– Vi visste at vi tok et djervt og modig steg. Samtidig var det vanskelig å forutse det som har skjedd nå.

Det sier Ronny Haufe, som føler på det mange gründere og oppstarter opplever i en internasjonal krisetid:

– Det er ganske tungt å stå relativt alene og bære risiko i et avventende marked.

Ronny Haufe er administrerende direktør i CCB Energy og datterselskapet H2 Production. Foto: CCB

Haufe er administrerende direktør i CCB Energy og datterselskapet H2 Production. Sammen med teknologileverandøren ZEG Power står H2 Production foran oppstart av et FoAK – First of A Kind – pilotprosjekt for å gjøre hydrogen fra naturgass langt grønnere enn det som forventes av såkalt blått hydrogen.

Viktig for Norge

– Det er utrolig viktig for Norge. Det at vi kan fange mesteparten av «minuset» ved gassressursene vil være viktig i en lang horisont.

Ved å skille og lagre CO2 tidlig i prosessen kan hydrogenet bli både klimavennlig og rimeligere enn hydrogen produsert med ressurs- og kostnadskrevende elektrolyse.

Nå bremser, kanskje ironisk nok, høye gasspriser lønnsomheten i prosjektet, der H2 Production har rolle som kunde og prosjektpartner. Kostnaden for optimaliseringsfasen i pilotprosjektet har økt fra 1,5 til hele 15 millioner kroner. Haufe har derfor i et innspill til Olje- og energidepartementet bedt om møte for å diskutere tiltak.

– Jeg ønsker å vekke oppmerksomhet rundt tidligaktører og har et ønske om å nå frem med budskapet om at vi vanskelig kan bære hele byrden med å bygge opp et marked som det offentlige har skapt høye forventninger til.

Haufe sikter til rekordhøye priser på både elektrisitet og gass.

– Ingen kunne forutse verken energikrise eller krig i Ukraina. Dette gjelder selvfølgelig alle, men det er en ekstra dimensjon i dette prosjektet.

CCB Energy Park i Øygarden kommune utenfor Bergen. Her starter H2 Production og ZEG Power et pilotprosjekt for klimavennlig hydrogen fra naturgass. Foto: CCB

Ekstraordinær situasjon

Pilotprosjektet på CCB Energy Park på Kollsnes i Øygarden kommune utenfor Bergen skal etter planen ha oppstart allerede i løpet av første halvdel av 2023. Området er aktuelt for flere slike anlegg, og ikke bare fordi Bergen havn flytter dit i 2026.

Vegg i vegg ligger nemlig Northern Lights-prosjektet, med store planer for karbonfangst og -lagring.

– For oss er det ikke i storskala i denne omgang, men først og fremst for å bevise teknologien, å vise at det går an å fange og lagre CO2 samtidig som en henter ut hydrogen fra naturgass, sier Haufe om H2 Production og ZEGs planer.

Arild Selvig i ZEG Power har stor tro på å gjøre naturgass spiselig for en verden som står midt i det grønne skiftet.

Arild Selvig er administrerende direktør i ZEG Power, Foto: ZEG Power

– Vi kan utnytte naturgassen som Norge har mye av, og som vi uansett vil sende ut av landet og ned til et Europa med et energiunderskudd i uoverskuelig fremtid. Forskjellen er at vi kan bidra til energimiksen på en måte som bidrar til energiomstillingen. Security and sustainability på samme tid, sier Selvig til Kystens Næringsliv.

Det er med andre ord et potensielt viktig teknologiskifte samarbeidspartnerne nå skal teste ut. Haufe understreker at både CCB Energy og Zeg Energy har tatt «betydelig risiko» for å trekke Norge i forkant av en teknologiutvikling som kan sikre viktig og miljøvennlig energi.

– Med bakgrunn i de eskalerende og uforutsigbare energiprisene som vi opplever nå befinner CCB Energy og ZEG seg i en ekstraordinær situasjon med betydelig kommersiell risiko utenfor pilotprosjektets kontroll. Konkret har budsjettposten for energi på NOK 1,5 millioner økt 5 til 10 ganger til cirka 7,5 til 15 millioner kroner i Enova-perioden [optimaliseringsperioden, red.anm.], avhengig av hvilken pris på gass og elektrisitet en antar, skriver Haufe i et brev til Olje- og energidepartementet.

Brevet er underskrevet av ham selv og Arild Selvig i ZEG Power.

Ikke svar fra departementet

– Denne økonomiske risikoen er nå svært krevende for oss som små, men framoverlente miljøer, og det vil være derfor nyttig for oss med et møte med statsråden for å diskutere våre utfordringer med prosjektet, skriver han videre.

Så langt er det ikke kommet noe departementssvar, men Haufe forteller til Kystens Næringsliv at han håper at oppmerksomheten i media kan være en døråpner.

– Hadde vi vært en stor, veletablert aktør hadde vi kanskje fått den dialogen. Vi må uansett få anledning til å komme til bordet, og representere de små og mellomstore aktørene.

Haufe står nemlig i litt av en hønen eller egget-situasjon. Samtidig som han opplever at markedet stiller seg avventende til ny teknologi, er hydrogenprosjektet avhengig av et reelt kundegrunnlag for å kunne skaleres videre opp.

– Hydrogen som forbruksvare er nytt i Norge, og det må bygges opp et marked og en infrastruktur. Veldig mange sitter på gjerdet og ønsker å se hva sluttprisen blir.

Samtidig opplever han et marked og brukere av hydrogen som finner det mer "økonomisk behagelig" å fortsette med fossile løsninger, sier Haufe.

Beslutninger kan bli utsatt

Haufe forteller at H2 Production har hatt god dialog med blant andre Wärtsilä og andre sluttbrukere som venter på at Enova-støttede pilotprosjekter skal levere troverdige løsninger. Den delen av prosjektet skal i utgangspunktet strekke seg over seks til ni måneder.

Gassanlegget på Kollsnes i dag. Her kommer gass fra Trollfeltet i land. Foto: Eivind Senneset

– Vi er glade for støtten fra Enova, men underveis har premissene endret seg. Fremover skal det hos oss og hos brukere vurderes og besluttes investering i maskiner og fartøy, og klarer ikke vi og andre tidligprosjekter å levere det, kan det være at beslutninger blir utsatt.

Det betyr i klartekst at planene om videre oppskalering og reduksjon i produksjonskostnader kan bli skadelidende. Det kan altså få videre konsekvenser, mener Haufe.

Subsidier og differansekontrakter

– Hvordan tenker du at myndighetene kan bidra?

– Myndighetene har tidligere gitt støtte eller avgiftsfritak ved introduksjon og utvikling av ny teknologi. Vi skal også konkurrere mot en fossilsektor som har nytt godt av subsidier. Et annet eksempel er el-bilene, som fikk god drahjelp i den første fasen. Denne blir nå faset ut, men har vært en suksess.

En annen mulighet ligger i differansekontrakter for direkte å stimulere markedssituasjonen, i tillegg til muligheten for at EU innfører importavgift på produkter som har hatt CO2-utslipp under produksjon. På spørsmål om prosjektet står i umiddelbar fare for å legges på is, svarer Haufe avkreftende.

– Vi skal som prosjekteier gjøre alt vi kan rundt piloten, men synes det er leit at det skal gi en ekstra byrde på tidligaktører.