Hun er oppvokst i farens fiskebåt i kystkommunen Karmøy, som vil få havvindparken Utsira Nord vest i havet. For Marianne Sol har kampen mot vindkraft blitt en viktig del av hverdagen.

– Motstanden er stor blant mange lokalt. Tusenvis har engasjert seg i Facebook-gruppen «Nei til havvind ved Utsira, Bokn og Karmøy». Vi har arrangert debattmøter der vi vil få frem alle sider av saken, og vi kjemper med saklige argumenter, sier Sol Levinsen.

– Men motstanderen er en vedtatt statlig satsing og en industri der det er hinsides med penger involvert. Maktbalansen er mildt sagt ujevn. Vi kjemper Davids kamp mot Goliat.

Etterlyser utredning

Sol Levinsen sitter i kommunestyret på Karmøy for Rødt. Hun meldte seg i 2021 ut av SV i protest mot partiets standpunkt i havvindsaken.

Marianne Sol Levinsen kjemper mot havvind med ord og argumenter. Foto: Privat

– Etter mitt syn er det utrolig at staten kan åpne for havvindkonsesjoner uten å ha gjort grundige konsekvensutredninger på forhånd. Nå skal man gjøre dette litt etter hvert. Havvindutbyggingen vil skje midt i vårt viktigste matfat, og vi vet nok om konsekvensene til å kunne si at dette kommer i konflikt med fiskeri og annen aktivitet, mener Sol Levinsen.

I tillegg til fiskeri peker hun på blant annet på Utsiras unike posisjon i forhold til fugleliv, samt påvirkningen på det marine økosystemet i havvindområder generelt.

Regjeringen mener at utredningsløpet som er lagt vil være godt nok.

– Vi har et samarbeidsforum for havvind med tre undergrupper, en av dem jobber med sameksistens, og når vet vi at de jobber godt i den gruppen så er det en betydningsfull tilbakemelding som viser at vi tar spørsmålet om sameksistens i forhold til fiskeri, miljø og naturmangfold på en god måte, har olje- og energiminister Terje Aasland uttalt.

– Går i minus

Mens regjeringen og leverandørindustrien vektlegger tusenvis av nye arbeidsplasser og stor verdiskaping i forbindelse med havvind, mener Marianne Sol Levinsen at utbyggingene vil true eksisterende arbeidsplasser.

Hun stiller seg også tvilende til hvor grønn satsingen vil være når man tar med flere faktorer enn bare energiproduksjonen.

Marianne Sol Levinsen er også leder i Miljøvernforbundet Haugalandet. Foto: Privat

– Hvor mye CO2 kommer det til å gå med under produksjonen av alle komponenter? Vi må også ta med at havvinden er kraftig subsidiert. Equinor fikk 2,3 milliarder kroner i støtte for å bygge ut Hywind Tampen. I tillegg kommer skattefordeler. Dette er ulønnsomt, mener Sol Levinsen.

Hun frykter at arbeidsplasser innenfor fiskeri, turisme og annen havrelatert virksomhet vil bidra til å sette et ytterligere minus i havvindregnestykket.

Terje Aasland har et diametralt motsatt syn på saken. Han viser til en analyse fra Sintef som skisserer at det er behov for investeringer på 1.000 milliarder kroner om man skal nå regjeringens målsetning om 30 GW produksjonskapasitet i 2040.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Fartein Rudjord

Tar vi med det europeiske markedet i tillegg, kan det være snakk om 10.000 milliarder kroner.

– Havvind er et kinderegg. Satsingen gir mer fornybar energi, kutter i klimautslipp og legger til rette for nye industrielle muligheter for leverandørindustrien, mener Aasland.

Forbruksproblemer

Et annet ankepunkt fra motstandernes side er forholdet mellom strømmen fra havvind og behovet for strøm til folk og næringsliv. Havvindmøller produserer energi når det blåser. Er etterspørselen tilsvarende lav, presses prisen ned.

I perioder med stor etterspørsel og liten strømproduksjon fra havvind, trenger man såkalt balansekraft for å jevne ut svingningene. Norge har vannkraft, men her er kapasiteten nær bristepunktet.

Mangel på vannkraft nok til å balansere svingningene i havvindproduksjonen kan bli en utfordring. Foto: Å Energi

Både NVE, Statnett og Olje- og energidepartementet har uttrykt bekymring for det de kaller «en effektutfordring» som vil vokse seg stadig større i takt med en økning i uregulerbar kraftproduksjon som havvind.

– Vi vil ikke ha nok balansekraft. Dermed blir hele havvindutbyggingen ulønnsom og unødvendig. Og dette ulønnsomme og unødvendige skjer på bekostning av tradisjonelle arbeidsplasser, med stor påvirkning på omgivelsene i tillegg, mener Sol Levinsen.

Andre aktører er mer optimistiske med hensyn til lønnsomheten i havvind enn det Sol Levinsen er. I en analyse fra Menon blir det trukket frem at havvind kan bli konkurransedyktig på pris tidlig på 2030-tallet, sett opp mot NVEs kraftmarkedsanalyser.