Hywind Tampens vindmøllepark med 11 turbiner utenfor Tampen, i skråninga ned mot Norskerenna (nord-østlig), er plassert i et område som tradisjonelt er kjent som en av de beste fiskebankene i Norge. Fisken samles tradisjonelt nord og øst for Tampen før den går inn på banken.

Tampen henger sammen med mer sydlige plasserte Vikingbanken. Tampen er samleplass, gyteplass og i det hele tatt et eldorado for fiske av spesielt sei, makrell og sild, men også lange og brosme.

Tampen og Vikingbanken har, etter fiskeres utsagn og fangststatistikker, mistet litt slagkraft som beste fiskefelt, gjennom noen tiår med petroleumsvirksomhet. Nå kommer den nye utfordringen: havvindturbiner.

Fisket mye på kanten

Den erfarne pelagiske fiskeren Jarle Gangstad beskriver de aktuelle fiskefeltene slik:

– Jeg har fisket mye med ringnot i kanten på Tampen og Vikingbanken. Det har vært, og er, i perioder mye nordsjøsild, makrell, hestemakrell. Og det er der NVG-silda kommer fra havet når den «tar» land lenger sør enn på mørekysten. Det er noe de kaller Karmøyboksen med NVG-sild i gyteperioder, forteller Gangstad og legger til:

– Når vi ser på strømmene som fører mat og næring til fisken, er det naturlig at kantene nord og øst for Tampen og Vikingbanken er et viktig fiskeområde for mange fiskeslag. Det er full dekning for beskrivelsen av disse fiskebankene som et eldorado for fiskerier, selv om petroleumsvirksomheten har gjort sitt for å dempe fiskeriene, sier Gangstad.

Fra bare det siste året nevner han:

– Nordsjøsildfiske i januar i fjor var også i det området, og forskerne mente det var NVG-sild. Det var så store topper da, og det var de (båtene) som ikke berget kastene.

– I år kom makrellen til Nordsjøen i det området fra nord i havet.

Over 20 kvadratkilometer

Det er i dette fiskefatet havvindturbinene er poppet opp. Første turbin kom på plass i april i fjor. Syv er oppe nå sammen med ankerfestene til de fire siste turbinene, som snart skal transporteres ut og settes på plass som flytende havvindturbiner med bunnanker.

Turbinene med 500-meters sideveis forankring vil oppta et område på over 20 kvadratkilometer ved siden av Tampen, slik havforskerne beskriver plasseringen; syv ganger tre kilometer. Dette er starten av en storstilt havvindsatsing i Norge, som regjeringen lanserte 11. mai i fjor. Myndighetene vil legge til rette for at det innen 2040 skal kunne produseres 30.000 megawatt strøm fra havvind. Det vil ifølge regjeringen kreves 1500 havvindturbiner får å få dette til.

Det betyr i tilfelle et mulig beslaglagt areal på opp mot 3000 kvadratkilometer i norske farvann. De nye arealplanene er bebudet i april og vil gi mange nye svar. Med fem vindmøller kystnært i Skottland og de snart 11 tett på Tampen, er den nye vindenergien i gang med å dekke sitt plassbehov.

Fiske i havvindparken?

– Det er ikke klart om fiskebåter kan tråle inni det store havvindanlegget. Om de ikke kan drive fiske der fordi det er for farlig både for fiskebåter, redskap og turbinparken, blir dette store området i realiteten et fristed for fisken som samles der. Det kan også ha negative effekter på fiskebestander, påpeker havforsker og aksjonær i Runde Miljøsenter, Nils-Roar Hareide.

– De plasskrevende fortøyningene er kraftige saker som gjør at det i realiteten er verst for fiskebåtene om deres redskap støter bort i disse, sier han.

Spørsmålet om sikkerhet for fiskebåter har stått sentralt fra fiskeriorganisasjonene knyttet opp mot hva som vil skje om en båt mister motorkraft mens den fisker i, eller i tilknytning til, havvindparken.

