Onsdag ble det kjent at Grovfjord Mekaniske Verksted i Troms gikk konkurs. Årsaken er ikke innføringen av grunnrenteskatt, men generelt økte kostnader ved bygging av skip og båter. Kjøp av varer og tjenester fra utlandet er generelt blitt mye dyrere, og til slutt gikk det ikke rundt, forteller han. Gjelden ble rett og slett for stor til å håndtere.
Meek-Hansen gir imidlertid ikke opp. Nå starter han Grovfjord Mek 2.0. Fremtiden ligger i båtbygging for oppdrettsindustrien, tror han.
– Jeg er for ung til pensjonere meg. Nå skal vi satse videre, sier han optimistisk.
I 2021 omsatte selskapet for 261 millioner. Resultatet ble minus hele 21 millioner. Grovfjord gikk med minusresultatet også i 2017 og 2018. Kun årene 2019 og 2020 var det penger igjen på bunnlinjen.
Tøff uke
Den siste uken har vært tøff for skipsbyggeren. Selskapet hadde styremøte tirsdag. Han gikk til skifteretten onsdag, og deretter ble konkursen kjent i media. De ansatte har vært orientert om prosessen hele tiden.
– Vi har hatt mange møter med de ansatte, men har hele tiden vært opptatt av at de skal være sikret lønn og feriepenger. Men selvsagt var det tøft å fortelle dem at vi ikke fikk det til, sier han.
– Men jeg tenker egentlig mest på alle de andre jeg svikter. Alle kreditorene som taper penger på dette, sier Meek-Hansen til Kystens Næringsliv. Det er både utenlandske og norske selskap som mister penger. Og selvsagt også de gamle eierne av Grovfjord mek.
Ved årsskiftet hadde selskapet 69 millioner i gjeld, men sjefen bedyrer at det ikke var så mye de skyldte kreditorene. Ifølge Meek-Hansen dreier det seg om mellom 20 og 25 millioner kroner utestående gjeld.
Konklusjonen ble likevel at de ikke klarte å hente inn pengene, og dermed hadde ikke Meek-Hansen noe valg. Det måtte meldes oppbud.
– Jeg har vondt av alle de jeg skylder penger, men sånn er livet. Noen ganger må vi ta noen tøffe, om enn vonde avgjørelser, sier han.
Første konkurs
– Hvordan er det å gå konkurs?
– Det er heldigvis første gangen jeg har gjort det, så det er ikke noe jeg har for vane å gjøre. Men det er en del av livet, og nå gikk det ikke lenger. Men selvsagt var det uheldig, sier han.
Meek-Hansen forteller om en galopperende kostnadsvekst de siste årene. En båt som før pandemien kostet 15 millioner, koster i dag 21 millioner å bygge. Aluminiumsprisene har steget fra 35 kroner kiloet til rundt 100 kroner.
– Dette har vi ikke klart å ta igjen overfor våre kunder. Da gikk det som det gikk, sier han.
Sikrer arbeid til alle
Det jobbet 50 personer i gamle Grovfjord Mek, og 12 personer i underselskapene. Med ringvirkninger er det snakk om minst 100 personer som var berørt av konkursen.
I et lite samfunn som Grovfjord er det helt avgjørende at folk har jobb, og dette kjente Meek-Hansen godt på da konkursen ble et faktum.
– Det viktigste for meg var å sikre de ansatte videre jobb. For å få det til måtte vi starte opp igjen med en gang. Vi kunne ikke ventet. da hadde vi mistet dem, sier han.
– Heldigvis blir de ansatte i veldig liten grad berørt. Alle får sine lønninger og feriepenger, og blir med videre, legger han til.
Verftet har tradisjonelt jobbet mye med oppdrettsindustrien, men har de siste årene vinklet seg mer mot å bygge autonome fartøy. Dette vil ha nå endre på, og satser på det som har vært deres styrker vil deres fremtid. Meek-Hansen går tilbake til røttene og satser på oppdrettsbåter.
– Vi opplever at oppdretterne er flinke til å bruke oss, så jeg tror vi skal lykkes med det veivalget vi tar, sier han.
Svak krone spiller inn
Den svake kronen har hatt både negativ og positivt resultater for bedriften, og han opplever at stadig flere vurderer å bygge mer i Norge. Det gjelder både norske og utenlandske aktører.
Aktører som bygger i Norge kan med dagens kronekurs spare rundt 20 prosent av kostnadene, mener han.
– Samtidig blir det stadig dyrere å kjøpe ting fra utlandet. Vi har to skrog byggende i utlandet nå, og de blir vesentlig dyrere enn først planlagt, fortsetter han.
For Grovfjord Mek satsing på oppdrettsbåter er det selvsagt litt uheldig at Enova i vår kuttet støtten til batteri i oppdrettsfartøy. Støtten gjelder fremdeles for fiskefartøy.
Årsaken til at støtteprogrammet ble endret er at omstillingen til batteriløsninger i havbruksflåten har skjedd raskere enn forventet.
Enova har støttet til sammen 178 havbruksfartøy og 38 fiskefartøy under programmet Batteri i fartøy siden november 2020.
Han tror endringen kan medføre at færre velger batteri som energikilde.
– Når vi vet at en aktør fikk 4,5 millioner i støtte til en båt på 38 millioner kroner. Dette er mye penger, men samtidig skal en huske på at det er flere andre driftsfordeler å bruke batteri.
– Vi opplever derfor fremdeles stor interesse for både batteri og hybridbåter, sier han.
