Gründernes konsept gir revolusjonerende kutt i CO2-utslipp knyttet til stål

Selskapet bereder med andre ord grunn for det som kan bli en ny og svært så klimariktig industri.

– Det endte faktisk opp i spørretimen i Stortinget, forteller John Jacobsen til Kystens Næringsliv.

Forsvarsvrak

Han er daglig leder i bergensselskapet Nordic Circles og forteller om deres kanskje mest kjente anskaffelse. Vraket av KNM «Helge Ingstad» var nemlig en opplagt kandidat for kongstanken om oppsirkulering av skuteside og annet høykvalitetsstål fra kondemnerte fartøy.

Der satte forsvaret støvelen ned.

– Ruth Grung [Ap, red.anm.] tok saken opp med forsvarsministeren. Han hadde imidlertid ikke noen god grunn til å nekte salg.

Hvorfor smelte om?

Salget ordnet seg, og 300 tonn av fregatten kom til Nordic Circles gjennom salg via Norscrap, som hadde oppdraget med å plukke fartøyet fra hverandre.

Nå handler Nordic Circles sitt innovasjonsprosjekt om langt mer enn om deler av Helge Ingstad – som for øvrig snart er på vei til Oslofjorden som et miljøriktig, kunstig rev.

– Gjenvinning er jo det som i dag er innarbeidet innen dekommisjon av fartøy, sier Jacobsen.

Det betyr at stål klippes ned til mindre biter, og selges som skrapstål til smelteverk. En ressurskrevende jobb på mange plan, både gjennom omsmelting og transport.

– Vi stilte spørsmålet om hvorfor det må smeltes om, når maritim sektor faktisk har svært god oversikt over både kvalitet og sammensetning på stålet.

Det gir mulighet for viderebruk, såkalt oppsirkulering, av stålet.

– Vi kunne enkelt ta ut stålplater, som blir optimalisert i størrelse for transport med lastebil.

Akkurat nå har gründerne et pilotprosjekt gående med Radøygruppen, der stålprodusenten i samarbeid med Nordic Circles bruker kunnskap og erfaring til å forberede oppsirkulert stål.

– Radøygruppen lager til daglig konstruksjoner til oljeindustrien, men nå lager de også miljøvennlige byggeprodukter for Nordic Circles.

Så langt har han og teamet konsentrert seg om produkter som krever lavere kvalitet på stålet, slik som støttekonstruksjoner for løsmasser – spunt.

– Spunt, H-bjelker og hatteprofiler. Men vi ser samtidig på mulighet for langt større løsninger. Vi kan egentlig bruke stort sett alt, fra lavkvalitet- til høykvalitetsstål.

Opplever stor interesse

Interessen har vært stor, forteller Jacobsen. I 2021 fikk idé og konsept hederlig omtale under prisutdelingen A world changing idea, som arrangeres av det prestisjetunge amerikanske forretningsmagasinet Fast Company.

– Dette var under pandemien. Det var mange helseselskaper som vant, sier Jacobsen.

På våre breddegrader fikk selskapet nylig 150.000 kroner gjennom Bring og Dagens Næringslivs utmerkelse «Norges smarteste grønne løsning». Her het det at « … hvis de lykkes, kan utslippene fra stål reduseres med over 90 prosent.

Så langt er det byggindustrien Nordic Circles-oppstarten har siktet seg inn på. Det er det særlig én grunn til.

– Byggindustrien har en kjempeutfordring. Byggebransjen står for 40 prosent av globale CO2-utslipp. Mye av dette er direkte koblet til materialbruken, der mesteparten er utslipp fra stål og betong. Med vårt stål fjerner vi mer enn 90 prosent av utslippene på konvensjonelt produkt, forklarer Jacobsen.

Der ett tonn nyprodusert stål gir et karbonutslipp lik 2,8 tonn, vil gründernes løsning tilsvarende gi 0,28 tonn.

– Peanuts, sier Jacobsen fornøyd.

Nå er eiendomsselskapene «deres største fans», og han forteller at de i starten gjerne møter skepsis hos miljørådgiverne, men at kundene gir beskjed om at dette er noe de ønsker.

Mye har forandret seg

Gjenbruk av stål er ikke en ny idé, og skutesiden på Tirpitz er fremdeles i bruk under graving på veier rundt storbyene i Norge. Tidene har imidlertid forandret seg siden Høvding skipshogging kjøpte tyske krigsvrak etter krigen.

– Vi opplever at oppsirkulering var noe man med drev med før, sier Jacobsen.

Lavkostland har for lengst overtatt opphoggingen av det som årlig utgjør 600 til 700 fartøy, med en markedsandel på over 90 prosent.

Det omfatter også såkalt beaching, en omdiskutert form for dekommisjonering av skip, ofte under svært dårlige arbeidsforhold og med høy miljøpåvirkning i tillegg til klimautslipp under transport.

– Stål i biter er valuta. Beaching muliggjøres med en mengde agenter imellom rederi og aktør, også for norske rederier som tradisjonelt har hatt den største delen av flåten. Dette kommer til å endre seg, mener han.

Både pandemien og angrepskrigen i Ukraina har forrykket handelsbalanser, og gjort blant annet tilgang til stål usikker.

– Europa er den nest-største stålaktøren etter Kina. EU er bekymret, og kommer trolig til å stramme inn der det er mulig, sier Jacobsenj.

Det passer Nordic Cycles godt.Han ser verdien i global handel, men ønsker samtidig at enkelte varer får et langt mer kortreist tilsnitt.

– Stål er tung å sende langt, og utslippene er skyhøye når det importeres helt fra Kina.

Henter ekspertise

Gründerne er selv ikke eksperter på stål.

– Vi har bakgrunn fra eiendom og bygg. Mange trodde vi var gærne da vi startet opp, sier Jacobsen.

Kompetansen fikk de fra maritim industri, som ikke syntes gjengen var gæren i det hele tatt.

– Norge har en av de råeste metallkompetansene i verden. Maritim næring har mye strengere regelverk enn for eksempel byggindustrien, og syntes vel egentlig at det vi kom med var litt … kjedelig, ler han.

Selv bruker han uttrykket «designselskap uten egne fabrikker», selv om han innser at de må vurdere produksjonsfasiliteter for å få unna pilotdelen av forretningsprosjektet.

– Ennå er det jo i en forskningsfase, der vi lever på 20 millioner fra sparebankstiftelsen Agenda Vestlandet.

Nå har gründerne landet avtale med det amerikanskeide Mars Yard i Danmark. Der er Nordic Circles trolig i ferd med å lande en langsiktig avtale der verftet kan levre store mengder stål.

Først ut er verftsoppdraget med dekommisjon av Veslefrikk-plattformen på 26.000 tonn.

– Vi blir en egen linje på siden av kjernevirksomheten. Et halvt års oppdrag, der vi gjør platestålet fint og optimalisert for transport, sier Jacobsen.

Ønsker andre velkommen

Nå tror gründeren at konseptet både kan eksporteres og skaleres til å omfatte annen type resirkulering og oppsirkulering.

– Vi ønsker helt klart andre aktører velkommen. Vi åpner kanskje dører for annen, verdifull industri, håper han.

Men kanskje ennå ikke så mye i Norge.

– Vi er blitt invitert med i EU-prosjekter, og opplever kanskje ikke at Norge er like flinke til å tenke nytt. Vi prøver jo å endre flere konservative bransjer samtidig. Dekommisjon, olje og shipping!