Hywind Tampen som illustrasjon. Nå er snart alle 11 vindmøllene på plass på en av landets beste fiskebanker. Foto: Illustrasjonsfoto Equinor

Trollvind med 65 møller

Equinor har allerede planer om neste felt, Trollvind i tilknytningen til Trollfeltet. Her blir det 65 kystnære havvindmøller, 6,5 mil ut fra Kollsnes, nord for Bergen. Utbygger er Equinor på begge de antatt første norske havvindmøllefeltene. Utbygger Equinor står også for Skottlands første havvindprosjektet med fem turbiner. Det er likevel mulig Nordsjø II og Utsira blir utbygd før Trollvind.

Til våren kommer det nye områder som blir foreslått for den store havvindsatsingen, og fiskerne må kanskje se at flere gode fiskefelt eller nærområder til fiskefelt blir vindturbinparker. Forskerne på sameksistens mellom fiskeri og havvind i HI, er mer tilbakelente og sier at man ikke vet om det er fiskefelt som skal få slike parker med turbiner.

Fiskernes bekymringer for den videre utbyggingen er særlig knyttet opp mot å inkludere havvindprosjekter på eller nær mørebankene, Storegga og på Lofothavet.

– Det finnes spesielle områder der fiskerne overhodet ikke kan tenke seg havvindmøller, sier Hareide og viser spesielt til Møre og Lofoten.

Kunnskap om sameksistens

Samtidig jobber havforskere fra Havforskningsinstituttet (HI) med å hente inn kunnskap for sameksistens mellom fiskeri- og havvindnæringen, på Tampen. Det første forskningsprosjekt som skal gi svar på om hvordan flytende vindturbiner påvirker fiskebestander, heter WindSys.

– Konsekvensutredning etter at havvindmøllene er på plass, er ikke det litt sent?

Karen de Jong som er leder for WindSys, sier at det ble søkt om midler for å komme i gang med WindSys året før utbygging på Tampen i 2022, men prosjektet fikk ikke bevilgning før 2023.

– Det ble likevel gjennomført et fiskeritokt i Hywind Tampen-området før utbygging i mars 2022, som ble finansiert av Equinor. I år skal dette toktet gjentas når alle turbiner er oppe. I tillegg har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond finansiert et prosjekt om kunnskapsinnhenting til sameksistens, som ledes av Anne Christine Utne Palm.

– Utbyggingen av havvind bør skje i nært samspill med fiskerinæringen slik det er sagt fra stortingets side, men de føler at de ikke er blitt lyttet til med Hywind Tampen. Dette er fordi turbinene tilknyttet eksisterende oljevirksomhet følger ikke samme prosessen som de nye områder som åpnes for havvind, hvor fiskerne er med, sier Anne Christine Utne Palm. Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet med fangst som ansvarsområde.

Fantes ingen kunnskap

Før igangsettelse hadde utbygger Equinor gjennomført en konsekvensutredning basert på eksisterende kunnskap.

– Det fantes svært liten tilgjengelig kunnskap om effekter av flytende havvindanlegg, sier Utne Palm.

Sammen med Karen de Jong (økosystemakustikk), Maria Tenningen (fangst) og Nils-Roar Hareide (Runde miljøsenter/HI) har hun hånda på ulike prosjekt og ansvarsområder tilknyttet forskning på havvind og relasjoner og sameksistens med fiskeri.

– Det er viktig å få fram kunnskapsgrunnlaget tidlig så man ikke begynner å diskutere før man har nødvendig kunnskap. Fiskerne har tradisjon for å ta til seg råd fra havforskning. Det er viktig at de nye havnæringene som kommer inn tar imot råd og driver på grunnlag av vitenskapelig kunnskap, sier Hareide.

