Under presentasjonen av kriteriene for havvindlisensene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II onsdag, kom regjeringen med en del endringer i forhold til høringsbrevet.
På Sørlige Nordsjø II er blant annet maksprisen for statsstøtte satt.
Når det gjelder Utsira Nord, åpner regjeringen døren på gløtt for en endring i noe av det som har vært kritisert fra havvindindustriens side: Maksimal kapasitet på utbyggingen.
NVE gjør vurdering
– Vi vil vurdere å øke kapasiteten på hvert av de tre områdene fra 500 MW til 750 MW, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
- Myndighetene åpnet i 2020 to områder på norsk sokkel for planlegging og utbygging av offshore vindkraftverk.
- De områdene er Sørlige Nordsjø II for inntil 3000 megawatt installert effekt med bunnfaste turbiner, og Utsira Nord for 1500 megawatt med flytende turbiner.
- Utsira Nord omfatter 1.010 kvadratkilometer. Vindmøllene vil ligge cirka 7 km fra øyen Utsira, vest av Karmøy.
- Sørlige Nordsjø II på 2591 kvadratkilometer. Det ligger cirka 200–220 km fra land, på grensen til dansk-økonomisk sone sørvest av Kristiansand.
NVE jobber med identifisering av nye havvindområder samtidig som muligheter for kapasitetsutvidelser skal kartlegges. I forbindelse med dette arbeidet skal også kapasiteten på Utsira Nord under lupen.
Søknadsfristen for lisens på den flytende havvindutbyggingen på Utsira Nord er satt til 1. september, og på samme måte som med Sørlige Nordsjø II legges det her opp til tildeling innen utgangen av 2023.
Vekter kostnad og gjennomføring
Produksjon av fornybar kraft på Utsira Nord skal tildeles tre aktører gjennom en konkurranse basert på kvalitative kriterier.
De kvalitative kriteriene skal blant annet legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling innen flytende havvind.
Vektingen i kvalifiseringsrunden er satt opp med følgende rangering: Kostnadsnivå 2030 30 prosent, gjennomføringsevne 30 prosent, innovasjon og teknologiutvikling 20 prosent, bærekraft 10 prosent og lokale ringvirkninger 10 prosent.
1. Equinor, Hydro Rein og tyske RWE vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
2. Equinor og Vårgrønn, eid av italienske Eni og Hitecvision, vil søke på Utsira Nord.
3. Vårgrønn, AgderEnergi og Corio Generation (eid av australske Macquarie Green Investment Group) vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
4. Agder Energi og Corio Generation (Macquarie GIG) vil søke om lisens på Utsira Nord
5. Blåvinge: Fred. Olsen Renewables, Ørsted og Hafslund vil søke på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
6. Shell, Lyse Energi og Eviny vil søke både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
7. Norseman (tyske EnBW er hovedeier), Norgesgruppen og Asko og vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II. Leverandører: AkerSolutions, Hitachi, NOV)
8. Statkraft, Mainstream Renewable Power (også kjent som Aker Offshore Wind) og britiske BP vil bygge ut på Sørlige Nordsjø II
9. Statkraft, Mainstream Renewable Power (AOW) og Ocean Winds (franske Engie + portugisiske EDPR) vil bygge ut på Utsira Nord
10. NorSea (Wilhelmsen-konsernet) og belgiske Parkwind vil søke på både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
11. Seagust: (Ferd+Arendal Fossekompani) og svenske Vattenfall vil bygge ut både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
12. Skjoldblad: Norsk Havvind, franske TotalEnergies og spanske Iberdrola vil bygge ut både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
13. Deep Wind Offshore (Knutsen OAS, Haugaland kraft og SKL) og franske EDF vil bygge ut i begge havvindområdene, men Utsira Nord står høyest på ønskelisten
14. Magnora Offshore Wind og oljeservicegiganten TechnipFMC vil søke på Utsira Nord
15. NTE, Havfram (Hitecvision) og tyske RWE ønsker å søke på Utsira Nord
16. Utsiravind: Odfjell Oceanwind og Source Galileo Norge vil søke om lisens for Utsira Nord (Source Galileo er et joint venture mellom irske Source Energie og sveitsiske Galileo Green Energy)
17. Kvitebjørn Havvind eid av investeringsselskapet Daimyo (Aubert-familien), som eier Kvitebjørn Energi og fjernvarmeanlegget i Tromsø vil søke lisens på Utsira Nord.
Én uten støtte
Blant de tre kvalifiserte er det imidlertid bare to som vil få statsstøtte.
Den tredje aktøren vil få muligheten til å beholde prosjektområdet «for en periode». Målet er at kostnader skal kunne kuttes.
– Denne aktøren får også tilgang til å søke midler fra øvrig hjelpemiddelapparat, samt kunne delta i eventuelle fremtidige konkurranser om statsstøtte for havvind, sier Aasland.
Selve statsstøtten vil komme i form av en tosidig differansekontrakt med løpetid på 15 år fra produksjonsstart. Detaljene i støtten er ennå ikke klare.
- Produksjon av fornybar kraft på Utsira Nord skal tildeles tre aktører gjennom en konkurranse basert på kvalitative kriterier.
- Tildeling vil skje innen utgangen av 2023. Konkurransen basert på kvalitative kriterier, skal blant annet legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling innen flytende havvind.
- Utsira Nord er åpnet for en kapasitet på 1500 MW, og det er tre prosjekter som vil bli tildelt prosjektområde basert på de kvalitative kriteriene.
- Dersom NVEs arbeid viser at det er mulig å utvide kapasiteten, vil det bli vurdert å øke kapasiteten inntil 750 MW.
- Etter tildeling av prosjektområdene skal aktørene utrede konsekvenser og modne områdene videre, før det gjennomføres en konkurranse om statsstøtte.
- Regjeringen vil legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag til kostnadsramme og tilsagnsfullmakt. I proposisjonen vil regjeringen foreslå at ett prosjekt ikke oppnår støtte.
- Regjeringen vil videre foreslå at prosjektene som oppnår støtte tildeles støtte til 500 MW hver, men får eventuell opsjon til å bygge ut 750 MW.
- Prosjektet som ikke får støtte vil beholde retten til arealet for en periode, kan benytte seg av det generelle virkemiddelapparatet og vil kunne delta i eventuelle fremtidige konkurranser som statsstøtte for havvind.
