.

– Stabilitet. Erfaringen var at prisene gikk opp og ned etter markedet. Etter mitt syn har vi etter overgangen fått god samfunnsøkonomi i beredskapen.

– Den var god også før 2019. Tilbakemeldingene viser samtidig at både kvalitet og tilstedeværelse har blitt bedre.

Mortensholm lister opp gode verktøy for å stasjonere beredskapen til riktig tid og sted, og ikke minst rollen Vardø trafikksentral har i beredskapen.

– Formålet med beredskap er å være tett på farlig last og tankfartøy, samtidig som det ikke skal være i konkurranse med private selskap eller slep i havn. Vi snakker om de store oppdragene.

Det er fartøy det ikke er tett med i Nord-Norge og Finnmark.

– Vi skal sørge for at områder uten kommersiell konkurranse også har en fullgod beredskap.

Ønsker ikke å spekulere

Assisterende havnedirektør Sølve Oldeiede i Nordfjord Havn ønsker ikke å spekulere på om beredskapen har vært lavere etter at Kystvakten overtok den statlige slepeberedskapen i 2019.

På sørsiden av beryktede Stad fungerte den gamle beredskapen godt, mener han.

– Det var en sikkerhet ved å ha slepeberedskapen lokalt. Fartøyet som hadde oppdraget posisjonerte seg sør eller nord for Stad alt etter hvilken vei vinden gikk.

– En viss kunnskap, ja.

Mens Oldeide ikke er fremmed for tanken om at de økte bevilgningene kan øremerkes lokalt, presiserer han samtidig at det er lett å synse fra utsiden.

– Vi må ha tiltro til Kystverkets vurderinger. Og den tiltroen har vi.

Motstand langs kysten

Da jobben medet offentlig slepeberedskap ble gitt til Kystvakten i 2019, var det flere som tok til motmæle mot det de mente var en nedtrapping av beredskapen. En av de var havnedirektør Halvard Aglen.

Havnesjefen hadde ikke full tiltro til at den Indre kystvaktens fartøy skulle dekke kysten godt nok.

– Vi vet jo ikke hvor en situasjon vil oppstå, og det er opplagt at når slepebåten forsvinner fra havna så blir det mere komplisert, så det bekymrer meg.

Mener det var fornuftig

– Det var nok en viss motstand i sin tid, men jeg har ikke hørt noen klager på den beredskapen Kystvakten har.

Det sier Johannes Sivertsen, formann i Norsk Losforbund til Kystens næringsliv.

Sivertsen tror at overgangen var fornuftig.

– Jeg tror ikke vi har mindre lokalkunnskap med Kystvakten.

– Vi har verdens nest lengste kyst, med veldig mange aktører og totalberedskap. Det vil alltid trengs penger.

Opprettet i 2003

Ordningen med offentlig beredskap ble opprettet så sent som i 2003, og var fullt utbygget i 2011. I dag opererer det mange private aktører langs norskekysten, i tillegg til Kystvaktens fartøy, som altså i 2019 overtok for Kystverkets fire fartøy i den offentlige beredskapen.

Men: Når uhellet først er ute, er det ofte det skipet som befinner seg nærmest som må trå til for å hjelpe. Slik Kystens Næringsliv har skrevet om før: