– Norge har flere hundre terskelfjorder. Sverige har to, spisser Kristin Hessen overfor Kystens Næringsliv.
Kommunikasjonsdirektøren i den norske armen av Nexans-konsernet snakker for den helt klart største industribedriften innerst i Ringdalsfjorden.
Nabotvist
Fra Halden ser Hessen og kabelfabrikken tvers over til Sverige.
Det som etter hvert er blitt noe av en nabokrangel mellom nabolandene, dreier seg om en smal og grunn seilingsled gjennom Ringdalsfjorden.
- Nexans er et fransk industrikonsern som produserer elektriske kabler og telekabler, deriblant fiberoptikk.
- I 2020 hadde konsernet en omsetning på rundt 5,7 milliarder euro og rundt 28 000 ansatte i 38 land.
- I Norge har datterselskapet Nexans Norway AS hovedkvarter i Oslo og produksjon i Langhus, Halden og Saltdal.
- Nexans investerer nå rundt 1 milliard kroner i fabrikken i Halden.
- Nexans Norway hadde i 2021 en omsetning på nær 8,5 milliarder.
- Nexans er blant verdens ledende innen høyspente sjøkabler og bygger på den tidligere kabelproduksjonen til Standard Telefon og Kabelfabrik (STK) i Oslo.
Den går forbi Svinesund og over i Iddefjorden ved Halden.
Norske myndigheter ønsker å fjerne problematiske grunner og fjellformasjoner. Svenske myndigheter er lite interessert, og har innlemmet sin side av leden i EUs Natura 2000-prosjekt.
Det betyr tungtveiende vern, og et bastant nei fra svenskene – slik de også ga uttrykk for i 2002. Og i 2009. Det var NRK som først skrev om denne saken.
I Kystverkets rapport advares det om "fare for grunnstøting på påfølgende akutte utslipp av olje regnes som stor, og det er begrensninger på bruk av leden både i mørket og med tåke. Prosjektet innseiling Halden vil medføre utvidet bredde ved tre ulike terskler og etablering av nye merker. Prosjektet har stor samfunnsøkonomisk nytte".
Tre terskler
– Det er totalt tre terskler, som begrenser hvor store fartøy vi kan ta inn, sier hun.
De to spesialfartøyene Nexans har fått bygget er spesialtilpasset seilingsleden. Den er på ett punkt så grunn som 9,4 meter.
Spesialtilpasning gjelder ikke mange av kundene og befrakterne de er avhengige av.
– Vi har vært heldige så langt. Det er en kontinuerlig diskusjon om hvor investeringer skal tas, og det finnes ingen garantier for at dette havner i Norge, sier Hessen om det franske eierselskapet.
Nylig satte regjeringen av 106 Nasjonal Transportplan-millioner kroner til nettopp denne seilingsleden.
I Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk i perioden 2025-2036 heter det at "for store fartøy med 160 meters lengde, 32 meters bredde og 6,5 meters dyptgående er seilingspassasjen på sitt smaleste kun 3–4 meter på hver side", og at "i Nasjonal Transportplan (NTP) perioden 2025–2036 er prosjektet foreslått gjennomført i første seksårsperiode for alle rammenivå".
Krevende innseiling
Budsjettposten kommer etter mange år med press, både fra Nexans selv – men også støttespillere regional og nasjonalt.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Halden kommune i flere tiår. Kommunen er en god støttespiller for oss, sier Hessen, som understreker at terskelsaken er et nasjonalt anliggende mellom Norge og Sverige, og at denne håndteres på politisk nivå i samarbeid med Kystverket.
Også sittende samferdselsminister Jon Ivar Nygård er på «riktig side» av fjorden.
– Det er et prosjekt som er etterlengtet, men som har noen komplikasjoner ved seg siden fjorden ligger på begge sider av riksgrensa, sier han til NRK.
I dag er prosessen med å få de nødvendige gigantskipene inn til Halden omfattende, forteller Hessen. På det smaleste er det ikke mange meter hverken under eller langs skipene.
