17 aktører kjemper om å bygge ut Norges to første havvindparker

– Ørsted er verdens største havvind-utvikler og har med seg masse erfaring og kompetanse. Vi som kraftselskap har god forståelse for de norske forholdene, for kraftmarked, nett og rammebetingelser. Og Fred. Olsen Seawind har med seg en lang historie med maritime operasjoner, og har også mye havvindkompetanse.

Katarina Kloster, prosjektutvikler for havvind i Hafslund, forteller til Europower hvordan det dansk-norske Blåvinge-konsortiet jobber for å forberede seg til konkurransen om å få bygge havvind på norsk sokkel. De tre selskapene har inngått et langsiktig samarbeid om å bygge ut havvind i Norge.

– Vi jobber tett og integrert. Vi har team-medlemmer fra alle parter involvert i alle arbeidsstrømmer, og kompetanser som utfyller hverandre. Det er en styrke, sier Kloster.

Hafslund og Blåvinge-konsortiet er ikke alene om å forberede seg til konkurranse. Alle de største norske kraftselskapene er med i ulike konsortier som posisjonerer seg for å søke om lisens.

Utlysning av områder neste år

I løpet av første kvartal neste år skal regjeringen lyse ut de første havvindområdene på norsk sokkel. I løpet av neste sommeren får vi svar på hvilke aktører som får bygge ut havvind på Utsira Nord (1500 MW) utenfor Karmøy og første fase av Sørlige Nordsjø II (1500 MW) langt ute i havet mot Danmark.

Hele 17 konstellasjoner med godt over 30 ulike selskaper fra inn og utland har signalisert interesse for å bygge ut i ett eller begge områdene. Det ligger i kortene at mange av dem nå bruker mye tid og penger på å posisjonere seg til en lisens de ikke kommer til å få, i hvert fall ikke i første omgang.

Til sammen er det snakk om 4-5 felt i de to åpnede havområdene som skal tildeles. Neste utlysningsrunde er foreløpig ikke planlagt før i 2025.

Nå venter havvind-aktører i inn og utland på en rekke avklaringer de trenger før de søker. Vi har snakket med noen av dem om hva de er mest opptatt av akkurat nå.

Konkurranse og tildelingskriterier

Tildeling av havvind-areal skal foregå gjennom auksjon, har regjeringen bestemt. Det er også den vanligste tildelingsformen andre steder i Europa. I forslag til endringer i havenergiloven kommer det likevel fram at regjeringen vil gi seg selv ganske fritt spillerom når det kommer til hvordan ulike havvindområder skal tildeles i framtiden.

Lisenser på Utsira Nord skal tildeles etter kvalitative kriterier, har regjeringen bestemt. Årsaken er at flytende vindkraft fortsatt er en umoden teknologi som enda ikke er lønnsom.

Nylig har regjeringen åpnet for å bruke en viss grad av kvalitative kriterier også i konkurransen om Sørlige Nordsjø II.

Selskapene venter nå på avklaring både for hvordan den spesifikke auksjonsmodellen for Sørlige Nordsjø II blir, og hva slags kvalitative kriterier regjeringen vil legge til grunn både for prekvalifisering og tildeling av de to havområdene.

– Vi venter på kriteriene og detaljer i hva myndighetene vil vektlegge når de vurderer de ulike søknadene. Vi trenger å forstå premissene rundt konkurransen, sier Sebastian Bringsværd, leder for forretningsutvikling i Aker Offshore Wind. AOW er med i to ulike konsortium med Statkraft, britiske BP og Ocean Wind. Sistnevnte er et samarbeid mellom Engie og EDPR (se faktaboks).

– Vi tror det er klokt å bruke stor grad av kvalitative kriterier i den første fasen. Det er en ny bransje som skal skapes, og da er det kanskje viktigere å sikre at dette skjer på bestemte måter enn først og fremst å gjøre det til en ensidig konkurranse om hvem som kan bygge aller billigst, sier Jan Soppeland, direktør for Kommunikasjon og samfunnskontakt i Norske Shell, som også er talsperson for konsortiet med Lyse og Eviny.

