– Der blir ikke nødvendigvis konflikt mellom havvind og offshore oppdrettsanlegg. Ved samlokalisering kan der bli samdriftsfordeler, der havvind-anlegget kan levere strøm til oppdrettsanlegget, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til IntraFish.

Sintef har gjort et kartleggingsarbeid rundt denne muligheten, og luftet nylig tanken overfor Kystens Næringsliv.

Ystmark påpeker imidlertid at der også er usikkerhetsmomenter.

– Vi vet for eksempel ikke hvordan laksen vil reagere på lydbølgene fra vindturbinene, men hvis det går greit, er der ikke noe i veien for samlokalisering, sier han.

Tre områder satt av

IntraFish setter i en serie artikler søkelys på lakseoppdrett og arealbruk. Nye tall oppgir at lakseoppdrett langs kysten beslaglegger et areal på til sammen knappe 600 kvadratkilometer.

Regjeringen har allerede satt av et område som er seks ganger så stort til havvind. Men bygging av havvindanlegg er ennå ikke startet skikkelig i Norge, i motsetning til for eksempel i Storbritannia.

Mange land er kommet mye lengre enn Norge med havvind. Disse vindmøllene står i Øresund mellom København og Malmö. Foto: Paul Kleiven / NTB

Lakseoppdrett til havs er også framtidsmusikk, men tonene høres allerede nå.

– Ingen vet ennå sikkert hvor store arealer det vil dreie seg om, skriver kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet i en epost til IntraFish.

Fiskeridirektoratet har identifisert og kartlagt tre områder med tanke på havbruk til havs. De tre områdene skal nå konsekvensvurderes:

* Norskerenna sør: 793 kvadratkilometer

* Frøyabanken: 2327 kvadratkilometer

* Trænabanken 5377 kvadratkilometer

I sum dekker altså arealet om lag 8.500 kvadratkilometer.

Arealbruk i det blå

Men Wensel presiserer at det ikke er slik at 8.500 kvadratkilometer er «avsatt» til havbruk til havs.

– Av områdene som konsekvensvurderes, vil kun mindre områder utlyses, skriver han.

Kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet. I bakgrunnen fiskeriminister Bjørnar Skjæran. Foto: Bent-Are Jensen

Fiskeridirektoratet presiserer ytterligere:

– Områdene vil ikke bli «avsatt» for oppdrett i den forstand at det gis en eksklusiv bruksrett for oppdretter, utenom på akkurat lokaliteten for anlegget, med ferdsels- og fiskeforbudssone rundt, skriver jurist og seniorrådgiver Mari Sørensen Aksnes i Fiskeridirektoratet i en epost til IntraFish.

Hun meddeler at det er flere aktører som har vist interesse for havbruk til havs, uten at direktoratet nå kan gi noen anslag over antall prosjekter.

Ett prosjekt klart

Per desember 2022 har direktoratet én søknad om klarering av lokalitet til havs til behandling.

Det er Salmar Ocean som har søkt om klarering av lokaliteten «Norskehavet» i Norskehavet. Lokaliteten ligger cirka 45 nautiske mil utenfor grunnlinja. Selskapet har søkt om tillatelse til å produsere 19.000 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB) med laks.

Salmar-anlegget vil legge beslag på drøyt 10 kvadratkilometer, ifølge direktoratet.

Pioneren

Salmar, som har sitt utspring fra Frøya i Trøndelag, er blitt verdens nest største lakseprodusent. Konsernet er pioneren innen lakseproduksjon i åpent hav.

«Ocean Farm 1» på lokaliteten Håbranden utenfor Frøya i sørlige Trøndelag. Foto: Håvard Volden

Salmar dro til Kina for å få bygd verdens største og første offshore anlegg for oppdrett av laks. Giganten «Ocean Farm 1» var ferdig i 2017. Transporten med spesialskip startet i juni 2017 med ankomst Frøya i Trøndelag i september.

