Den nederlandske verftsgiganten Damen har inngått et teknologisamarbeid med det italienske energiselskapet MC Energy, om en kraftløsning kalt B-Shore S125.
Kraftløsningen skal stå klar til levering i andre kvartal til neste år, og er tenkt som en «swiss army knife», en universell hub, mellom ulike typer landstrømløsninger, frekvenser og voltstyrker og strømnettet om bord på fartøy.
Krav om nullutslipp
Kjetil Andersen i konsulentselskapet Sea-Electric, er medlem av undergruppen for pluggbare anlegg i det Enova-støttede forumet NEK – Norges elektrotekniske komité. NEK er Norges representant i den største internasjonale standardiserings-organisasjonen IEC.
Han forteller at det skjer mye på standardiseringsfronten, spesielt i Norge.
– Akkurat nå har vi til høring en ny type plugg for landstrøm som skal kunne kobles på mindre fartøy, for eksempel en sjark, sier Andersen.
Einar Bjørshol er Kystverkets representant i NEK-forumet. Han forteller at Norge har både internasjonale og nasjonale standarder og veiledere.
– Innen landstrøm ligger Norge på mange områder i front, og de nasjonale prinsippvedtakene kan bygge opp under kommende internasjonale standarder, sier han.
Enn så lenge hersker det kun internasjonal enighet om høyspent landstrøm, som primært er rettet mot cruiseskip og store passasjerskip, konteinerskip og bilfraktefartøy.
Ting er imidlertid på gang også for mindre ressursenergikrevende fartøygrupper.
– Standarden for landstrøm har vært provisorisk, men ligger an til snart å bli vedtatt internasjonalt.
Denne dekker de aller fleste fartøyene, men angir ingen plugger under 350 ampere. NEK sitt landstrømforum ser derfor på hvilke som kan være aktuelle for eksempel i havbruk og i fiskeri. Forumet har i skrivende stund en veileder på høring.
– Flere i havbrukssektoren ligger jo på landstrøm uten å kunne bruke anbefalt standardplugg, fordi disse kan ikke ta imot så mye strøm.
– Vi ser det på våre egne fartøy i Kystverket. Kontaktene svis ofte.
Bjørshol forteller at selv om flere standarder og veiledere nå nærmer seg vedtak, vil de ikke være optimale for all bruk.
– Der er svakheter, ja. Løsningene dekker for eksempel kun vekselstrøm, mens likestrøm kan være effektivt for å lade på lavere spenning.
Jobbes på lavvoltstandarder
Nå jobbes det i forumet med vedtak og veiledere myntet på mindre mengder strøm, der flere leverandører kan levere løsninger, forteller Kystverkets Einar Bjørshol.
– Vi har både internasjonale og nasjonale regler. De nasjonale prinsippvedtakene bygger på de internasjonale, men peker samtidig på hvilken retning man ønsker i Norge.
Bjørshol er Kystverkets representant i NEK-forumet. Han forteller at det inntil videre kun er for cruiseskip-standarden det hersker internasjonal enighet. Ting er imidlertid på gang også for mindre ressurskrevende fartøygrupper.
Inntil videre er det kun standarden for cruiseskipene det hersker internasjonal enighet om. Ting er imidlertid på gang, også for mindre ressurskrevende fartøygrupper. Går et EU-regulativ gjennom vil alle fartøy over en viss størrelse, og med mer enn to timer kailigge, måtte ligge på landstrøm eller nullutslippsteknologi i havn i 2030.
Da bør også alle standarder være på plass.
– Landstrøm er et viktig steg i retning av utslippsfri sjøtransport ved at skipene kutter store utslipp når de ligger til kai. Nå er det også gledelig å kunne bidra til at cruisetrafikken inn i norske fjorder kan redusere sine utslipp, sier Rune Holmen, markedssjef for sjøtransport i Enova.
Et typisk cruiseskip vil kunne dra 15.000 kilowatt fra land, med andre ord én kilowattime som tilsvarer det en gjennomsnitts norsk husholdning krever i et normalår. EU-regulativet vil omfatte både konteinerskip og passasjerfartøy, men samtidig åpne for unntak for båter med annen nullutslippsteknologi om bord.