Hafslund støtter også bruk av kvalitative kriterier på Sørlige Nordsjø II.

– Det er viktig å ha tildelingskriterier som ikke bare vektlegger pris, men som utvikler leverandørindustri, sikrer god prosjektgjennomføring og som ivaretar bærekraft og sameksistens. På denne måten får vi best mulig prosjekter og en god start for havvind i Norge. På denne måten får også storsamfunnet tillit til at dette er riktig å gjøre, sier Kloster.

Teknisk innsikt, stor lommebok og HMS

Noen kriterier er allerede kjent. I forslag til endringer i havenergiloven er det nevnt krav til teknisk kompetanse, finansiell styrke og at aktørene bør innfri relevante HMS-krav. Bærekraft nevnes ellers hyppig av bransjen som et aktuelt kriterium.

Det de fleste norske aktørene er aller mest opptatt av, er imidlertid at kriteriene regjeringen velger sørger for oppdrag til norske leverandører i de kommende havvind-prosjektene.

Åslaug Haga i Norwea har uttalt at havvindsatsingen vil miste sin legitimitet dersom ikke norske leverandører sikres oppdrag på norsk sokkel.

Utfordringen er at EUs konkurranseregelverk setter en effektiv brems for å favorisere industri i eget land på bekostning av utenlandske leverandører. Hvordan regjeringen velger å løse det, er derfor interessant.

– Vi tror det er lurt å ha fokus på dette i etableringsfasen. Det kan være bra å forvente at en andel av leveransene skal komme fra norske leverandører, uten å bli veldig spesifikk. Så kan vi alle møtes i en sunn konkurranse med andre lands industrier når vår havvindindustri er oppe og går. Jeg er trygg på at norske myndigheter finner en god balansegang her, sier Soppeland.

Rammebetingelser

Havvind er nytt for Norge og det er enighet om at i hvert fall flytende vindkraft på Utsira Nord trenger offentlig støtte i starten. Kanskje også Sørlige Nordsjø II. Bransjen venter på endelig beslutning for hvor mye, hvor lenge og ikke minst hvordan den norske støtten innrettes.

– Flytende havvind er så nytt i stor skala at en trenger noen runder for å få etablert hva det egentlig koster. Det vet vi ikke før vi har fått noen år på å utvikle konseptene som skal bygges og driftes, sier Soppeland i Shell.

Differansekontrakter (CFD) er den vanligste støtteformen for havvind på kontinentet og høyaktuelt å bruke også i Norge. Men kontraktene kan skrus til på mange ulike måter. En fersk rapport fra Menon utarbeidet på oppdrag fra Norwea anbefaler såkalt tosidige differansekontrakter. Da garanterer staten en fastpris på kraften og betaler mellomlegget mellom prisen i markedet og den avtalte prisen dersom markedsprisen er lavere enn avtalt pris. Dersom markedsprisen er høyere, betaler eierne til staten.

Et alternativ er investeringsstøtte gjennom Enova.

– Vi støtter CFD-kontrakter, men uavhengig av type støtteregime er det viktig å få klarhet i rammebetingelsene før budrunden. Så skal vi være tilpasningsdyktige til det regjeringen lander på til slutt, sier Kloster i Hafslund.

Havvind-skatt

Da statsministeren i mai lanserte målet om 30 GW havvind i 2040, kom det samtidig fram at regjeringen vil utrede grunnrenteskatt på havvind. Regjeringens skatteforslag for vind- og vannkraft i neste års statsbudsjett ble en vekker for bransjen.

– Flytende havvind er så nytt og må skje i så stor skala at en trenger noen runder med utbygginger for å få ned kostnadene slik at bransjen kan stå helt på egne bein. Men derfra og ut tror vi dette blir en lønnsom industri både for utbyggere og samfunnet, sier Soppeland i Shell.

– Når er det riktig å innføre skatt på havvind?

– Det bør være i en situasjon der du har ekstraordinær fortjeneste over tid basert på at du får lov til å bruke fellesskapets ressurser, sier Soppeland.

