– Månedene fra mars til sommeren er veldig gode. Selv i Bergen.
– Selv i Bergen?
– Selv i Bergen.
Erna Solberg er på vei ut fra Fornybarkonferansen i Bergen, og ønsker kanskje helst å fremsnakke både vannkraft, vindkraft og altså nå solenergi når Kystens Næringsliv spør henne om kjernekraft.
Fremdeles delt
Vi har også spurt henne om hva som kan redde Norge ut av en gryende energikrise med tomme kraftreserver om få år. Kjernekraft er nemlig ennå et stykke frem i tid.
– Høyre har vært delt i spørsmålet om atomkraft. Nå har du selv åpnet døren på gløtt i et stortingsforslag om at Norge må på banen. Hva har skjedd?
– Vi er fremdeles delt i det spørsmålet. Noen, sånn som jeg, tror at vi har nok energi fra andre former, og at det tar lang tid å bygge atomkraft. Jeg er åpen for å bli overtalt til noe annet hvis det viser seg at det er mulig.
Om partiet fremdeles er avventende, så handler det kanskje mye om hva Norge er god på fra før.
– Jeg er ikke imot atomkraft, og jeg tror nesten ingen i Høyre er imot atomkraft. Det vi mener er det ikke er svar på de utfordringene vi har på energi per dags dato, og at det er andre teknologier som kommer til å være både mer miljøvennlige og bedre med vår kompetanse fremover.
Høyre leverte i starten av mars et forslag til Stortinget, som ifølge Solberg følger opp det partiet vedtok på landsmøtet i fjor.
Der gikk opposisjonspartiet inn for at Norge «skal ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant thorium».
Ventet med egen innstilling
Partiet har ventet med sin egen innstilling til Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» var ute. Der ble atomkraft både snakket opp og samtidig parkert som løsning frem mot 2050: «Flertallet i Energikommisjonen, bestående av medlemmene Andresen, Fredriksen, Gotaas, Hauglie, Heia, Ringkjøb, Rollefsen, Seim, Stubholt, Sørgard og Tomasgard mener: Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet».
Det har Høyre reagert på, uten at de er alene om det. Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, har tidligere uttalt til Kystens Næringsliv at regjeringen ønsker å gamble med skattebetalernes penger på havvind, samtidig som de ikke ønsker å gi kjernekraft samme mulighet. Han peker også på at rapporten er paradoksal i seg selv.
– Det Energikommisjonen selv skriver legger grunnlaget for en helt annen konklusjon enn den som trekkes i rapporten, sier Hesthammer.
Tolv forslag
Høyre har nylig lansert tolv konkrete forslag for å øke kraftproduksjonen. Disse omfatter både vind, sol, vann, energieffektivisering og mer nett. Prisen å betale om dette ikke blir fulgt opp, vil være å gå glipp av industrietableringer, høye strømpriser og bortfall av kraft.
Solberg håper nå å gi regjeringen en kime til også å vurdere kjernekraft.
– Vi må jo gjøre en studie. Hva er potensialet i Norge knyttet til dette, hva er det som er forutsetningen for at vi skal kunne ta det i gang, og mer forskning rundt selve spørsmålet.
Selv synes hun at det ligger spennende perspektiver i fusjonskraft, men peker på at det ennå er tidlig både i teknologi og i marked.
– Det er jo ikke akkurat en forretningsmodell på dette ennå, sant?
Ikke forberedt
Det norske samfunnet og myndighetsapparatet er heller ikke forberedt på det som kan komme, mener Solberg. Det ønsker hun og opposisjonspartiet Høyre å få gjort noe med.
– Du har jo disse små atomkraftverkene som ennå ikke blitt bygget, men som kanskje kommer. Vi har ikke et system i Norge for å vurdere de og vurdere konsekvensene av de. Vi har heller ikke et regelverk knyttet til atomkraft. Det vi har sagt er at vi må utrede alt dette, sier Solberg.
Solberg mener at teknologien fremdeles er svært kostbar, spesielt om en sammenligner med mange av de andre energikildene vi allerede kan nyttiggjøre oss av.
– Atomkraft er veldig dyrt.
– Men det å utrede videre, hvordan ville en Høyre-regjering ha lagt til rette for det?
– Det kan du jo gjøre på ulike måter. Du kan lage et forskningsprogram, en NOU eller en utredning som ser på konsekvensene. Det vi har gjort nå når vi er i opposisjon er å fremme et forslag til Stortinget hvor vi ber regjeringen gjøre det.
Ikke overbevist
Selv om Solberg fronter Høyres syn på at kjernekraft må utredes og forskes på, så er hun fremdeles ikke overbevist om at det er veien å gå.
– Jeg lar meg gjerne overbevise faglig. Så langt er ikke jeg overbevist. Men, jeg må være åpen for nye idéer.
– Atomkraft er som mye annen ny energi et stykke frem i tid. Hva skal redde oss på kort sikt?
– Vi må bygge ut mer vann, vind og havvind, vi må energiøkonomisere, og så må vi bygge mer solenergi. Den korteste nye produksjonen vi kan få er mer sol, mener Solberg.
En ting er hun overbevist om, og det er at selv Bergen kan yte sin skjerv av solkraft. Det er godt og kompenserende nytt når vannkraft – selv i Bergen – svikter.
– Vi har utfordringer på denne tiden av året. Nå tapper vi ned magasinene fordi snøen ikke smelter. Samtidig er det veldig mye lys, og vi kunne ha produsert mye mer sol i denne perioden, sier.
– Energiøkonomisering og økende industri, går det i hop?
– Energiøkonomisering er kjempeviktig, men det aller viktigste i situasjonen i dag er at vi har priser som gjør det lønnsomt å gjøre investeringer.
Føler selv prisene på kroppen
På hjemmebane har også den tidligere statslederen – «bare én regjeringsperiode, begge periodene hadde samme leder», sa hun til latter fra salen tidligere på dagen – følt energiprisene på kroppen.
Det har resultert i to varmepumper, som begge krysser av på Solbergs budskap om energieffektivisering og investering.
– Da er det lønnsomt å investere. Det er mye tilgjengelig teknologi, men mange bedrifter og folk har sløst med energi før den ble så dyr. Se på andre land der lysene automatisk går av, og hvor temperatur justeres ned. Nå investerer vi jo i mye av den typen teknologi, sier Solberg.
Hun tror at det er tjenlig med støtte til ulik teknologi fremover, også for å sikre videre innovasjon og investering.
– Men det viktigste energiøkonomiseringen er jo den prisen vi har i dag.
Les også
- Miljøforkjemper Oddekalv ønsker en helt annen type kjernekraft
- Reagerer på at Norge ikke vil vurdere kjernekraft verdt ti-gangen av olje og gass
- Vard engasjerer seg i prosjekt for å utrede kjernekraft som energibærer for fremtidens skip
- Norsk Kjernekraft samarbeider med Rolls-Royce: – Denne avtalen vil være en døråpner for kjernekraft i Norge
- Her er det stort politisk flertall for å utrede kjernekraft: – Uten mer kraft blir det ingen utvikling
