– Nå skal vi ikke snakke for mye om ting som ikke har fungert. Men Nord-Norge har jo ikke klart å karre til seg den forventede verdiskapningen fra olje og gass på leverandørsiden. Sånn sett må vi være litt mer sunnmørske og frempå i forhold til havvind. Og da må vi fokusere på det vi kan og levere innovasjon, sier Torger Lofthus, prosjektleder for Westcon Helgeland, som jobber med prosjektet Nesna Havvind.
Komplett verdikjede
I kortform er målet med prosjektet, opprinnelig initiert av Sintef Helgeland og Rana Utvikling, å skape en lokal verdikjede for produksjon av flytende, betongbaserte konstruksjoner til fremtidig havvindutbygging.
Og, i tilknytning til dette: Montering av turbiner på konstruksjonene.
Verftet Westcon Helgeland har nå inntatt en lederrolle i prosjektet. I tillegg har man foreløpig med partnerne Nexans Norway (kabel), Celsa Nordic (stål) og Helgeland Holding (betong).
– Vi har jobbet sammen før, vi har samværsfordeler og hver av aktørene vet at de andre kan levere. Målsetningen er å kunne redusere kostnaden per MW installert med over 40 % etter endt hovedprosjekt. Med lokal produksjon i betong, som vi kan, får vi også langt mindre CO₂-utslipp, sier Lofthus.
Folkene finnes
Mens fokus i mange sammenhenger har vært mangel på folk og spesiell knapphet på ingeniører, vil man i Nesna Havvind se på mulighetene – og løsningene som foreligger.
– Leverandørindustrien i Rana har mer enn 1.200 ansatte. Vi kan knytte på ytterligere 600 i Mosjøen, et par hundre i Sandnessjøen og enda flere om vi utvider den geografiske sirkelen enda litt. Er det noe vi har lært etter koronapandemien, så er det at ingeniører kan jobbe hvor som helst fra. Vi har folkene om vi vil, sier Lofthus.
Uavhengig av tilgang til arbeidskraft i Nord-Norge er planen i hovedprosjektet også at verdikjede-tanken kan utvides og skape både nasjonal og internasjonal satsing.
Har skapt interesse
Westcon Helgeland har lenge jobbet etter «vi samler folk i storområdet»-modellen. Verftet har inngått kontrakter innenfor dagens hovedforretningsområde, som er vedlikehold av skip og leveranser av mekaniske strukturer til offshore-bransjen.
Ansatte fra samarbeidspartnere kobles på etter behov og fakturer timer for arbeidskraften som leveres.
– Vi har allerede vært i kontakt med utbyggingsaktører som er interessert i konseptet for betongkonstruksjoner og samarbeidsprinsippet vårt. 60 prosent av utbyggingskostnadene på havvind knytter seg til konstruksjonene. Verdiskapingspotensialet er enormt, sier Lofthus.
– Markedene finnes
Enkelte er veldig opptatt av at Norge er sent ute i havvindutbyggingen og at Nord-Norge er ytterligere et hakk bak i køen ettersom de to første feltene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, befinner seg langt unna nordnorske strender.
Dette er ikke en bekymring Lofthus deler. Nesna Havvind trenger tid til å utvikle produkt, undersøke behovet for ytterligere samarbeidspartnere og rigge seg med en komplett løsning som kan selges direkte inn.
At det vil være lang vei til sentraleuropeiske strømmarkedet, er heller ikke et problem slik Lofthus ser det.
– Med den industriutbyggingen som er planlagt i Nord-Norge er det ikke lenge før regionen vil få strømunderskudd. I tillegg kan man elektrifisere Aasta Hansteen-, Norne- og Skarv-feltet. Litt lenger vest ligger Skottland og Irland, med store utbyggingsplaner på havvind og relativt svake leverandørtradisjoner. Markedene finnes, det er opp til oss å levere til dem, sier Lofthus.
- Stort behov
Arvid Nesse, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind, jobber for å utvikle en sterk norsk verdikjede innenfor havvind. Han forteller at det er fem-seks lokaliteter langs norskekysten som nå jobber med planer om fasiliteter for å serve utbyggingen av flytende havvind.
– Jeg tror det er et marked for samtlige dersom man lykkes med å bygge opp konkurransedyktige tjenester, sier Nesse.
Her kan du lese mer om Arvid Nesses syn på leverandørutviklingen knyttet til havvind.
