Etterlyser 8000 kvinner. Trues med tvangsavvikling
Nye nasjonal regler kan medføre at maritime selskap blir oppløst om de ikke høyner kvinneandelen i styret.
Det begynner å haste for mange å få på plass en mer balansert kjønnsfordeling i bedriftsstyret.
Norske selskap må på jakt etter 8000 nye styremedlemmer neste år. De fleste må være kvinner.
Nina Grimeland, senior manager og rådgiver innen sosial bærekraft.
Regjeringen nye lov medfører at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret.
Reglene blir gradvis innført allerede fra neste år, og vil etter hvert omfatte om lag 20.000 selskaper.
I første omgang vil reglene gjelde for selskaper som har mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Går veldig tregt
Senior manager i PwC Nina Grimeland er rådgiver innen sosial bærekraft. Hun er bekymret på vegne av mange maritime selskaper som er sent ute med å tilpasse seg reglene om antall kvinner og menn i bedriftsstyrer.
– Nå har regjeringen kommet med nye regler i foretaksloven som man må følge. Ellers får det konsekvenser, sier hun.
Hun legger til at nå er det alvor. For det har vært mye snakk om lik kjønnsfordeling i norske styrer i godt over 20 år, forteller hun.
Ris bak speilet
Endringene i sammensetningene i styrer har vært minimale. Mye av grunnen kan være at det ikke har fått konsekvenser ved å ha stort sett menn i styrene.
Ifølge PwCs rapport har det kun vært rundt fem prosent økning i antallet kvinner i norske styrerom siden 2003.
Hun legger til at dersom denne loven ignoreres, betyr det følgende:
– Hvis ikke reglene følges kan det medføre at styret ikke anses gyldig valgt og at det dermed ikke har myndighet til å representere selskapet utad, foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet eller binde selskapet til avtaler eller forpliktelser, sier hun.
Dette betyr i klartekst: Dersom et selskap uten gyldig styre ikke korrigerer kjønnsbalansen i sitt styre innen en angitt frist, vil selskapet kunne besluttes tvangsoppløst.
Mer enn bare kvotering
Grimeland er opptatt av at den nye loven ikke oppfattes som «kvinnemas».
De beste og mest seriøse selskapene tenker langt større enn «bare å sørge for rett kvinneandel i styret sitt», mener PwC-eksperten.
– Nå har mange selskaper en unik sjanse til å endre gammelt tankegods, og inkludere ny bærekraftsstrategi og strategi. Det handler ikke bare om måltallet om hvor mange kvinner det er i styret, men også se på hvilken funksjon styret skal ha og hvordan det best mulig kan være sammensatt for framtiden, sier hun.
Utfordringene for maritim bransje er langt større enn «bare å kjønnsbalansere styret sitt», forteller hun.
– Mange selskaper sliter med å rekruttere unge folk. Å vise gjennom handling at de tar sosial bærekraft på alvor og ser verdien av mangfold, kan bidra til å rekruttere nye ansatte og beholde talentene.
Kanskje det er på sin plass for mange styrer å se på sammensetningen av rutine, mangfold og nye, unge mennesker? undrer hun.
«Gutta velger gutta»
Da næringsminister Jan Christian Vestre presenterte forslaget overfor pressen i sommer, la han stor vekt på at det ved siden av likestilling- og mangfoldshensyn, også ville bidra til verdiskaping og økt innovasjonstakt.
Det har også mange aktører gitt tilbakemelding om overfor regjeringen, fortalte ministeren.
– De forteller at mer mangfold, mer likestilling, får man flere som ser ting fra ulike synsvinkler, og det gir et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Det er først og fremst bedriftene som forteller dette, sa han da.
Tilbake til Grimeland, så mener hun at loven om likestilling i norske styrer viser vei for andre land.
– Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Det var på tide, sier hun.
(Copyright)