Den ble ankret opp i det værutsatte Frohavet utenfor Trøndelag. Lokaliteten Håbranden ligger imidlertid innenfor dagens produksjonsområde, det vil si PO-6.

«Ocean Farm 1» har allerede gjennomført to produksjonssykluser, men ble i april i fjor slept inn til Aker Solution sitt verft i Verdal for oppgradering og vedlikehold. I løpet av våren skal den settes i ny drift på Håbranden.

Salmar har planer om flere anlegg, både i dagens produksjonsområde for oppdrett av laks, med «Ocean Farm 2», og med «Smart Fish Farm» utenfor dagens produksjonsområder.

– Ingen investeringsbeslutning er tatt ennå. Den første skal etter planen også plasseres på Frohavet, altså innenfor dagens produksjonsområde, og der søknad om lokalitet er i prosess, sier finansdirektør Trine Sæther Romuld i Salmar Aker Ocean til IntraFish.

Satsingen utaskjærs

I 2021 inngikk Salmar og industrikonsernet Aker et strategisk samarbeid og opprettet et offshore akvakulturselskap, Salmar Aker Ocean. Salmar eier 85 prosent, og planen er at Aker skal opp i 33,34 prosent.

Trine Sæther Romuld og Gustav Witzøe på en av Salmars tidligere kvartalspresentasjoner ved hovedkontoret på Frøya. Skjermdump

– Salmar Aker Ocean skal satse utenfor dagens produksjonsområder, det vil si offshore, i åpent og værharde havområder, i tillegg til på eksponerte steder innenfor dagens produksjonsområder der det er nødvendig med annen teknologi enn den tradisjonelle, sier Romuld.

Målet er at selskapet skal produsere 150.000 tonn laks årlig.

– Vi har åtte utviklingskonsesjoner for produksjon av laks «til havs», utenfor dagens produksjonsområder, og vi forventer å ha en lokalitet på plass innen kort tid. Samtidig er det slik at regelverket/rammebetingelsene for oppdrett til havs ikke er på plass ennå, men vi forventer at dette skal skje innen utgangen av 2023, sier Romuld.

Dessuten har Salmar-eier og -gründer Gustav Witzøe kunngjort at skatteregimet for havbruk til havs må avklares før videre satsing.

Da regjeringen varslet innføring av grunnrenteskatt i høst, ble de fleste store prosjekter i næringa lagt på is.

Utror

Men Salmar Aker Ocean er ikke aleine om å satse på oppdrett i åpent hav. Flere søknader er i kjømda, blant annet med utgangspunkt i regjeringens utlysing av såkalte utviklingstillateler. Men det er store sprik i hvor langt utviklingsprosjektene er kommet, av flere grunner.

Lovund. Foto: Jan Svendsen

Langt fram i løypa er Utror-prosjektet til Lovundlaks. Det dreier seg om et anlegg i åpent hav utenfor Helgeland.

– For vår del er det litt for tidlig til at vi kan si noe håndfast rundt arealbeslaget, skriver daglig leder Olav- Andreas Ervik i en epost til Intrafish. Han er tidligere toppsjef i Salmar.

200 kvadratkilometer

Fiskerne ser at andre interesser sakte eter seg inn på deres hevdvunne områder, ikke bare langs kysten, men nå også utaskjærs. Norges Fiskarlag er urolig:

«Anlegg for havbruk til havs vil bli svært arealkrevende. Ut fra søknaden til Salmar Ocean AS, om klarering av lokalitet til «Smart Fish Farm», vil et slikt anlegg med forankringer i praksis beslaglegge om lag 10 kvadratkilometer … i forhold til utøvelse av fiske. Vi har erfart at enkelte næringsaktører ser for seg lokaliteter for havbruk til havs på inntil 200 kvadratkilometer … Det er også allerede foreslått at det innføres en sikkerhetssone på 500 meter rundt oppdrettsanlegg til havs», skriver Fiskarlaget i en høringsuttalelse fra mai i fjor.

Fiskarlaget ber om at havbruksanlegg til havs må legges utenom områder som fiskere tradisjonelt har hevd på.