I trengselen på vei ut av første del av årsmøtet til Fiskebåt, svarer han på noen spørsmål om et tema som opptar Fiskeri-Norge, nemlig arealkampen mellom fiskeri og havvind.
– Vi jobber med sameksistens. Det er grunnleggende at fiskerne ikke skal fordrives fra de viktige fiskefeltene sine, sier en travel fiskeriminister, Bjørnar Skjæran (Ap) til Fiskeribladet.
De første havvindturbinene er allerede på plass ved Tampen, som er kjent som et av de beste fiskefeltene i Norge. Innen 2040 har regjeringen en ambisjon om at det skal være 1500 vindturbiner på plass i norske havområder.
Hywind Tampen dårlig håndtert
– Hvor fornøyd kan fiskerne vær med første etappe av havvindsatsingen gjennom Hywind Tampen i lys av temaet sameksistens?
– Den forrige regjeringen håndterte Hywind Tampen. Jeg har vært møtt med det fra første dag at dette var en dårlig håndtering. Derfor søkte vi endringer fra første dag. Vi bøyde av det ene hjørnet for å ivareta tobisfelt. Dette var fiskerinæringen fornøyd med, og viser at det har betydning hvem som styrer, sier Skjæran.
Mens staten har satset milliarder på havvindforskning, reagerer forskningen på at det bare er satt av noen titalls millioner på forskning på fiskeri sin sameksistens med havvind.
– Er det lagt inn nok penger til forskning?
– Ingen har vel fått for mye penger, parerer ministeren.
Mer penger til sameksistens
Og tilføyer:
– Vi økte bevilgninger til sameksistens med ti millioner kroner. Det har ikke vært gjort mer enn det som gjøres nå på dette området. Det trenges mer etter hvert som havvind utvikler seg. Vi må evaluere underveis og se til at fiskeinteressene blir ivaretatt på beste måte. Det er kjempeviktig, noe som også olje- og energiministeren og statsministeren har understrekt flere ganger, sier Bjørnar Skjæran.
– Er fiskeriinteressene godt nok ivaretatt i dag i spørsmålet om havvindetableringen?
– Vi har vist i sørlige Nordsjøen at vi tar fiskerne på alvor og har sørget for at de er bedre representert i samarbeidsutvalget.
– I tillegg sitter Vidar Ulriksen der og er tett på. Det arbeidet vi gjør med næringsplan er også viktig for å ivareta fiskernes interesser.
Grundig konsekvensutredning
Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet satser på god dialog for å få plass til den nye vindkraftnæringen.
– Hvis vi ikke har god dialog innen havvind, kan det skjære seg som det har gjort med havvind på land. Sørlig Nordsjø 2 og Utsira er åpnet for havvind etter en grundig konsekvensutredning. Bunnforhold er kartlagt sammen med sjøfuglomfang i området. Konsesjonsprosessen vil gå noen år før man går over til en utbygging.
Fra slutten av april skal NVE kartlegge hva som blir de neste områdene for havvind med frist 30. april.
– Dette blir viktig. Etter rapporten vil det bli en grundig gjennomgang om hvilke områder som blir aktuelle for havvind. Vi skal finne kunnskapsgrunnlaget vi har og hva vi mangler for å gå i gang med havvind. Hvor mye areal trenges for å dekke behovet for havvind, skal også besvares, sier Sæther.
Områder må vernes mot havvind
Fredrik Myhre i WWF Verdens Naturfond, krever at havvindsatsingen må vise seg å være best på sameksistens.
– Vi bør ikke starte med havvind i viktige gyteområder eller økonomisk og økologisk viktige områder. Heller ikke der det er viktige trekk for sjøfugl, sårbare områder og områder med høy lagring av karbon, sa Myhre og la til:
– Vern handler om å ta økosystem og eksisterende aktivitet på alvor. Norge er dårligst på marint vern. En prosent av havområder hos oss er vernet til nå. Havmiljøloven for 200 mil blir grunnbjelken for å tenke vern, fortsatte Myhre.
Han viste til at Vikingbanken ble vernet som gytefelt for tobis da Statoil fikk lov til drive oljeboring i samme felt.
– Området var bare vernet etter havressursloven, ikke etter en helhetlig vurdering, sa Myhre.
Sterk havvindnæring
Rådgiver og jurist Hanna Bauge i Fiskebåt, mener at det mangler en overordnet plan om hvordan havvind skal gjennomføres i praksis,
– Fiskebåt har i mange år etterlyst en samlet arealplan for havet. Nå arbeider de (myndighetene) med nye næringsplaner til havs. Fiskeri bør beskyttes mot etablering mot ny næringsvirksomhet.
– Havvind kommer enten vi vil det eller ikke. Presset fra havvindnæringen er sterk. Vi kommer til å tape store areal til den nye havvindnæringen. Det er muligheter å styre flytende havvind på dypere hav med mindre konfliktpotensial, sa Bauge som påpekte at det fortsatt er uenighet om hvor mye areal havvindsatsingen vil kreve.
– Det må avklares. Vi har for lite kunnskap i dag. Det må brukes Nordsjøen 2 og Utsira til å oppdatere kunnskapen. Den satsingen på forskning er ikke stor i forhold til satsing på havvind.
Bauge påpekte at Norge har mye større områder å ta av enn på kontinentet.
– Vi har et fortrinn som gjør at fiskerinæringen kan bli bedre ivaretatt enn i andre land, sa Bauge.