Ulike standarder
Pluggene som leverer 11 kilovolt til de store cruise-fartøyene, kan ikke brukes på mindre fartøy. Rundt om i verden finnes det derfor ulike løsninger for landstrøm, fra lavvolt til høyspent. IEC sin bransjestandard IEC/IEEE 80005 finnes i tre klasser, fra lavvolt IEC/IEEE 80005–3 til cruise-standard IEC/IEEE 80005–1. Det er disse som gjelder i Norge og samarbeidende land.
– Dette er en internasjonal standard som gjelder hele vestkysten av USA, og som også Norge og Europa støtter til sine prosjekter, forteller Andersen.
Nettopp Enova sin støtte til landstrøm og elektrifisering spesielt i offshore og i havbruksnæringen har vært garantist for at vi i dag har en ens standard for påkobling langs kysten.
– Der har standarden vært et krav. Og nå har det jo skjedd en akselerert utbygging og elektrifisering av offshore- og brønnbåtsegmentet, påpeker Andersen.
Siden 2016 har statlige Enova gitt totalt 842 millioner kroner i investeringsstøtte til ikke mindre enn 199 anlegg. Ved siste tildeling i sommer fikk blant annet Molde og Romsdal havn IKS 13,5 millioner kroner fra fondet. Nå skal ordningene, som omfatter forprosjekt og støtte til tilpasning av fartøy evalueres.
– Denne evalueringen, som skal skje i dialog med markedsaktørene, vil gi oss gode svar på kursen videre, sier Holmen.
Frekvensomformer
Fartøy med amerikanske utstyr om bord møter imidlertid ofte landstrøm på 50 hertz, der annerledeslandet USA opererer på 60 hertz.
– Der er jo mye som historisk kommer fra USA, og da kreves det en frekvensomformer fra 50 hertz. Pluggene er ellers de samme i alle de Enova-støttede havnene.
Ifølge en pressemelding fra Damen og MC Energy vil B-Shore sikre korrekt voltstyrke mellom ulike spenninger, og frekvensomforme mellom 60 hertz og 50 hertz.
Løsningen, som kommer i form av en karakteristisk grønn konteiner, skal være mulig både å ha om bord, og fra kai for strømtilbyder. Den skal også sikre utjevning av ustabil strømleveranse, og et sikkert skille mellom fartøy og land. Dette skal ifølge Damen også sikre mot galvanisk korrosjon.
En batteripakke vil det også bli muligheter for å kople på. B-Shore S125 åpner også for at flere operasjoner går parallelt.
Tøffe forhold
Andersen påpeker at denne typen mobile anlegg lever under tøffe forhold.
– Første generasjon utstyr til denne typen frekvensomforming korroderte relativt fort i det tøffe havnemiljøet i Bergen.
Bergen er blant de norske byene som kan levere riktig spenning og frekvens til det aller meste. Her har landstrømanlegget samme grensesnitt som for eksempel et anlegg i Los Angeles.
– Amerikanske og EUY-bygde fartøy vil kunne kople seg på i Kristiansand, Ålesund og Bergen. Bergen har fire kraftuttak for cruise-industrien, hver med 11 kilovolt pluggsystem. Anlegget på Skoltegrunnskaien er faktisk verdens største i sitt slag, med hele 48.000 kilowatt!
Bergen Havn er nemlig blant de best utbygde landstrømhavner i Europa, forteller han. Anlegget, som skal sikre utslippsfrie anløp fra cruisenæringen, er levert fra Danmark. Tilsvarende anlegg er i ferd med å bli levert i Barcelona, forteller Andersen.
EU vurderer fiskeriene
Landstrømsforumets prinsippvedtak er på høring, og Bjørshol forteller at høringsinnspillene vil behandlet i et seminar på nyåret.
– Er vi i rute frem mot 2030?
– Når det gjelder tilgang på landstrøm i havn, ligger vi forholdsvis godt an for konteinerskip, og for passasjerfartøy over 5000 bruttotonn. Det er dårligere dekning for cruiseskip.
Det avhenger imidlertid av hvilket regelverk som blir vedtatt i EU.
– I det opprinnelige forslaget var det et stort misforhold mellom antall havner hvor det vil være krav om å ligge på landstrøm og hvor det vil være krav til utbygging av landstrøm.
Flere ønsker også at kravet om landstrøm skal omfatte langt flere typer fartøy.
– Det blir spennende å se hva EU lander på til slutt. For eksempel ble jo skipsfartens inkludering i EUs klimakvotesystem mer ambisiøs enn opprinnelig foreslått, sier Bjørshol.