– Det er en kjempeoperasjon. Kapteinen må til Trondheim for simulering av innseilingen og los må benyttes. Det er svært nøye med både vær, strøm og tidevann for å få de største skipene inn.
Uten å regne på hva Nexans kan ha tapt på det, er Hessen tydelig på at de lokale forholdene kan begrense konkurranseevnen i det tøffe internasjonale markedet.
– Innseilingen i seg selv kan være en risiko i forhold til for eksempel forsinkelser pga værvente.
Et alternativ er fordyrende omlasting til lekter.
– Det representerer risiko for våre kunder. Ikke alle er villige til det. Håndtering av kabel kan også medføre en viss risiko, supplerer Hessen.
Trenger fakta
I første omgang er det snakk om en innledende miljøundersøkelse.
– Det er viktig for å få tilgang til fakta å diskutere ut i fra. I Nexans vil vi uansett ikke stille oss bak tiltak som vil ødelegge fjorden, understreker Hessen.
Selv om terskelfjorder i sin natur er problematiske, med stadig lavere utskifting av vannmasser og oksygen i takt med høyere havtemperaturer, hefter det også en viss risiko med tiltakene som er planlagt.
Det mener i hvert fall Ann-Marie Ljungberg og Ingrid Eriksson Berg i Svenska Naturskyddsföreningen.
De er, i likhet med svenske myndigheter, bekymret for tiår med tungindustri, som helt frem til 1980-tallet slapp ut PAH, PCB, DDT og HCH i blant annet Iddefjorden. Både mudring og høyere utskifting av vann vil kunne virvle opp gamle synder, frykter de.
– Man må huske at alt som tidligere har blitt sluppet ut i fjorden ligger igjen i akkurat de sedimentene som skal mudres som gjør at fjorden på nytt risikerer å dø når tungmetaller og andre giftige og miljøfarlige stoffer kommer ut i vannet, heter det i en kronikk i lokale HA.
Diskusjon rundt investeringer
Nexans har tre fabrikker i Norge, og sysselsetter totalt 1900 mennesker. Hessen forteller at deres egen bedrift er en viktig arbeidsgiver også for mange svensker, fra et stort område uten særlig industri.
Nylig investerte selskapet i ny fabrikk, og sysselsetter til sammen rundt 1000 mennesker i Halden.
– Kan det bli snakk om å flytte deler av produksjonen?
– Jeg tror ikke produksjonen vil flyttes ut av Norge, men vi må hele tiden holde oss i front og levere på topp. I et internasjonalt konsern som vårt er det hele tiden en diskusjon rundt investeringer og videre utvikling og dersom rammebetingelser i Norge ikke legger til rette for det kan vi i fremtiden gå glipp av dette, antyder Hessen.
Med Nexans som største industri i området, gir Menon og DNV-GL sin rapport fra 2020 henne langt på vei støtte. Der heter det at arbeid på innseilingen vil kunne gi et samfunnsøkonomisk løft på 441 millioner kroner, 368 av millionene i verdi for «trafikanter og transportbrukere».
10 prosent av arbeidsstokken svensk
– Vi har nærmere 100 svenske ansatte, i tillegg til mange svenske underleverandører. Folk i denne regionen ser på området mellom Norge og Sverige som ett arbeidsmarked, og vi har et godt forhold til svenskene.
Selv har hun vært i den svenske Riksdagen for å tale næringslivets sak, og forteller om en positiv Strömstad kommune.
I Kystverkets rapport fra 2023 heter det at «området er ansett som [et] høyrisikoområde, der faren for grunnstøting med påfølgende fare for akutt forurensning anses som stor. Seilingsreglene gir betydelige begrensninger i bruk av leden, dette gjelder både i mørke og tåke. Disse seilingsbegrensningene utgjør i dag store økonomiske konsekvenser for lokalt næringsliv".
Rapporten peker også direkte på kabelprodusentens hverdag:
«I tillegg begrenser bredden og tersklene i fjorden at kabelskipene til Nexans ikke kan utnytte lastekapasiteten».
