Miljøforkjemper Oddekalv ønsker en helt annen type kjernekraft

– Jeg er ikke så redd nyere og mindre anlegg med nye teknologier

Ordene kommer, kanskje overraskende for noen, fra Ruben Oddekalv. Oddekalv er leder i Norges Miljøvernforbund, og er ifølge ham selv vant til å «høres ut som en sur gammel gubbe».

Ned med vind, og nedover i dypet

Kystens Næringsliv har spurt «miljø-Ruben» om renessansen for kjernekraft i det offentlige ordskiftet.

– Om det er fremtidens drivmiddel? Det vet vi jo egentlig ikke enda, men det blir ikke alene i alle fall.

Alene eller ei, det er én ung kraftindustri miljølederen håper å slippe å se i det regnestykket.

– Vindindustri er helt feil løsning, både på land og til havs når det snakkes om energiproduksjon i Norge.

Han råder til å ha is i magen og blikket på vannkraft – «den kan vi oppgradere til mellom 15 og 30 prosent uten store inngrep» – og huske at kjernekraft i ny drakt ikke er veldig moden teknologi på skip. Ennå.

– Klart det er skummelt å tenke på atomdrevne fartøy opp og ned langs kysten. Men jeg vet ennå for lite om det, og kan ikke gi et faglig svar. Jeg føler bare at vi hopper lenger enn vi bør.

Trenger vi julepynten?

Selv skulle han gjerne sett at vi nedjusterte det totale forbruker i verden. «Trenger vi egentlig konteinerskip med julepynt over Atlanterhavet», funderer han. Oddekalv har tro på at vi egentlig har litt tid til å finne gode teknologiske løsninger

– I alle fall i norsk målestokk. I dag produserer vi mer enn vi forbruker.

Professor reagerer på at Norge ikke vil vurdere kjernekraft verdt ti-gangen av olje og gass

Les mer

Oddekalv ønsker samtidig at vi sakker tempoet litt på forbruket. Det samme gjelder på vyene rundt thorium.

– Vi må huske at om kraftverkene virker, så er det mye gruvedrift som skal vil i forkant. Om du trodde at Engebø-deponiet var en stor sak …

Det er ikke fordi Oddekalv selv bor på vestlandet at han ønsker å bremse litt langs kysten, men fordi han mener vi har langt bedre alternativ å dra veksler på. Som for eksempel vannkraft og varme fra avgrunnen.

– Ikke på vestlandet. Kan hende atomkraft kan bli viktig andre steder, der teknologien og ressursene ikke strekker til. Det vi må utnytte er geotermisk strømproduksjon.

Geotermisk energi

– Hva er det?

– I Norge har vi masse grunn geotermisk boring til varmeveksling. Det vi mangler er dyp geotermisk energi.

Der varmevekslerne henter grunnvarme fra brønner på ned til 200 meter, kan det samtidig hentes varme fra dybder mellom 300 og 15.000 meter under bakkeplan. I teorien, og ifølge Sintef, kan det på denne måten hentes 50.000 ganger så mye energi som alle gass- og oljeressurser på kloden. Spørsmålet er om det kan realiseres i større omfang.

Spår ny strømkrise som kan ramme norske kystbedrifter

Les mer

– Geotermisk energi og atomkraft er litt likt, egentlig.

Oddekalv forteller at begge typer kraftproduksjon gjør bruk av høy varme, damp og turbiner.

Det er teknologien som i første rekke hindrer utnyttelsen av det Sintef kaller «ren, stabil og utømmelig energikilde som er uavhengig vær og vind». De enorme avstandene og dybdene gjør at det så langt kun er mulig å utnytte dyp geotermisk energi til strømproduksjon der de tektoniske platene i jordskorpen møtes.

– Hva stopper det på?

– I første omgang dybdene det opereres på. Det som må utvikles, er metoder som gjør det mulig å produsere energi på lavere temperatur, der man ikke trenger å gå så dypt ned i jordskorpen.

Kunnskap fra olje

Oddekalv tror at vi mer eller mindre uten opphold kan og bør hente kompetanse og know-how fra oljesektoren. Som med atomkraft og vindkraft er vi kanskje ikke først på ballen.

– Vi er havnet i bakleksen, og må benytte anledningen og kunnskapen når vi likevel skal bort fra fossil energi. Skal oljearbeiderne ha jobb også i fremtiden, må vi begynne nå.

Sintef har imidlertid forsket på geotermisk energi i mange år, og Sintef- forsker Hieu Nguyen Hoang har stor tro på potensialet. Instituttet har gjennom et tverrfaglig prosjekt, der også Equinor er involvert, utviklet brønnteknologi som skal tåle ekstreme temperaturer.

Svært lønnsom strømproduksjon på oljekraftverk

Les mer

– For hver kilometer man beveger seg innover mot jordas kjerne stiger temperaturen. I den innerste del av kjernen når den 5.000 grader celsius, sier han på instituttets hjemmeside.

Prosjektet, som bærer navnet HotCase, drar ganske riktig veksler på boreteknologi som er velkjent i Equinor – og som samtidig kan gi fortgang i teknologien rundt trygg CO₂-lagring.

– Slik lagring krever at reservoaret er helt tett også i framtida. Ingenting kan lekke ut. Kunnskapen som blir til i HotCase vil derfor bli viktig når verden for alvor kommer i gang med CCS. Det vet vi er helt nødvendig for å nå klimamålene, sier Hoang.

Kjøles langsomt ned

Oddekalv peker samtidig mot Island, der undergrunnsvarme lenge har hatt gode kår, og sikrer 60 prosent av innbyggerne energi og varme fra jordens indre.

– Geotermisk energi unyttes i dag på Island, og det er lite som tilsier at ikke for eksempel ikke kan utnytte brønner i Nordsjøen som ligger på 190 grader. Men da må teknologien investeres i og utvikles.

Har kartlagt omsetning og sysselsetting innenfor fornybar energi i Norge

Les mer

Oddekalv slår samtidig et slag for mer kortreist energi.

– Når vi kan bore og finne varme offshore er det ingenting som hindrer oss i å bore på land, og nærmere der energien trengs. Tvert imot.

Selv om teknologien og ressursutnyttelsen omtales som «fornybar», vil denne typen brønner langsomt kjøles ned. For eksisterende anlegg er det vanlig å la brønnene bygge opp ny overskuddsvarme imellom 10 og 15 år etter 30 års drift.