Ubalanse i støttemidler

Forskerne er svært kritisk til å sette i gang utbygging uten først å sette inn nok ressurser på forskning og kunnskapsinnhenting. De viser også til misspasset som er mellom Enovas støtte i milliardklassen til utbygging, veid opp mot de få titalls millioner som er satt inn til en forskningsinnsats på feltdata som er krevende kostnadsmessig.

– Havforskning med båter er dyrt. Da må det legges inn forskningsmidler som svarer opp dette, er budskapet fra de fire forskerne som kjenner behovet. De viser til Stortingets forutsetning om at havvind skal innføres på en skånsom måte for miljø, men ser ikke ennå at midler har fulgt med denne viktige forutsetningen for å etablere havvind.

Samles i havvind på Runde

Forrige uke var havvindforskerne samlet på Runde Miljøsenter for intenst prosjektarbeid tett på mye hav og vind ytterst på den ofte værutsatte øya Runde, kjent for fuglefjell og Rundeskatten, blant annet.

Nils-Roar Hareide er kanskje den mest fiskerikyndige i forskerteamet, og forklarer:

– Det har vært fisket på Tampen-området i over hundre år. Hywind Tampen ligger i skråningen mot Norskerenna, ikke på selve Tampen. Dette er et særlig viktig område, særlig for sei, men også lange og brosme med line, garn og trålredskaper.

Tampen forbindes også med makrell og sild. Man kjenner godt til fiskeri der, men ikke så godt til bunnforhold, ifølge Hareide.

Fiskerne i nøkkelrolle

Den rapporten som utarbeides nå, vil vise hvilken kunnskap som ligger til grunn. I dette arbeidet har fiskerne fått en nøkkelrolle. Nils-Roar Hareide har intervjuet 23 fiskere som har øst av sin kunnskap inn i prosjektet i tråd med målsettingen om at fiskerne skal bli hørt i utredningen.

– Målet er å bruke kunnskapen fra fiskerne. En sameksistens krever kunnskap fra fiskeriene også. Det blir en egen rapport på den delen som ender opp i et webinar i april/mai, hvor alt blir lagt fram. Fokus vil da ligge på hvordan man kan ha sameksistens, og om man kan fiske i de områder som her berøres, sier forskerne.

Fiskerne vil ha svar på hvordan de kan drive sitt fiskeri videre, om hvordan de kan komme til fisken og konsekvensene av at havvindparken tiltrekker seg samlinger av fisk, slik det er vanlig på for eksempel rev eller et vrak.

– Hele frykten for fiskerne bunner i frykten for å miste areal og fiskemuligheter og hvilke påvirkninger som havvindparken åpner for, sier Karen de Jong.

Lærer av Hywind Tampen

Oppdraget fra myndighetene til havforskningen er klart, havvind er et satsingsområde for ny energi.

– Vi gjør bare jobben. Vi skal ikke ha noen politiske føringer, bare legge fram realiteten og fylle kunnskapshull. Vi gjør det vi må på Hywind Tampen for å lære noe, sier Utne Palm.

Det viktige arbeidet som pågår nå om sameksistens er bare en del av en større forskningspakke som har hele havvindsatsingen under forskerlupen. For eksempel skal WindSys-prosjektet følge opp hvordan fiskerne opplever havvindsatsingen når Hywind Tampen er i funksjon.

WindSys-prosjektet
  • WindSys: Effekter av flytende vindparker på det marine økosystemet, med fokus på pelagisk fisk
  • Treårig prosjekt (2023–2025) med støtte fra NRF
  • Partnere: Havforskningsinstituttet (HI), Universitetet i Bergen (UiB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sintef, Runde miljøsenter, Fiskeridirektoratet, Fiskebåt, Equinor
  • Norges Fiskarlag, Norsk olje og gass, samt Miljødirektoratet, er involverte som interessenter, sammen med forskningsinstitusjoner i Skottland, Nederland og Tyskland.
Kilde: Kilde: Havforskningsinstituttet