– Vi ser at vi sitter uten et tilbud for å utdanne sjøfolk.
Det sier Eilif Trælnes, senterpartiordfører i Brønnøy kommune. Han opplever at hans egen fylkeskommune ikke kan levere det mange i regionen mener er et høyst nødvendig og fremtidsrettet tilbud, og at den private, videregående skolen ikke får lov - av fylkeskommunen.
Brønnøy er hjemsted for det private skoleinitiativet Campus Blå, som nylig og for andre gang har møtt døren fra sin egen fylkeskommune etter søknad om å opprette 10 skoleplasser for VG2 Maritime fag.
Nordland fylkeskommune styres i et samarbeid mellom Trælnes' partifeller i Senterpartiet, og Ap, SV og KrF. Campus BLÅ er del av investerings- og utviklingsselskap Torghatten Aqua, og startet opp i 2018.
Ingen kommentar fra fylket
Ordføreren er klar på at akkurat VG2 Maritime fag er et tilbud både kommunen og den omkringliggende regionen i Nordland har ventet lenge på.
– Det har det vært snakk om i mange år fra Nordland fylkeskommune, ja, sier Trælnes.
– Er det viktig å ha dette tilbudet lokalt?
– Vi lever av havet. Næringene rundt trenger at lokal ungdom søker seg til, i stedet for at de søker seg bort. Det er derfor vi støtter skolen, påpeker Trælnes.
Kystens Næringsliv har tidligere vært i kontakt med Nordland fylkeskommune for kommentar.
– Jeg ønsker i grunn ikke å kommentere denne saken, sier Odd Arne Andreassen (Sp) til Kystens Næringsliv. ¨
Han er leder komité for utdanning, og også «representant, komitéleder utdanning» ved Saltdal videregående skole i samme fylke.
Lederen for utdanningskomiteen henviste da til Eli Dahlsen Eide (Ap), som inntil nylig var fylkesråd for utdanning og kompetanse i fylkeskommune. Kystens Næringsliv har hittil ikke lykkes med å få kommentar fra Eide.
Fem kommuner taler imot
Brønnøy kommune er en av fem sørhelgelandskommuner som har skrevet under på et høringssvar som taler imot endringer i privatskoleloven. Endringene vil legge vesentlig vekt på høringssvaret til vertsfylket, eksempelvis ved behandling av søknader om etablering eller utvidelse av private, videregående skoler.
Kommunene mener «at forslaget kan bidra til å flytte makt fra kommunene på bekostning av økt makt til fylkeskommunene».
Som Trælnes forteller, er bekymringen i skrivet nettopp rettet mot det lokale næringslivet. Viktigheten av lokal kunnskap og forankring blir understreket. Der er det i følge de fem kommunene «som sitter tettest på [ …] det lokale næringslivet, og som kjenner næringslivet[s] behov best».
Brønnøyordføreren forteller at et utdanningstilbud for sjøfolk har vært snakket om fra fylkeskommunalt hold i mange år, uten at noe har skjedd.
– Hva har det strandet på?
– Det har ikke kommet noe tilbud fra det offentlige. Det skulle vi gjerne hatt, sier Trælnes.
Det er både lokalt næringsliv og ikke minst Brønnøysund sitt eget Campus BLÅ enig i. I høringsinnspillet referer de fem kommunene til behovet blant egne innbyggere slik:
«Både skolen og det lokale næringslivet er opptatt av stabile rammebetingelser for skolen, slik at skolen kan opprette tilbud som næringslivet etterspør. Det er derfor viktig for de fem kommunene å støtte opp om skolen».
Mangel på sjøfolk
– Vi ser det på ferge- og hurtigbåtene. Om sommeren er det pensjonistene som tar over driften. Mangelen på sjøfolk er stor.
Det sier ordfører Britt Helstad i Bindal kommune. Hun er imidlertid mest opptatt av de unge.
– Det som er viktig for oss er nærhet til en skole i en attraktiv bransje for ungdommene. Tilbudet bør være der man bor, alternativet blir ofte 30 mil til skolen.
