– Det imponerende er at det er mulig å gjennomføre jobben uten et kjempefartøy med 70 personer, kokk og toalett, sier Rolf Hjelmeland.

Mange forbinder kanskje bergensbedriften Scantrol med fiskeri og automatisering av trålløsninger.

Rolf Hjelmeland er VP AHC & USV i Scantrol. Foto: Scantrol

Hjelmeland, med tittelen VP AHC & USV, forteller til Kystens næringsliv at selskapet de 10 til 15 årene også har siktet seg inn mot andre typer operasjoner på havet.

Det er autonome operasjoner han snakker om, med tidsriktige utslippskutt, kostnadskutt og barbert tidsbruk.

Bevegelseskompensasjon

– Vi leverer på heave-kompensering, det vil si at vi måler båtens bevegelser med en motion reference unit (MRU), og kompenserer for bevegelsen i vinsj, sylindere eller kraner.

Nylig nådde selskapet en milepæl med over 1200 fartøy på havet med teknologi fra Scantrol om bord. Selv om fiskeri fremdeles utgjør over halvparten, er både offshore, forskning og ikke minst ubemannede operasjoner i ferd med å gjøre store innhogg i porteføljen.

Felles for alle segmenter er trygge og forutsigbare operasjoner mot faste punkt i vannsøylen eller på havbunnen.

– Opprinnelig har denne typen teknologi vært både dyrt, stort og komplisert.

Deep Vision-trålkamerasystem er en del av det Scantrol-konsernet er kjent for, gjennom søsterselskapet med samme navn. Foto: Scantrol Deep Vision

Ifølge Hjelmeland har prislappen ført til at teknologien ofte har vært anvendt på det største og dyreste utstyret.

– Det er ikke nødvendigvis de største offshorekranene som er mest i bruk. Vi ønsket å tilby den samme funksjonaliteten langt rimeligere, slik at denne kunne anvendes hvor som helst og av flest mulig.

I bruk av Fugro

Nylig kunne bergenserne kunngjøre at deres eget produkt mTrack ville bli å finne på Fugro Blue Volta, en ROV-løsning fra det nederlandske geodataselskapet Fugro. Veien inn gikk gjennom mangeårig kunde og utvikler Hydramec sitt Umbilical Management System (UMS).

Britiske Hydramec er ofte å finne der Scantrol er i bruk.

– De er en viktig partner for oss, og lager ofte utstyret vi styrer i ulike prosjekter.

Det var oljenedturen rundt 2015 som ga støtet til å tenke nytt.

Fugro Blue Essence® og Fugro Blue Volta®: mTrack-enheten er brukt til å kontrollere Hydramecs UMS-system for Fugros ROV Fugro Blue Volta® om bord på USV-en Fugro Blue Essence®. Foto: Fugro

– Vi brukte knekken i bransjen til utvikling, og laget mTrack, som er et komplett system for å gjøre aktiv heave-kompensasjon.

En lavere inngangspris på bevegelseskompensasjon er bare halve historien.

– Nøkkelen vår er å legge til funksjonalitet som gjør at vi kan styre kraner som ikke er «perfekte», og gi langt rimeligere kraner utfyllende funksjonalitet. Om kranen har kapasitet på 500 kilo eller 500 tonn spiller mindre rolle. Teknologien er den samme.

Forretningsfilosofien er å gi en reder mulighet til å ta i bruk tradisjonelt dyrt utstyr på langt flere operasjoner på båten.

– Samtidig ser vi hva en serviceingeniør, eller en el-ingeniør gjør av operasjoner som krever ekspertise, og bygger inn autotuningsmuligheter inn i løfteløsningene.

Kompensere for operatør

Veien inn i ubemannede operasjoner på havet har gått med tilsvarende tankesett.

– Operatøren som kikker ned i havet fra skutesiden har full kontroll gjennom syn og lukt, og har oversikt over bølger, ulyder, dunk og vibrasjoner og kan ta action på det. Fjerner du personen, må noe kompensere for at operatøren er borte.

Scantrols mTrack-boks. Foto: Scantrol

Der er både de og kundene ennå «tidlig i løypen». Ordet «autonomi» er noe overbrukt, ifølge Hjelmeland.

– Det er dit vi skal, men det er ikke der vi er. Fulle autonome systemer er det ikke så mange av. Enn så lenge snakker vi «supervised autonomy», der det fremdeles er snakk om at noen styrer og programmerer.

Systemer som skal erstatte operatøren fullt ut blir nemlig både omfattende og komplekse.

– Vi har vært med på veldig mye gøy på kort tid, med teknologi om bord på 20 USV-er. Samtidig er vi ikke helt i mål.

Det handler om utfordringer i utviklingsløp alle utviklere møter på, mener han.

– Du kan være god på det som er om bord og på det som er i sjøen, og så må du bli like god på det som skjer i ulike overganger.

Tar kunnskapen tilbake til fiskeri

Bakgrunnen fra fiskeri er ikke glemt i Bergen.

– Vi ser at det vi gjør i andre bransjer får synergier for utviklingen på fiskerisiden. Vi har lært enormt mye, forteller Hjelmeland.

En ting kan han fremdeles berolige med.

– Folk med god erfaring på sjømannskap vil det være behov for en stund til.