Verftet tredoblet resultatet, og sjefen har stor tro på at også 2023 blir bra

– Hvis et nybygg sprenger budsjettet, så sprenges det mot slutten.

Kystens Næringsliv har spurt daglig leder ved Måløy verft, Kristian Hove Lundebrekke, om hvordan 2023 vil stå seg mot fjoråret. Han ler godt.

– Magefølelsen er god, da.

Måløy verft har full kontroll på verdikjeden i sitt eget spesialfelt. Selv om utlandet lokker er de tro mot hjemmemarkedet, som leverer på bunnlinjen.

Tredoblet resultat

God magefølelse gir også lesningen av 2022-resultatet for Deknepollen-bedriften, som har spesialisert seg på komplette komposittbygg. Det tradisjonsrike verftet har et prestisjeprosjekt under bygging for Norled, og i 2022 sikret to ambulansebåter Måløy verft og eier Sea Technology en tredobling av årsresultatet.

Det er hyggelige tall for selskapet, spesielt etter et 2020 med negativt resultat før skatt på nesten 400.000 kroner. I 2019 lå tilsvarende tall på -11,5 millioner kroner.

Det er en standing som gjenspeiles i lokale samarbeid, ikke minst gjennom de ulike forretningskonseptene eier og Vågsøy-investor Gunnar Carlson og hans sønner er involvert i.

I 2016 ble Måløy verft del av Sea Technology, som forener krefter med plugg- og formprodusenten Easyform. Også her har Carlson-familien eierinteresser, slik de også har i Stadt Towing Tank. Gjennom Gunnar Carlson sitt klyngeprosjekt Teknopollen nyter i tillegg både oppstarter og erfarne bedrifter som Måløy verft godt av innovativt samarbeid.

Utfører alt selv

I sum gjør det Deknepollen til et forholdsvis robust senter for komposittløsninger, og for prosjekter som holdes lokalt og internt fra A til Å.

– Vi utfører alt hos oss. Det omfatter skrogdesign, utforming, plugg- og formproduksjon, skrogbygging og utrusting. Vi har stålkontroll på prosjektene vi gjennomfører, sier Lundebrekke.

Noen knepp lenger øst ligger konkurrentene i Brødrene Aa. Også inne i Hyefjorden bygges det fremtidsrettede, grønne sandwichskrog. Der Brødrene Aa bygger i karbonfiber, går det i tradisjonell glassfiber for Sea Technology og Måløy verft. Det betyr ikke at utviklingen har stått stille.

– Noe av det som skiller oss fra konkurrentene er fleksibiliteten vi har i utformingen av skipene vi bygger. Måten vi utnytter formproduksjonen på, og som gjør at vi får bygget båtene veldig effektivt. Det gir oss stor frihet i utforming av fartøyene. Det handler om å hele tiden finne smartere måter å bygge på.

Rett på museum

Måløy verft har maksimalkapasitet på 30 meters båtlengder, og det gjør at de største hurtigbåtkonseptene så langt går til andre båtbyggere.

– Det meste i kompositt under 30 meter kan være interessant for oss, forteller daglig leder.

Han nevner den 30 meter lange, helelektriske fergen «Barmen» som Sea Technology-teamet bygget for ruten Barmen–Barmsund i Selje i Nordfjord, men også «Ole Bull» i Bjørnafjorden kommune. Den lille skyssbåten for bergenske Kode er for øvrig Norges første elektriske museumsbåt.

– Og så har du ambulansebåtene vi bygget i fjor, og som har et helt annet fokus.

Der må vekten ned for å oppnå høyere hastighet, og samtidig kunne gå i tøft vær med høy pasientkomfort.

– Med for eksempel saktegående passasjerbåter vil fokuset ligge mer på opplevelsen av å være om bord. Da kan store panoramavinduer og romslig plass være utslagsgivende.

Lundebrekke nevner markedet for mindre, elektriske skyssbåter inn verdensarvfjordene.

– Der har vi noen fantastisk tøffe konsepter …

Kompositt og farlig last

Når sommerferien er unnagjort, skal verftet fortsette arbeidet med Norled sin fergekatamaran «Torine», også denne i kompositt og tiltenkt rute på Hvaler med en kapasitet på 8 biler og 147 passasjerer. Byggstart var på tampen av fjoråret, og skroget er nå i utrustingsfasen.

– Det er et spennende prosjekt, og samtidig litt spesielt. Dekket er for biler og lastebiler, og er bygget 100 prosent i kompositt. Dekkstrukturen er den samme som ble brukt på Barmen i 2018, og er godkjent for farlig last.

– Ja, men den var vi gjennom under «Barmen»-prosjektet. Dette er sånn sett en videreutvikling, og med alle godkjenninger, sier Lundebrekke som forteller at det var en lang prosess for et fartøy som er bygget kompositt.

– Hvis ting fortsetter som nå, så blir utlandet mer aktuelt. Samtidig som vi ikke er avhengige av utenlandsmarkedet, så er det helt klart interessant med nye utfordringer. Jeg tror i det hele tatt at det i utlandet er åpent for norsk kompetanse. Isolert sett er vi jo ganske langt fremme på for eksempel kompositt.