Hun forteller om både sine egne barn og sambygdinger som ser seg nødt til å reise til Sør-Helgeland eller til Namdal i Trøndelag. Hun er for øvrig vel forent med tanken om at mange av ungdommene i det langstrakte Nordland må reise langt når de begynner på videregående skoler. Det har imidlertid en pris.
– Tanken blir jo at jo lenger de reiser, jo større er sjansen for at de ikke vender tilbake til kommunen.
Helstad er arbeiderpartiordfører, og ikke nødvendigvis den første til å ønske privatisering for enhver pris, forteller hun.
– Det er litt spesielt i så måte.
Selv skulle hun gjerne sett at fylkeskommunen etablerte et maritimt trinn, «spesielt i den tiden vi er inne i». Hun har likevel forståelse for at det ikke har skjedd.
– De har slitt med å beholde en del av det tilbudet de har, og da er det vanskelig å etablere noe nytt. Det blir likevel feil å ta fra ungdommene denne muligheten, sier Helstad.
Ordføreren mener at det vil være naturlig å legge en maritim linje til nettopp det private Campus BLÅ.
– Jeg ser ikke at fylkeskommunen oppretter en frittstående, maritim linje. Da er det mer naturlig at den legges til et etablert, privat alternativ, sier Helstad.
Hun har imidlertid en løsning som kan hjelpe fylkeskommunen på vei.
– En slik linje kunne kanskje vært gjennomført delvis digitalt ved de videregående skolene.
Ser fylkets dilemma
– Som kommune støtter vi fagutdanning innen fremtidens næringer langs kysten.
Det sier Hans Gunnar Holand (Sp), ordfører i Sømna kommune.
Sømna er en av de fem kommunene som har signert høringsinnspillet som i form er en støtteerklæring til det private skoleinitiativet i Brønnøy kommune.
Han har på likevel ett plan noe forståelse for at fylket velger å sette foten ned.
– Vi ser jo dilemmaet til fylkeskommunen, med synkende elevtall.
– Samtidig faller fagutdanningen mellom to stoler?
– Det er det som er dilemmaet, sier Holand.
Avstand mellom hjem og skole versus ønsket utdanning er imidlertid et annet dilemma.
– Lang vei til utdanning er velkjent for ungdommer på Helgeland, i mange ulike utdanninger, sier Holand.
Han ser på det til sammenligning lokale Campus BLÅ som spesielt, og med «god gjennomføring».
– Og fylket har jo ikke noe lignende tilbud sør i Nordland.
Holand har ikke hatt dialog med hverken Campus BLÅ eller Nordland fylkeskommune etter høringsbrevet, men oppfordrer nå fylket til brubygging.
– Jeg synes fylkeskommunen burde gått i dialog med skolen for å se på det totale utdanningstilbudet. Det kan gi en gunstig fordeling.
Ingen krangler på bakrommet
Brønnøyordfører Trælnes forteller til Kystens Næringsliv at kommunen ikke har gjort fremstøt mot fylkeskommunen, ut over å signere høringsinnspillet.
Han mener at det er fylket som må komme på banen med en løsning.
– Dere er fra samme politiske fløy, i kommune og fylke. Ingen politiske krangler på bakrommet?
– Nei, dette er ikke problematisk innad i samme parti. Vi vil ikke ha noen uenighet med fylket, men støtter skolen i innspillet.
For Trælnes spiller det ikke noen rolle om skolen er privat eller offentlig.
– Vi ser på en privat skole som et supplement, men ønsker ikke å lage krøll for fylkeskommunen. Samtidig er vi tydelige på at det mangler et tilbud.
Les også
- Reagerer sterkt på at det skal bli enda vanskeligere for private å tilby maritim utdanning
- Behovet er stort, likevel nekter fylket skolen å utdanne sjøfolk. – En uting, mener Harald Tom Nesvik.
- Bruker ti millioner årlig på utdanning, nå skal rederiet ansette 170 nye sjøfolk
- – Det satses på maritim kompetanse
- Maritim utdanning trenger 100 nye plasser. Sjømannsforbundet mener myndighetene er flaskehalsen.
- Ungdom vil inn i maritim bransje, men møter stengte dører i utdanningssystemet
- Henter inn folk uten utdanning for å bidra til rekruttering
