Damp–elektriske fartøy drevet av thorium kan bli en realitet allerede om få år. Det avhenger av om samfunnet girer opp slik forskningen gjorde under pandemien, tror Øyvind Gjerde Kamsvåg i Ulstein.
– Thor er superhelt på sjøen.
Sjefdesigner Øyvind Gjerde Kamsvåg bruker store ord om konseptet «Thor» som Ulstein Group lanserte i april i fjor. Superheltbenevnelsen peker på de vidt ulike områdene der den damp-elektriske hybriden Thor kan gjøre en forskjell.
Omdømmebygging
– Lade andre fartøy, energiforsyning til utsatte steder, områder i krig eller katastrofe. Bruken er nesten uten grenser, og blir en svært anvendelig plattform som kan kjøres inn i et kraftverk for avlastning. For eksempel for havvind, sier han til Kystens næringsliv.
Konseptet Thor lover nemlig å være så mye mer enn det utslippsfrie cruise-alternativet den for mange ble oppfattet som under Seatrade-messen i 2022.
– Konseptet er selvfølgelig ikke begrenset til det. Tenk heller på det som en infrastruktur.
Som skipsdesigner ser han etter behov som kan dekkes på best mulig vis. De vurderer både hydrogen, ammoniakk og metanol. Og altså thorium
– Noen veier er fornuftige, andre ikke.
Walk-away safe
Enn så lenge er begrepet kjernekraft både superkraft og kryptonitt for «superhelten» Thor.
Kanskje uvant for en skipsdesigner handler nemlig arbeidet fremover vel så mye om design som å drive folkeopplysning, å spre kunnskap. Det omfatter både teknologiske utfordringer knyttet til ung teknologi, fremdrift om bord, men også til folkeopinion og politisk vilje.
– Både folk og politikere tenker kanskje på kjernekraft som Fukushima og Tsjernobyl.
Thorium er noe helt annet, fremholder han, og peker på at en saltsmeltereaktor aldri risikerer en ukontrollert nedsmelting.
– Thorium er walk-away safe.
- Thorium er et grunnstoff som finnes i store mengder også i Norge
- Grunnstoffet har fordeler sammenlignet med bruk av uran:
- Halveringstiden er kortere, og avfall blir ikke-radioaktivt på mindre enn 300 år.
- Det er praktisk talt umulig, eller i det minste svært vanskelig, å bruke avfallet til våpen.
- Thoriums energitetthet er omtrent tre millioner ganger den for kull.
- Tilsvarende er den omtrent 200 ganger mer enn den for uran.
- Thorium kan sikre bærekraftig energiforsyning over en lengre periode.
Teknologien bak thorium-reaktorer ble utviklet allerede for 50 år siden. Til nå er det imidlertid bare bygget få prototyper av typen saltsmeltereaktor som er aktuell for thorium. Dette er design som forholdsvis enkelt kan skaleres fra store anlegg på 3000 megawatt til mindre, og fartøyvennlige anlegg på 1 megawatt.
I reaktoren er thoriumet oppløst i kjølemiddelet, og utgjør en flytende saltblanding. Saltsmelten flyter gjennom en grafittkjerne, en moderator, som gir en såkalt kritisk tilstand. Det betyr at det settes i gang en løpende fisjonsprosess. Mengden av radioaktivt avfall i en saltsmeltereaktor er langt mindre enn fra vanlige kjernekraftverk.
Sikret mot våpenproduksjon
Noe som skiller bruken av thorium fra uran-baserte reaktorer, er at avfallet ikke lett kan brukes til kjernefysisk krigføring. Det kan gjøre bruken politisk lettere, og samtidig dempe noe av kritikken og frykten som har vedheftet kjernefysisk energi: risikoen for at uran eller plutonium omsettes illegalt. Konseptet for saltsmeltereaktorer ble ansett som unyttig under den kalde krigen: den kunne ikke brukes til å utvikle atomvåpen.
Ifølge forskere skal Norge ha nok energi gjennom thorium til å erstatte Norges energibehov i flere tusen år fremover. Felles for kjernekraftverk er at varmen som produseres gjøres om til damp som enkelt forklart kan drive en turbin og produsere elektrisitet.
– Det at energien omdannes til damp, gjør med andre ord fartøyet damp-elektrisk. Skipet bygges ferdig bunkret for båtens levetid, og kan egentlig være til sjøs for alltid.
Bruken av en nær livsløps-energikilde har derfor en annen, omveltende kraft i seg. Den åpner opp for helt andre forretningsmodeller for drivstoff, med full tank helt fra båten bygges og utrustes og langt frem i livsløpet.
– Per i dag kjøper du marin dieselolje. Her kan du like gjerne lease energi. I tillegg er avfallet minimalt, og derfor i langt mindre grad en miljøtrussel.
Håper å kutte tidshorisonten
– Det har snart gått et år. Hvor står dere nå?
– Realiseringspotensialet vi opererer med er på 10 til 15 år. Samtidig må vi jobbe innenfor mange dimensjoner.
Kamsvåg har imidlertid håp om at de 10 til 15 årene kan kuttes vesentlig. Stikkord er geopolitikk.
– Det handler jo om politisk vilje og hvor mye ressurser som settes av.
Kamsvåg mener kovid-pandemien er sammenlignbar med dagens klima-, energi- og politiske kriser.
– DNA-sekvensen til viruset ble raskt frigitt av forskerne. Innsatsen som fulgte gjorde at en vaksine var klar kort tid etter. Vanligvis vil det ta ti år før en vaksine kan tas i bruk. Den gangen gikk det fra ti til ett år. Er det nødvendig, er der politisk vilje, så vil samfunnet kunne løse det raskere enn på normert tid.
Med dagens geopolitiske situasjon kan altså mye endre seg. Den politiske aksepten vinner imidlertid fortere frem i utlandet.
– USA, Kina, Sverige, Danmark. I Norge er vi kanskje litt reaktive. Intet hadde vært bedre enn en realiseringspotensial over fem år.
Godt mottatt i fagmiljø
Det er imidlertid ikke bare lobbyvirksomhet og omdømmebygging som står på agenda.
– Vi er i dialog med klassifiseringsselskap, myndigheter, kjernekraftleverandører, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekt og kommersielle aktører.
Mottakelsen i fagmiljøene har vært god.
– Det var for eksempel gledelig at klassemyndighetene var positive.
Han opplever også at der er en viss grad av åpenhet de konkurrerende fagmiljøene imellom.
– Enkelte er proprietære, men vi møter stor grad av velvilje og åpenhet for eksempel gjennom seminarer.
