– Vi mangler gode svar på hvordan vi utnytter havvind best mulig og hvordan vi kan prosjektere, installere, drifte, vedlikeholde og styre felt til havs med barske forhold, sier Geir Grasmo, professor ved Universitetet i Agder (UiA), til forskning.no.

Han leder UiAs teknologiske forskningsgruppe på havvind og Senter for forskningsdrevet innovasjon i offshore mekatronikk.

Industrielt alternativ

Tanken om at havvindturbiner basert på modifiserte utgaver av tilsvarende turbiner på land ikke er optimalt, er et synspunkt som deles av flere.

Den norske startupen Wind Catching Systems, med Johan H. Andresen og Ferd på eiersiden, har basert hele forretningskonseptet sitt på akkurat dette.

De utvikler en 300 ganger 350 meter høyt havvindseil som består av en rekke mindre turbiner. Dette som et alternativ og, etter selskapets mening, langt mer effektiv løsning enn det som nå er installert av flytende havvindturbiner.

– Her har man tatt vindmøller fra land og montert dem på flytende strukturer. Vi mente det måtte være mer effektive måter å gjøre det på, har CEO Ole Heggheim i Wind Catching Systems tidligere uttalt til Kystens Næringsliv.

Maksimal utnyttelse

– Poenget med vindmøller er at de skal produsere energi. Vi forsker på hvordan de kan produsere så mye elektrisk kraft som mulig, hver for seg og samlet i vindparker til havs, sier Grasmo.

Noen av områdene de konsentrerer seg om er hvor mange turbiner som kan stå på en flyter, samt hvor tett disse kan plasseres i nærheten av hverandre for å gi minimale forstyrrelser i et felt.

– Målet er å minimalisere vindskygge for alle vindmøller, også når de står på flytere. Ved ulike grep kan vi tilpasse feltene for maksimal utnyttelse. Det gjør vi med avanserte dataverktøy. Vi søker å tilpasse enkeltmøllene til hverandre slik at hele feltet fungerer best mulig, sier Grasmo.

Levetid og miljø

Forskerne samarbeid med flere aktører i regionen, som Fremtidens Havvind, Future Materials, Norsk Katapult, NORCE og Mechatronics Innovation Lab.

Ved siden av forhold som har med produksjonseffektivitet å gjøre, ser man også på driftssikkerhet og varighet.

­– Det er viktig å forske på alt fra bruk av ulike materialer til oppbygging av vindmøller og flytere til forankring, kraftomformere og andre installasjoner og utstyr. En vindpark i norske farvann skal på best mulig måte være bærekraftige for å ha lang levetid i et værhardt og krevende område, sier Grasmo.