– 2030 er et omtrentlig tall for en mulig første utvinning. Samme tidsperspektiv som for havvind!

Hans Petter Klohs er medgründer og styreformann i bergensbaserte ADEPTH Minerals AS. De vil inn i en industri der det kan befinne seg mineralverdier for 1.000 milliarder på norsk sokkel, ifølge NTNU.

Utfordrer kinesisk kull

Olje- og energiminister Terje Aasland satte døren på gløtt lå i en etterlengtet konsekvensutredning som kan utløse massiv industrialisering av havbunnen. Utredningen har møtt kritikk fra flere hold, og langt nøyere kartlegging av miljøkonsekvenser må gjøres. Men:

– I dag gjøres 50 til 80 prosent av prosesseringen av mineraler til for eksempel batterier ved kulldrevne malmverk i Kina. I Norden kan vi velge å bruke fornybar vannkraft til prosessere mineraler utvunnet på norsk sokkel, sier Klohs.

Nøkkeltall ADEPTH MINERALS AS (tall i millioner kroner)
2021 2020 Endring
Inntekter 1,8 0,0
Driftsresultat -3,5 0,0
Resultat før skatt -3,5 0,0
Årsresultat -3,5 0,0
Driftsmargin
Egenkapital 12,1 1,3 830,8%
Totalbalanse 17,5 1,3 1246,2%
Langsiktig gjeld 0,0 0,0

Kilde: Proff

Ny gullalder

Han trekker frem industriens gullalder og fremveksten av fagbevegelsen når han skal illustrere hva som kan ligge fremfor oss.

– Vi kan bygge en komplett verdikjede fra a til å basert på tilgang på kritiske mineraler og revitalisere norsk prosessindustri. For hundre år siden skjedde det samme basert på tilgang på vannkraft. Det dannet grunnlaget for norsk prosessindustri, etablering av LO og selskap som Norsk Hydro og Elkem.

Klohs har tyve års erfaring nettopp fra olje- og energisektoren. Gjennom ADEPTH Minerals vil han og et team på åtte kolleger bidra både i leteprosess og i eventuell videre utvinning på havbunnen. Det er likevel ennå et stykke frem i tid.

– Vi er helt i starten av en mulig ny industri.

Norge i front

Seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet mener Norge allerede er i god posisjon med det teknologiske, både til å lete etter og å ta ut mineraler.

Norsk industri er allerede til stede på lete- og forsøksprosjekter som pågår i Stillehavet. På denne måten høster norske selskap miljøerfaring og kunnskap som kanskje ikke har kommet inn med morsmelken, oljen.

– En del av det utstyret vi allerede bruker på sokkelen, slik som survey-fartøy, blir hyret inn der nede forteller Brekke.

Her kan du lese mer om direktoratets syn på den nye næringen.

Fotballbaner med mineraler

Klohs er optimist. Han tror at videre høring og politisk behandling vil gå rette veien. Høringsfristen er satt til 27. januar 2023.

– Det vi nå har erfart med usikker tilgang til energi har skjerpet sansene. Vi er blitt mer bevisst på sårbarhet, og jeg tror ikke dette vil bli kompromisset på.

– Det vi har erfart det siste året med usikker tilgang til energi har skjerpet sansene våre. Vi er blitt bevisste på vår sårbarhet i forhold til energitilgang.

Han tror ikke det vil bli kompromisset på alternativet til det han kaller «vår avhengighet av mineraler produsert i Kina», mineraler som er nødvendige i det grønne skiftet.

Hans Petter Amundsen Klohs er medgründer og styreformann i bergensbaserte ADEPTH Minerals AS. Foto: Lena Knutli

Han understreker at en eventuell utvinning vil foregå i inaktive områder med lite liv.

– Sulfidene som kommer opp gjennom de aktive «røykrørene» holder høye temperaturer og befinner seg i vulkansk aktive områder som vi vil holde oss langt unna.

Erfaring fra olje og gass

ADEPTH Minerals vet allerede mye om det som kan møte dem i dypet. Fem av de ansatte har deltatt i tokt i regi av Universitetet i Bergen, på leting etter mineraler i forkant av konsekvensutredningen.

– Som nasjon er vi godt forberedt. Rammevilkårene legger også opp til at vi kan trekke på våre gode erfaringer fra olje og gass-sektoren bygget opp over 50 år.

Det kan ligge mineraler som kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull verdt flere milliarder kroner på havbunnen vår. Foto: HI/Mareano

Styrelederen, som i egen bedrift lener seg på tunge interne fagmiljø, forteller at basiskompetansen er den samme. Selv om Norge ikke har mye erfaring fra gruvedrift på landjorden, har vi kompetanse og rammevilkår klare fra olje, gass og landbasert virksomhet.

– Selskap må prekvalifiseres før man får tildelt arbeidsprogram av myndighetene. Er det økonomisk å utvinne, og miljøkonsekvensene vurderes som akseptable, kan det deretter legges en videre plan for utvinning.

Teknologi på vei

Klohs tror ikke havdyp på 2000 til 3000 meter utgjør et altfor stort problem. Hvor dypt mineralene ligger under havbunnen, kan imidlertid utgjøre en større forskjell.

– Hvor dypt stikker forekomstene?

– 10 meter, 200 meter; det vet vi ikke ennå. Det er den høye konsentrasjonen av mineraler som gir motivasjon. På landjorden må det fjernes store landområder med mye masse og brukes store mengder vann for å utvinne forekomster på godt under en halv prosent. I dyphavet er konsentrasjonen mye høyere, oppe i fem prosent.

I løpet av fem års tid tror Klohs at nødvendig teknologi vil være på plass.

– De fleste tenker at havvindindustrien er mye lenger fremme, men vi er altså kommet rimelig langt i vår sektor sammenliknet med vind.