– Særnorske lønnsregler vil ødelegge for norske sjøfolk på lang sikt. Om Norge skulle innføre et slikt regelverk, risikerer vi at andre land som Australia og England gjør det samme. Da risikerer norske sjøfolk å bli satt i land, sier Tor Christian Sletner, visepresident Cruise Lines International Association (CLIA).
Internasjonalt regulert
CLIA representerer 95 prosent av den globale cruiseflåten, og dermed også så godt som samtlige utenlandske cruiserederier med Norge som destinasjon.
Organisasjonen jobber nå med et formelt høringsinnspill til lovutkastet der regjeringen foreslår å pålegge rederier som seiler innenfor den norske territorialgrensen norske lønns- og arbeidsforhold for sine sjøfolk.
– Cruisefarten er gjennomregulert av et internasjonalt regelverk. International Maritime Organization tar for seg sikkerhet, miljø og en del andre forhold. International Labour Organization tar seg av lønns- og arbeidsforhold. Norge er en aktiv part begge steder og jobber for å få så gode vilkår som mulig for alle. Da er det rart at man i tillegg skal begynne å innføre særnorske regler, mener Sletner.
Hurtigruten reagerer
Hedda Felin, administrerende direktør i Hurtigruten Group, mener det nye lovforslaget har gode intensjoner ettersom det kan legge til rette for økt satsing på norske sjøfolk.
Klausulen om at norske lønns- og arbeidsforhold i utenlandsk cruisetrafikk til Norge bare skal gjelde for skip som oppholder seg i norsk territorialfarvann minst 50 prosent av seilingstiden langs kysten, får imidlertid Felin til å steile.
Hun mener det da blir lett for utenlandske skip å ta eksempelvis nattseiling utenfor grensen, slik at man slipper unna den foreslått lovendringen og kan operere med langt lavere betingelser enn det Hurtigruten gjør på sine cruise.
Sletner har ingen tro på at dette blir resultatet.
– Tøft for mange
– Å gå utenfor territorialgrensen blir altfor tidkrevende. Blir loven vedtatt, vil det kun være enkelte havner i Sør-Norge som er interessante for utenlandske cruiseaktører. Det blir full stopp i alle cruiseanløp nord for Trondheim, med alt dette får av negative ringvirkninger, mener Sletner.
Og han er ikke i tvil om at de negative ringvirkningene vil bli store.
Mens Hurtigruten hevder at utenlandsk cruiseturisme skaper stor belastning på lokale anløpssteder uten at det blir lagt igjen særlig med verdier, påpeker Sletner at det ikke bare er innkjøpene til turistene som må med i regnestykket.
– I Bergen gikk man under koronaepidemien glipp av 500 millioner kroner da cruiseturistene uteble. Det er museer, selskaper innenfor guiding, busselskaper, beredskapsaktører og en rekke andre som er avhengig av inntektene fra internasjonale cruise. Disse vil få beina slått under seg om loven blir vedtatt, mener Sletner.
– Genererer verdier
I mange norske anløpshavner har det vært en diskusjon rundt forholdet mellom verdiene cruiseturistene legger igjen og belastningen trafikken representerer. Sletner er klar på at man selvsagt kan mislike internasjonale cruiseselskaper og anløpene de har i norske havner.
Men at anløpene ikke gir penger i kassen lokalt, vil han ikke være med på.
– Det er gjort grundige undersøkelser som viser at hver cruiseturist legger igjen omtrent 840 kroner per anløp. I tillegg kommer havneavgift og en rekke andre avgifter. Dette går man også glipp av om loven blir vedtatt, sier Sletner.
Kystens Næringsliv har bedt Nærings- og fiskeridepartementet om kommentar til lovforslaget, foreløpig uten å få svar.
