Regjeringen lot setningen om «...ikke grunnrenteskatt på havvind nå» henge i luften da Sørlige Nordsjø-modellen ble lagt ut på høring. 16. desember sendte regjeringen ut et annet varslet høringsforslag. Dette gjelder grunnrente for vindkraft på land.

Havvind er så langt ikke nevnt i utvalgets utkast.

Et skifte i tankesett

Kystens Næringsliv har spurt havvindanalytiker Even Winje i Menon om en mulig grunnrente også på havvind både kan ramme og fungere i næringen.

– Det er jo et skifte fra å tenke stedsbunden grunnrenteskatt til å omfatte all ressursutnyttelse.

Even Winje er havvindanalytiker i analyseselskapet Menon. Foto: Jannicke Nilsen

I skatteutvalgets rapport ble nemlig også fiskeri trukket frem som en potensiell inntektskilde for staten. I rapporten skriver utvalget blant annet at «utviklingen i fiskerinæringen de siste årene har gått i retning av færre fiskere og færre fartøy. Det har ført til økt lønnsomhet».

Winje minner om at det så langt ikke er lagt opp til at det bør gjelde for havbasert vindkraft. Dreiningen gir imidlertid uro, mener han.

– Akkurat nå skaper det mer usikkerhet i bransjen. Det pågår også en diskusjon for hvordan det vil påvirke eksisterende anlegg på land. Her mener bransjen at det bør komme en overgangsordning for eksisterende anlegg.

Arvid Nesse er leder for Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Sverre Meling, Maritimt Forum

Vil ha levelige vilkår

Bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind har 370 medlemmer og er Norges største paraplyorganisasjon innen havvind. Målsetningen deres er å bidra til å utvikle en sterk norsk verdikjede som kan ta posisjoner innenfor havvind over hele verden.

Daglig leder Arvid Nesse mener myndighetene gjennom sin skatte- og avgiftspolitikk må bidra til levelige rammevilkår for næringen.

- I utvalgets utredning som ble lagt fram påpeker de at det med dagens kostnader og kraftpriser ikke forventes grunnrente over tid fra havvindnæringen. Vi har en forventning om at myndighetene etablerer rammevilkår som gjør det mulig å investere i ny strømproduksjon med havvind i Norge. På den måten bygger vi også en sterk norsk eksportindustri., sier Nesse

I skatteutvalgets konklusjon heter det blant annet at «grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme».

Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, men leverte samtidig signal om at de ikke forventet noen ekstraordinær inntekt fra havvind enn så lenge, sier Winje.

Samtidig som den etablerte vindkraftindustrien på land er travelt opptatt med høringsinnspill til forslaget, er det derfor avventende stemning i havvindsektoren.

Planlagte felt for havturbiner. Foto: Kay-Åge Strøm Grøtan

Virkemiddeldesign avgjør

Olje- og energidepartementet signaliserte tidligere i desember at hvis havvindnæringen skulle hjelpes i gang med statsstøtte «er departementets forslag at dette gjøres gjennom en tosidig differansekontrakt. Statens støtte gjennom differansekontraktene vil avgrenses gjennom et øvre tak».

– Akkurat dét er et viktig perspektiv i havvind, at virkemiddeldesignet for støtten vil spille inn, sier Winje.

Han tror ikke at grunnrenteskatt vil bli et moment hvis en slik ordning trer i kraft.

– Den har en ordning i seg som gjør at ekstraordinære inntekter ved for eksempel høye markedspriser uansett tilfaller staten.

Næringen har tidligere signalisert at den er positiv til en nøytral beskatning.

– Tilsvarende kontantstrømskatten for vannkraft, med fradragsføring for nye investeringer. Da gir man fra seg litt av overskuddet, men får avskrevet kostnader. Du får på en måte påtvunget en medier i prosjektet, sier Winje.

Vannkraftindustrien fikk i 2021 gjennomslag for nettopp å avvikle grunnrenteskatten til fordel for en kontantstrømsbeskatning. Nå vil regjeringens utvalg skjerpe inn igjen for vannkraft, slik at kraftverk over 1,5 megawatt må betale grunnrenteskatt.

Striden rundt beskatningen av vindkraft på land ligger mye i at det vil gjelde for eksisterende anlegg.

– Da blir man skattet halvveis ut i levetiden. Det er derfor man ønsker overgangsordninger, sier Winje.