– Bortimot samtlige grønne ferjet som går langs norskekysten er bygget i Tyrkia, selv om de er utviklet på norsk innovasjon. Det er meningsløst og direkte umoralsk at man for å spare penger sender offentlige oppdrag til land som står på verstinglisten til International Labor Organization. Og ferjene er bare ett av flere eksempler, sier Asle B. Strønen, administrerende direktør i Norske Skipsverft.
Særnorsk skattetrykk
Fra 2025 skal strekningen mellom Bodø, Røst og Moskenes driftes av en ny banebrytende ferje som går på hydrogen. At en så værutsatt strekning skal ferdes med grønn og fornybar energi, er blitt mulig gjennom verdensledende produktutvikling i den norske verdikjeden – godt støttet av statlige midler.
- Norske Skipsverft er \bransjeorganisasjon for norsk verftsindustri.
- Sekretariatets hovedoppgaver er å være et aktivt bindeledd mellom industrien og myndighetene, samt mellom industrien og næringens kunder i inn- og utland.
- Norske Skipsverft har 21 medlemsverft i alle størrelser med kompetanse innenfor nybygg, ombygginger, forlengelser, dokkinger og reparasjoner av alle skipstyper.
Da anbudet for bygging ble lagt ut, var pris vektet 100 prosent. Det gjør oppdraget til et rent eksportoppdrag, slik Strønen ser det, selv om anbudsprosessen ennå ikke er sluttført.
– På selv byggingen er norske verft konkurransedyktige med utlandet. Men vi er, som vi bør være, underlagt strenge krav til HMS, tarifflønn, tarifflønn pluss kost og losji til innleide arbeidskraft fra utlandet og har en rekke særegne, norske kostnader. Dette har ikke utenlandske konkurrenter. Da taper vi, og vi taper på grunn av norsk politikk, sier Strønen.
Gjentatte eksempler
Etter Vestfjorden-eksempelet var Norske Skipsverft i møte med næringsministeren for å forklare problemet, i håp om at situasjonen skulle bedres.
De få millionene som en statlig avdeling som eksempelvis Statens vegvesen sparer på å velge utenlandsk verft, vil etter Strønens mening gå tapt når man tar lavere sysselsetting, lavere skatteinngang og lavere aktivitet ved norske verft med i regnestykket.
Til tross for møtet med departementet, kom det nylig nok et tilbakeslag for verftsnæringen. Ferjeavdelingen la ut anbud på bygging nye ferjer på strekningen Lavik-Oppedal på Vestlandet – tilrettelagt for fremtidig, autonom drift.
Igjen er pris vektet altfor høyt til at norske verft kan være med i konkurransen.
– Uforståelig, sier Strønen.
Enkel løsning
– Løsningen er fryktelig enkel. Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det er lov å avgrense anbudsprosessen til land innenfor EØS-området. Det er lov å vektlegge kompetanse og kvalitet. Det er lov å sette krav om skikkelige HMS-regimer, bruk av lærlinger med mer. Da beholder vi verdiskapingen i Norge. Vektes pris mer enn 50 prosent, sliter vi, sier Strønen.
Den neste etappen i grønn omstilling på passasjertrafikk langs kysten vil gå på hurtigbåter, med batteri, hydrogen og ammoniakk som energibærere.
– Skal vi igjen oppleve at disse byggeoppdragene sendes utenlands på grunn av norsk anbudspolitikk, til tross for at konseptene er utviklet av norske aktører i verdensklasse. Vi forventer lovlig avgrensning til EØS-området, sier Strønen.
Statssekretær Halvard Ingebrigtsen i nærings- og fiskeridepartementet sier dette om frustrasjonen i verftsnæringen:
–Regjeringen har igangsatt en ekstern utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet når det kommer til å innarbeide ulike krav og kriterier som HMS og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser av skip. Utredningen gjennomføres av Menon og Arntzen de Besche og vil være klar i januar. Offentlige kontrakter har ofte svært ambisiøse krav til miljø. Vi opplever at norske verft ligger langt fremme når det kommer til bygging av grønne skip, og at de er godt posisjonert for å konkurrere om slike kontrakter.
Garantiordning
En annen side av rammevilkårene handler om kapital. Norske Skipsverft har spilt inn forslag om en forskuddsgarantiordning for verftene, administrert gjennom Eksfin. Dette vil gi bedre likviditet, økt ordreinngang, høyere sysselsetting og større verdiskaping i verftsnæringen.
– Med en slik ordning på plass kan vi ta på oss oppdrag vi ellers ikke har mulighet til. Her har vi hatt god dialog med departementet, men nå haster det. Regjeringen Støre har fått bra med tid. Vi forventer at de begynner å levere. Vi krever handling, sier Strønen.
Stassekretær Ingebrigtsen kan ikke gi noen garantier om garantiordning.
– Per nå tilbys ikke lenger forskuddsgarantier av private markedsaktører. Dette er aktører som forsikringsselskap, forretningsbanker og sparebanker som både kjenner næringen godt og er spesialiserte på å vurdere risiko i prosjekter og investeringer. Vi har de siste månedene hatt en aktiv dialog med næringen om forslaget til en ny, markedsmessig forskuddsgarantiordning. Det er fortsatt flere momenter som vurderes, blant annet knyttet til hvorvidt og hvordan en kan sikre markedsmessig prising og at private aktører tar deler av risikoen. Dette må avklares før vi kan ta endelig stilling til eventuell ny ordning,
