Det er Fædrelandsvennen som melder dette. Avisen har i lengre tid gjort et gravearbeid på hva som skjedde under og spesielt etter Båtservice Mandals kontroversielle salg av redningsskøyter til Iran før det ble innført eksportstopp mot landet i 2012.
Stoppet av USA
I en artikkelserie på 16 artikler har Kristiansand-avisen avdekket det som uten tvil er regelstridig militær bruk av flere av de sivile, hurtiggående redningsskøytene det ble produsert 13 av.
Den siste kontrakten på ti fartøy ble stoppet etter påtrykk fra amerikanske myndigheter, som har den iranske Revolusjonsgarden på sine lister over terroristorganisasjoner.
Revolusjonsgarden har gjort taktikken med angrep med en flåte mindre, hurtiggående fartøy til noe av et varemerke.
Samtidig med ordrene var Mandal-verftet involvert i å bygge opp et produksjonsverft nettopp i Iran. Da eksportstoppen ble innført, hadde Båtservice fire skrog under ferdigstillelse.
Ifølge Fædrelandsvennen og verftsdirektør Bjørn W. Fjellhaugen ble de to skrogene som var under bygging i Norge skrotet, mens de to skrogene som tilsvarende var under produksjon ved det iranske verftet på Kish ble «liggende halvferdig».
Bygger flere
Iranske myndigheter skryter selv av at de har bygget «mange flere» kopier av redningsskøytene. Tegninger av fartøyene ble sendt til Iran før 2012, og iranske arbeidere ved er blitt opplært i båttypen.
Fremdriften og toppfarten på hele 36 knop sikres av to MAN D2842 LE410 dieselmotorer som hver yter 749 kilowatt. Motorene er koblet til Hamilton HM521B vannjetanlegg. To hjelpemotorer av typen Kohler yter hver 17,5 kilowatt, og det er den kjente designeren Ola Lilloe-Olsen som står bak designen.
- Lengde o.a. 19,60 m
- Bredde 4,60 m
- Dybde i riss fra hoveddekk 1,25 m
- Ferskvannskapasitet 800 l
- Redningskapasitet 20 p
- Fart 36 knop
- Operasjonell rekkevidde 500 nm
Norsk eksport er underlagt strenge regler for hva som kan eksporteres til ulike land. Strengest er reglene for militært materiell, men materiell som har «dual use», og altså kan ha både sivil og militær bruk, også møter tilsvarende regelverk.
Utenriksdepartementets underavdeling Seksjon for eksportkontroll håndhever de to listene som alle eksportører plikter å forholde seg til.
Materiell som kan ha overlapping mellom sivil og militær bruk omfatter blant annet elektronikk og kommunikasjonsutstyr. Kystens Næringsliv har snakket med administrerende direktør i Furuno, Trond Strømmen, om hvordan den norske teknologileverandøren med japansk morselskap forholder seg til regelverket.
– Dette er lister vi kjenner godt til, bekrefter han.
Sjekker ulike lister
Strømmen forteller at selskapet rutinemessig sjekker alle leveranser mot lister både fra Utenriksdepartementet, EU, USA og Japan. Selskapet er et norsk datterselskap av japanske Furuno, med marked i Norge og norske forhandlere langs kysten.
– Det betyr igjen at den norske forhandlerkjeden forplikter seg til å følge de samme retningslinjene som Furuno har.
Selv om hovedmarkedet er Norge, trafikkerer norske fartøy mange land. Kontrollen med sluttbrukerne blir stadig mer relevant, mener han.
– Spesielt med sanksjonene mot Russland det siste året. I tillegg har vi våre egne code and conducts for hvordan vi ter oss og hvem vi handler med.
Noe ønske om å komme i internasjonal skvis har hverken han eller resten av selskapet. Han skryter av hjelpen de får fra myndighetene, og legger til at selskapet er «godt bekvem» med grensene som settes.
– I forbindelse med sanksjonene rettet mot Russland hadde vi god dialog med både Utenriksdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste for å sikre at det vi selv leste og tolket stemte med virkeligheten.
Ikke lenger eierskap
Til Fædrelandsvennen sier verftsdirektør Bjørn W. Fjellhaugen at de ikke lenger har kontroll over eller eierskap i verftet i Iran, uten at han kan forklare hvordan eierskapet på 50 prosent har opphørt.
Ifølge Fædrelandsvennen viser satellittbilder at det er aktivitet ved verftet, og at det tilsynelatende kan observeres identiske redningsskøyte-skrog utenfor. Det er tilsvarende metoder med satellittbilder, videoklipp og andre digitale spor som har gjort det mulig å avdekke at fartøyene, stikk i strid med alle avtaler, er blitt brukt til militær bruk.
Mandal-verftet gikk konkurs i 2019, mens det meste av teknologi ble kjøpt opp av Global Ocean Technology året før.
Iranske myndigheter har ikke besvart Fædrelandsvennens henvendelser, det samme gjelder det norske utenriksdepartementet, som heller ikke har svart på henvendelse fra Kystens Næringsliv.
