Oppstarten av den nye tørrdokken ved Larsnes Mekaniske Verksted ble imidlertid ikke helt som planlagt for administrerende direktør Jarle Gunnarstein.
– Vi fikk et uhell, og ble satt litt tilbake i tid.
Dokken, som skulle hatt høytidelig åpning allerede i vår, ble deretter rammet av et annet og mer velkjent fenomen:
– Så slo ferien inn, forklarer Gunnarstein.
Første gjest på 92 meter
Da dagen først kom, klaffet det meste. En 20-årsklassing fikk første ære.
– Vi valgte å slå på stortrommen, med Havila Shipping sin «Havila Troll» på hele 92 meter, forteller verftssjefen tydelig fornøyd over telefonen.
– Siden har det gått slag i slag. Samtidig som vi dokket ut «Havila Troll», ble «Ro fjord» dokket inn. På samme vakten for å si det sånn.
For to uker tilbake leverte verftet «Ro Spirit», som er nummer 10 i rekken av brønnbåter levert til eierne i Rostein. Den er også den første brønnbåten som leveres med Wavefoil-teknologi bygget inn i skroget.
Wavefoil gikk for øvrig konkurs tidligere i år, men satses på gjennom nye eiere.
126 meter kapasitet
God uttelling altså, for det verftssjefen omtaler som en investering på «flere hundre millioner kroner», og en 30 år gammel drøm om mer kaiplass og tørrdokk som går i oppfyllelse.
Den innebygde tørrdokken har røslige dimensjoner over seg, med en lengde på 126 meter og en bredde på 24 meter.
Det er nemlig ikke bare det gode inneklimaet verftet har investert i.
– Slippen vi har fra før greier fartøy på 55 meter lengde og 12 meter bredde.
Verftet har hatt brønnbåtrederiet Rostein som hovedeier siden 2014.
– Rostein har 14 fartøy som vi faktisk ikke greide å serve med den lengdebegrensningen vi hadde. Og båter blir, som kjent, større og større.
Også Moen verft
Larsnes-verftet i Sande kommune i Møre og Romsdal er ikke alene om å investere i større kapasitet eller bedre arbeidsforhold. Noen timer lenger nord ligger et annet verft som tradisjonelt har hatt gode kunder i oppdrettsnæringen. Et av Moen-gruppens tre verft ligger på Ottersøy i Trøndelag.
Da Kystens næringsliv snakket med administrerende direktør Paul Ingvar Dekkerhus i juli, hadde han allerede begynt å se effekten av deres «arktiske tørrdokk», på 100 meter lengde og 25 meters bredde.
– Vi ser på effekten i markedet at det lønner seg å satse, forteller verftssjefen, som mener at når kundene velger å fornye sine investeringer, skulle det bare mangle at ikke også et verft bør gjøre det samme.
Det følger også en annen, kjærkommen effekt med tørt inneklima.
– I tillegg til at man selvfølgelig jobber langt bedre i tynn kjeledress, så vi at herdetiden på maling kom til å gå ned med en vinterisolert dokkhall med avfukting. Det er et stort konkurransefortrinn å slippe kaldt skrog og duggpunkt, sa Dekkerhus i sommer.
Også Fiskerstrand Verft-sjef Dag Vikestrand kan fortelle om investeringer som har vært liv laga.
– Det ligger litt tilbake i tid, men verftet bygget en stor, ny flytedokk tilbake i 2019. Den har vært vesentlig for å kunne betjene reparasjonsmarkedet, som er vårt hovedfokus.
Nylig kunne verftet røpe nyheten om ombyggingsoppdraget for fergen MF Fanafjord, som skal ombygges for kanadisk standard.
Mindre støy
Gunnarstein på Larsnes røper at det ruvende overbygget ikke har vært like populært blant de nærmeste naboene.
– Det var en viss motstand i starten. Jeg håper det oppveies av langt mindre støy, og av at det er en viktig arbeidsplass i bygda.
– Et varmt arbeidsklima er vel også populært blant de ansatte?
– Kulden er én ting, regn er nesten verre. I vinter regnet det fra januar til mars. Da er det fantastisk å lukke porten og ikke merke verden rundt.
Larsnes-verftet har bygget nybygg siden 1996.
– Der har vi hatt et bra kjør, men akkurat nå har vi bare to igjen i pipelinen. Da gir denne investeringen et helt annet bein å stå på. En stor tørrdokk gjør at vi kan holde aktiviteten oppe, både for egne ansatte og for våre underleverandører.
Laksen er viktig
Det betyr også at verftet, som tradisjonelt har vært store på fiskefartøy og på brønnbåter, også kan ta del i et helt annet marked. Første fartøy ut, «Havila Troll», er nemlig et slepe- og supplyfartøy for offshorebruk.
– Da har vi et segment til. Uten den næringen kunne det sett annerledes ut.
Ny kai og innebygget dokk ble nemlig godkjent i begynnelsen av 2020. Da var grunnrenteskatten ennå ikke et stort tema.
– Hadde lakseskatten vært innført da, hadde ikke alt dette blitt bygget. Det er i hvert fall helt sikkert.
– Får dere et forklaringsproblem overfor banken?
– For all del, sånt forrenter seg. Samtidig er vi godt dekket og med ordrebøkene fulle helt frem til april neste år. Med kapasitet i ny hall blir vi ikke fri for arbeid fremover.
Politikerbesøk
Nylig hadde verftet besøk av stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson fra Høyre, Linda Hofstad Helleland.
– Hva tok dere opp med henne?
– Først og fremst at de investeringene vi gjør i stor grad er fundert på laks og oppdrett. Samtidig har vi behov for arbeidskraft. Vi har i dag 75 fast ansatte, og er samtidig et verft med mange oppdrag på vei. Det betyr at vi har behov for å leie inn folk.
Gunnarstein sikter til restriksjonene på innleie av arbeidskraft.
– Vi har hatt mange politikere inn verftsporten. Ap, Frp, og nå Høyre. Det er klart vi legger frem det vi mener, men samtidig vet vi at politikere er politikere. Det er jo gjerne byråkratene som styrer uansett.
– Hva tenker du selv kan løse problemet på lengre sikt?
– Først og fremst å ikke legge ned utdanning innenfor fagområdene. Vi trenger fotsoldatene som er rørleggere, sveisere, snekkere og platearbeidere.
Ønsker ikke å knives om arbeidere
Dette er arbeidskraft som finner bedre vilkår i hjemland som Polen og Baltikum, forteller han.
– Den svake kronen hjelper ikke på. Nå håper vi at de ukrainske flyktningene som har kommet til kommunen etter hvert finner veien hit. Jeg håper at noen av de er aktuelle, men det blir uansett en utfordring fremover.
En situasjon verftssjefen håper å unngå, er konkurranse om arbeidskraften verftene imellom.
– I en periode lå Ulstein nede med lite å gjøre. Da gikk ansatte over til oss. Nå drar de tilbake til Ulstein. Vi kan ikke ha det sånn at vi tar folk fra hverandre gjennom lønnskonkurranse.
