Det tror administrerende direktør Bengt-Olav Berntsen i trønderske HAF Power Solutions.

– Se bare krigen i Ukraina. Der har de adoptert et europeisk tankesett, og er langt mer selvgående enn russerne. Russland kjører fremdeles en tung toppstruktur der generalene tar alle beslutninger. Da går det fort med 100 mann.

Om det langt fra er like dramatisk i norsk industri, er vi uten tvil inne i en kritisk fase, mener Berntsen.

Et vestlig tankesett har vært nøkkel til suksess for de ukrainske styrkene. Det kan være en vekker i møtet med konkurranse fra for eksempel Asia. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP/NTB scanpix

Færre verft truer «den norske modellen»

Han tror det brenner et blått lys for den lille, men viktige kulturfordelen.

– I dag har vi en rekke skipsdesignere, men forholdsvis få verft igjen. Hvis samarbeidet over bordet innebærer at man må reise jorden rundt, legger det en naturlig demper på kreativiteten.

Styrken i Norge er nemlig tette bånd og høy tillit mellom mennesker. Det må dyrkes, mener Berntsen.

Torghatten Nord sin ferge "Malangen" under ombygging til hybrid drift. Foto: HAF Power Solutions

– Vi må være smartere, vi må samarbeide mer og være raske med å etablere grensesnitt. Få bort double engineering. Da har vi en faktisk sjanse.

Klyngesamarbeidet

Mange steder langs kysten har tette industrisamarbeid blitt med videre inn i næringsklynger, som gjerne har tatt både utvikling og markedstilganger flere steg videre. Nyvinninger har kanskje også med seg statlige støtteordninger som Innovasjon Norge med seg på laget.

Strenge regler regulerer imidlertid for subsidiering av næring.

– Nei, vi har ikke lov til å drive med det, kun støtte til nyskaping, sier Tore Alfheim, finansrådgiver for Vestland i Innovasjon Norge.

Han jobber tett med utviklingsprosjekter for marine næringer. Han er også en kystens mann, med sjømatnæringen som spesialfelt.

Tore Alfheim er finansrådgiver på Vestlandet i Innovasjon Norge. Foto: Ketil Svendsen

– Det er jo en risikokultur. Som en sa det – i landbruk blir du sent rik og sent fattig, i sjømat fort rik og fort fattig.

Et tålelig flatt hierarki og evnen til samarbeid, enten leverandører imellom, innad i klynger eller mellom ulike klynger, gjør at både sjømat og marine næringer tåler endringer godt. Også i et EU-system der eksempelvis spanske verft har fått aksept for til dels langt mer romslig finansieringsvilje fra myndighetene enn det norske verft blir til del.

– Samtidig er den norske leverandørindustrien vanskelig å kopiere og flinke til å svinge seg rundt, sier Alfheim.

Brunvoll som eksempel

Bengt-Olav Berntsen i HAF trekker frem industrieventyret til Brunvoll, som i dag er nær synonymt med baugthrustere.

– Det selskapet ville kanskje ikke eksistert slik vi kjenner det i dag uten at fiskebåtredere hadde ønsket seg propell i rør, sånn at båten kunne styre frem og tilbake uten å sette fast noten.

Brunvoll, som inntil da hadde produsert motorer og tradisjonelle propeller, evnet å snu seg rundt. Resultatet var gamechangeren baugthruster.

– Det ble deres topprodukt.

Teknologibedriften Brunvoll har lenge hatt en uttalt «Produksjon i Norge»-strateg, som har gitt selskapet både rasjonell produksjon og intern kompetanse. Samtidig har tankesettet sikret lokale bedrifter levedyktige kår.

Kystens Næringsliv har tidligere snakket med Brunvoll-sjefene Kåre Øyvind Vassdal og Knut Andresen. De forteller at de skulle ønske myndighetene tok notater på hvordan kystnæringene kan sikre seg og sine.

– Enkelte steder finnes det en erkjennelse om at maritim næring og verftsindustri er strategisk viktig for nasjonens interesse, sa Andresen da, med adresse til alle andre steder enn Norge.

Brunvoll sin suksess med thrustere trekkes frem som et eksempel på et norsk kysttankesett som kan møte konkurranse fra utlandet. Foto: Jørgen Eide/Brunvoll

Spanske verft har nemlig 15 til 20 prosent i statlig tax-lease-ordning, mens franske og italienske verft staten som garantist. I Kina og Sør-Korea er staten enda involvert. Nettopp lokal verdikjede og in house-produksjon er derfor viktig for thruster-kjempen.