– Hvis man skal innføre grunnrenteskatt på havvind må det gjøres i starten av et prosjekt og ikke midt i løpet. Det må gjøres på en balansert måte som ikke ødelegger investeringsviljen og appetitten i det markedet man ønsker å bygge, sier Bringsværd i Aker Offshore Wind.

Havnett – radial og fleksibilitet

Regjeringen har bestemt at den første runden med utbygginger på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kun skal sende strømmen til fastlandet via radial. Hvor og hvordan strømmen skal føres i land, hvem som skal bygge, eie og drifte kablene er noen av mange avklaringer utviklere venter på.

Og, ikke minst, skal sjøkablene utformes slik at andre kan koble seg på senere? Sørlige Nordsjø II for eksempel ligger nær Ekofisk-feltet, og kan bidra til å elektrifisere driften på et senere tidspunkt.

– Departementet må først bestemme hvordan man vil bruke kraften fra Utsira-feltet. Nettet på land kan bare ta i mot cirka 500 MW og feltet er planlagt for 1500 MW. Kabel til England er politisk utelukket, og man har derfor ingen løsning for store deler av den planlagte produksjonskapasiteten, sier styreleder Karsten Aubert i Daiymo, som står bak Kvitebjørn Havvind som vil søke lisens på Utsira Nord.

Statnett har fått arkitektoppgaven for et framtidig havnett og leder arbeidsgruppe 3 i Samarbeidsforum for havvind som diskuterer utviklingen av nett til havs. Der er en rekke selskap involvert. Statnett har dog en selvstendig innstilling til OED for hvordan de mener nettet bør utformes.

– Vi mener det må finnes løsninger som ivaretar hensynet til økonomi. Det har vært en diskusjon om man skal forberede radialene til å kunne bli hybrid i framtiden, og det har en kostnad. Alle disse tingene skal vurderes opp mot hverandre, sier Soppeland.

– Hvis det skal være en fleksibel løsning der annet forbruk eller produksjon kan knytte seg til senere, må man være oppmerksom på at en mer kompleks nettløsning kan få konsekvenser for fremdrift og kostnader. Da må det tas noen nye beslutninger om hvordan det kan se ut, og det vil ta tid, sier Kloster.

Inndeling av havområdene

OED har lagt opp til at første fase av Sørlige Nordsjø II (1500 MW) lyses ut som ett felt. For Utsira Nord har departementet tidligere skissert to alternative inndelinger på henholdsvis fire utlysningsområder (2 x 500 og 2 x 250) eller tre områder (2 x 600 og 1 x 300 MW).

En høringsrunde viste stort sprik i hva ulike havvindaktører ønsker seg. Blåvinge-konsortiet, med Fred. Olsen Seawind, Hafslund og den danske havvindgiganten Ørsted, ønsker seg fire like store utbyggingsområder, hver på 375 MW. Andre mener det blir for smått. Equinor, Statkraft og Norsk Havvind er blant de som heller ha færre og større områder. Det er også Shell, Lyse og Eviny enige i.

– Innen flytende vindkraft, der utvikling spiller en stor rolle, er hovedutfordringen å få til reell kommersiell drift. Hovedmålet må være å komme nærmest mulig uten subsidier, derfor har vi pekt på at en bør prioritere kommersielle størrelser på Utsira Nord. Vi tror tre områder på 500 MW er veien å gå, sier Jan Soppeland i Shell.

Ser ut over Norge

Selv om mange av selskapene ikke vil få en lisens i første omgang, er det ikke gitt at innsatsen er bortkastet. Flere har allerede rettet blikket mot havvindprosjekter i utlandet og er i ferd med å posisjonere seg for andre markeder ut over det norske.

Hafslund er et av dem. Sammen med Cloudberry satser de på havvind i Sverige, og håper å ha 18-20 havvindturbiner i Sveriges største innsjø Vänern innen 2025.

– Vi har et langsiktig mål om å være en industriell aktør innen havvind, sier Kloster i Hafslund.