– Vi ser at kapasiteten for større ståloppdrag i utlandet er begrenset. Nå ønsker vi å hente produksjon hjem til Norge, sier Hans Jørgen Fedog til Kystens næringsliv.
For administrerende direktør i Green Yard Group betyr tettere bånd med innovasjonsselskapet Prodtex nye muligheter for eget verft, samtidig som innovasjonsselskapet kan dra nytte av etablerte produksjonslokaler og kapasitet ved verftet.
– Veldig positivt for produksjon og gjennomføring hos oss, men også en måte å kunne tilby langt raskere produksjon for hele verftsnæringen.
2.000 tonn i året
Avtalen mellom Kleven og Prodtex er treårig, og robotlinjen som installeres gir en kapasitet på 2000 tonn i året. Produksjonen er imidlertid allerede i gang. At Prodtex flytter inn i lokalene på Kleven er nemlig bare noe av sannheten. Utstyret har allerede vært i bruk til å sveise spunt for Nordic Circles.
– Nå er det mer et bemanningsspørsmål for å høyne kapasiteten for andre oppdrag.
Green Yard Group omfatter de norske verftene Green Yard Feda i Kvinesdal og Green Yard Kleven i Ulsteinvik, der Fedog selv er verftssjef.
Prodtex startet opp i 2018, og har i første rekke slått seg opp på større, statlige oppdrag – blant annet på brokonstruksjoner. Nylig dukket også oppdrag på hydrogentanker for australskeide Provaris Norway opp på planen.
– Vi startet med broer, men vi ser at vi har både kompetansen, erfaringen og teknologien til å levere i markeder som offshorevind, hydrogen, oppdrett og andre segment som har behov for store stålkonstruksjoner, har administrerende direktør Sigbjørn Nordstrand i Prodtex tidligere fortalt Kystens næringsliv.
Spår mer robotisering
En nylig rapport fra HowToRobot og norske Society of Electric and Automatic Control (NFEA), har kartlagt 171 virksomheter som leverer på robotisering og automasjon. Det inkluderer integratorer med 46 prosent av virksomhetene, 21 prosent rene robotprodusenter, komponentleverandører på 22 prosent, i tillegg til distributører og rådgivere på henholdsvis 8 og 4 prosent.
Mange av virksomhetene går tilbake til 1980-tallet, med en større boom etter 2010. Ifølge rapporten ble 66 prosent flere selskap innen robotikk og beslektet teknologi etablert mellom 2003 og 2022 enn mellom 1980 og 1999.
Karin Sundsvik, daglig leder i NFEA mener at robotikk vil stå sentralt i det grønne skiftet.
– Det store skiftet mot grønn energi kan ikke oppnås med manuelt arbeid alene og vil kreve ytterligere investeringer i roboter og automatisering, sier hun i en pressemelding.
Spesielt havvind, solenergi og batteriproduksjon er områder der Norge kan ta store markedsandeler ved hjelp av automatisert produksjon.
– Siden Norges lønnskostnader er blant de høyeste i verden, vil det være behov for automatisering for å øke lønnsomheten av investeringer i fornybar energi i disse områdene, sier Sundsvik.
Kommer hjem igjen
– Dette er lokaler og roboter mange kjenner fra før, sier Sigbjørn Nordstrand i Prodtex etter at samarbeidet med Green Yard nå materialiserer seg.
Det er kanskje ikke helt unaturlig. Nordstrand forteller til Kystens Næringsliv at en god slump av de ansatte har bakgrunn nettopp fra Kleven verft.
Verftet gikk konkurs i 2020, og det er nylig berammet rettssak etter et søksmål mot tidligere styreleder i Kleven, Tomislav Debeljak fra kroatiske DIV Group. Industrikonsernet kjøpte Kleven verft av Hurtigruten, som hadde vært eneeier siden 2018.
Verftet hadde med Hurtigruten som eiere investert tungt i nettopp robotteknologi, og dette er virksomhet dagens verft og verftseiere nå håper å løfte frem igjen, selv om Fedog sier til Kystens næringsliv at «litt oppgradering må til».
Da blir det kort vei til kompetent personell.
– De har vært med på å bygge opp fabrikken.
Prodtex har spesialisert seg på robotisert lasersveising av større konstruksjoner. Det som i starten var oppdrag på brukonstruksjoner for Statens vegvesen, omfatter i dag ulike segmenter og oppdragsgivere.
Mange har vært opptatt av mulighetene teknologien gir for verftsnæringen. Nå utvider selskapet med å flytte deler av produksjonen inn i verftslokalene.
– Vi kan bygge for Green Yard Kleven, i tillegg til at vi vil ta oppdrag for andre kunder.
Flere og større oppdrag
– Betyr dette enda større oppdrag enn det dere i dag kan ta i lokalene på Fiskåholmen?
– Ja, dette vil gi oss økt produksjonskapasitet som gjør det mulig for oss ta på oss flere og større prosjekt.
Eierne har stor tro på at teknologien skal ta markedsandeler. Da Kystens næringsliv sist snakket med administrerende direktør Sigbjørn Nordstrand, hadde selskapet et mål om å øke omsetningen med 315 prosent, til 200 millioner kroner. Mye knyttet til statlige oppdrag, men med et våkent øye for maritime virksomhet.
Nordstrand understreker at det er markedet som bestemmer.
– Men det er et økende kapasitetsunderskudd i markedet, som vil gi muligheter for oss. Bransjen har stort behov for å utvide.
Noen konkrete oppdrag ønsker han ikke å røpe, heller ikke om framtiden kan dreie seg rundt nybygg eller havvind. Skipsbygging er ikke kjernevirksomhet for Prodtex, men selskapet kan være en god støttespiller i Green Yard Kleven sine prosjekt, sier Nordstrand.
– For oss handler det om å posisjonere oss på det vi jobber med, og gi muligheter for det som kommer i fremtiden. Rett og slett å kunne tilby stor, lokal produksjonskapasitet.
Høyere kapasitet
Så langt har ikke verftssjefen rene fartøyoppdrag å gå ut med.
– Ikke noe konkret ennå, men det er tatt med å alle budsjetter. Og vi merker stor interesse i markedet, spesielt i lys av at vi nå kan levere enda høyere kvalitet.
Behovet for stålkonstruksjoner knytter seg imidlertid ikke bare til verftsindustrien. Nylig landet Prodtex avtale om å produsere kjøretøysperrene til det nye regjeringskvartalet, en avtale som sikrer 26 millioner til omsetningstallene i selskapet.
Verftssjef Fedog trekker frem både forutsigbarhet og kapasitet som viktige drivere for robotisert sveis.
– Bedre kontroll og høyere kvalitet, og ikke minst et stort konkurransefortrinn. Dette er noe vi har ønsket oss i lang tid.
– Kjenner du til andre verft som tar i bruk robotisert lasersveis?
– Jeg er ikke kjent med tilsvarende anlegg i Europa. Det betyr ikke at det ikke kan komme, så det handler hele tiden om at vi må være langt fremme i skoen i det vi holder på med.