– Lykkes du med produksjon selv, får du større andel av verdiskapingen, mener Berntsen.

Han har selv akkurat lagt bak seg et en fergehybridifisering, og skulle ha det som omtales som et suksessamarbeid relativt friskt i minne.

Med HAF som systemintegratorer ble Torghatten Nord sin «Malangen» bygget om til batteritung, hybrid drift på kjappe to måneder.

Sentralt stod norske løsninger, norske selskap og et fleksibelt, norsk verft i Fosen Yard. Elektroløsningene ble levert av Acel, batterier fra bergenske Corvus Energy, frekvensomformere fra stordabuene i The Switch, og automasjonssystemer fra Høglund Marine Automasjon i Tønsberg. Blant andre.

– Vi hadde signert at vi skulle bli ferdige 22. desember. Vi så at det gikk bra, så vi fremskyndet til 12. desember – og klarte det. Antall dager, spesielt i et retrofit-prosjekt, påvirker kostnadsbildet. Da må vi kunne snu oss rundt.

Snakker over bordet

Berntsen har en bestemt oppfatning av at det bor noe i den norske bedriftskulturen, i samarbeidsformene og i det lave detaljnivået i kontraktene som er unikt. Det kan være et slagkraftig konkurransefortrinn mot lavkostland.

– Vi snakker over bordet. Vi har høy kreativitet og kan løse oppgaver etter hvert som de kommer.

Berntsen trekker frem konkurrenter og lavkostutfordrere i Asia, og kanskje spesielt i Korea og Kina.

Bengt-Olav Berntsen er administrerende direktør i HAF Power Solutions. Foto: HAF Power Solutions

– I kulturer med mye hierarkisk tankesett er dette vanskelig. De kan ha gode rammevilkår, men lav endringsevne. Noen på toppen vet, mens andre utfører ordrene nedover i systemet. Tungrodd. På den annen side kan de øke kapasiteten ved å tilføre ressurser.

Det å snu seg raskt rundt og kutte tid snarere enn kvalitet er kanskje «typisk norsk leverandørindustri». Det er her norsk industri kan vinne på oppløpssiden.

Det krever kanskje bare enda bedre planlegging og logistikk, tror han.

Alfheim i Innovasjon Norge minner om at vår lange historie helt fra vikingene som ledende båtbyggere, opp- og nedturer i fiskeri, havbruk og oljenæring har tvunget bedriftene til å bli robuste og utviklingsorienterte.

– Da oljenedturen kom, ble det samtidig oppsving i sjømat. De etterlyste mer teknologi, og vi så deretter en forflytning i industrien.

Det er nettopp «de mange føttene» som gir stabilitet og fleksibilitet til å snu seg raskt mot andre fagfelt og næringer. Kunderådgiveren trekker frem pumpeleverandøren Framo, som for lengst har en fot både i subsea, sjømatnæringene og maritim sektor generelt.

– Det er de merkeligste ting vi ser. Som når noen har spisskompetanse på rensing av saltvann for å hindre uønskede avleiringer i oljeborehull, for deretter å bruke samme tilnærming til å hindre dødelighet i settefiskanlegg. Den type ting, sier Alfheim.

Mange utenlandske verft møte konkurransen fra Norge med bedre rammevilkår enn de norske verftene. Foto: TOMMY ELLINGSEN

Konkurranse fra myndigheter

Et kanskje enda mer konkurransevridende fortrinn er støtte fra myndighetene.

– Ved kinesiske verft trenger du bare å betale ti prosent ved signering av kontrakt, og 90 prosent ved overtakelse.

Det betyr langt mindre i umiddelbar investering, og langt mindre risiko for kunden hvis noe skulle gå galt underveis.

– Du dropper ikke noe du allerede har investert 70 prosent i. I Kina kan de gå 90 prosent i tap, og verftet har ryggdekning nok til å bare gå videre på neste prosjekt. Det hadde ikke gått i Norge.

For Berntsen og resten av HAF Power Solutions er dette en fanesak.

– Selv om vi som leverandør har langt større mulighet og evne til å tilpasse oss. Det har ikke verftene, og teknologileverandørene trenger verftene for å utvikle seg.

Han mener at norsk arbeidsklima er noe av årsaken til at store, verdensledende selskap som norsk Kongsberg har såpass store markedsandeler til tross for et høyt lønnsnivå.

Det er en virkelighet han gjerne ser overført til norske verft.

– Hvis vi kan bruke en tidel av tiden, og i tillegg garantere to dager til verft i stedet for å måtte gå til Polen?

Berntsen lar spørsmålet henge i luften.