– Sanksjonene har rammet oss, og ikke russerne. Konsekvensen er at kundeanløpene er flyttet til andre havner.

Administrerende direktør Jan Oddvar Olsen ved Harstad Mekaniske. Foto: Hamek

Administrerende direktør Jan Oddvar Olsen ved Harstad Mekaniske – Hamek – er ikke nådig når han oppsummerer innstrammingene som ble innført 8. mai i fjor. Verftet ble ytterligere rammet da tilgangen til norske havner ble innsnevret til å omfatte kun tre havner. Harstad stod ikke på denne listen.

Påminnelse fra UD

Nylig gikk Utenriksdepartementet, med utenriksminister Anniken Huitfeldt i spissen, ut med en «påminnelse om hva russiske fartøy har lov til og ikke ved havneanløp».

I skrivet på Utenriksdepartementets hjemmesider heter det at «alle tjenester til russiske fartøy ved havneanløp er i utgangspunktet forbudt», med formål å «redusere russisk mulighet til å finansiere krigføring i Ukraina». Overtredelse er straffbart, om det er villede handlinger, misforståelser eller kunnskapsløshet.

Huitfeldt uttaler følgende til verft – trolig i alle hovedsak i Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord – som er i tvil:

– Jeg håper påminnelsen fører til at flere aktører søker Utenriksdepartementet om rettledning og eventuelle unntak fra sanksjonene der det er grunnlag for det.

Ved Kimek-verftet i Kirkenes varslet direktør Greger Mannsverk fredag om masseoppsigelser, ifølge NRK Troms og Finnmark.

Verftssjefen forteller om besøk fra både statsminister, næringsminister og finansminister, uten at vedlikeholdsoppdragene ble problematisert.

Mannsverk oppfatter derfor «påminnelsen» som en innstramming.

Kimek-sjef Greger Mannsverk. Foto: Gunnar Sætra

– Det å sette et lokalsamfunn fullstendig i spill uten en forutgående dialog er så talentløst at jeg aldri hadde trodd at det skulle kunne skje, sier han til NRK.

Kimek sysselsetter i dag 74 ansatte og 13 lærlinger. Kystens Næringsliv har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Mannsverk.

120 til 150 millioner kroner

For verftssjefen i Harstad er påminnelsen en påminnelse han ikke trenger.

– Vi mistet oppdrag for mellom 120 og 150 millioner kroner basert på det vi normalt hadde tidligere, forteller Olsen.

Verftsnæringen på Færøyene er blitt et viktig go to for russerne. Der er det nemlig ikke tilsvarende restriksjoner som i Norge.

Den pelagiske tråleren «Kurshskaya Kosa» fra Kaliningrad ved kai i Runavik på Eysturoy – en av havnene som russiske fartøy ofte benytter på Færøyene. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Business as usual i Båtsfjord

Et av verftene som ligger i «riktig havn» er Barents skipsservice i Båtsfjord. Selv omtaler de seg selv å ha «lang erfaring og god kompetanse på reparasjoner og vedlikehold av norske og russiske fiskefartøy».

Daglig leder Bjørn Aarnes forteller til Kystens Næringsliv at det for dem fremdeles «dreier seg om reparasjoner og vedlikehold».

– Det er business as usual, men her handler det samtidig om sikkerhet for fartøyene.

– Dere ligger heldig til, med anløpsrettigheter for russerne. Har denne trafikken økt?

– Ikke en kjempestor økning, det vil jeg ikke si. Men vi opplever økning i omsetning fra russerne.

– Hva innebærer det?

– Det har jeg ikke gjort noen stor analyse på.

Bjørn Aarnes er daglig leder ved Barents skipsservice. Foto: Eskild Johansen

«Makulerte ordreboken».

En økende grad av sanksjoner hadde allerede gjort norske verft ettertraktede, ettersom de russiske rederne ikke fikk fatt i deler, eller havnet i situasjoner der delene plutselig var blir svært dyre.

– Over natten ble vi satt på gangen, og UD makulerte ordreboken vår, sier Olsen.

– Makulerte?

– Ja, slik vi opplever det. Vi hadde til og med kontrakter vi ikke fikk lov til å fullføre.

Olsen forteller at verftet hadde takket nei til verftsoppdrag på grunn av høy ordreinngang og full ordrebok mellom januar og september.

Harstad Mekaniske var fra før det eneste norske verftet, bortsett fra verft i Tromsø og Båtsfjord, som hadde denne typen russiske kunder. Nå går både verftsoppdragene de måtte stå over og de russiske oppdragene til andre havner.

– Nå er det verftene i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord som har lov til å ta imot russerne. Det har gitt oss en svært en utfordrende vinter, sier Olsen.

Verftssjefen har samtidig en viss forståelse for at store verftshavner prioriteres.

– Utfordringene i Kirkenes spesielt må være enda større enn for oss.

Vet ikke om de omfattes

Å opprettholde retten til å anløpe de tre havnene har vært et ledd i å pleie Norges spesielle fiskerisamarbeid med nabolandet i øst.

Det norske forbudet mot anløp og tjenester er heller ikke helt uten smutthull. På Utenriksdepartementets hjemmesider heter det at det er «mulig å søke unntak for tjenester «beregnet på maritim sikkerhet».

Terskelen for å søke unntak er også høy: «En kan for eksempel ikke få unntak for planmessig vedlikehold», er beskjeden fra Utenriksdepartementet.

– Omfattes dere av norske støtteordninger?

– Jeg kjenner ikke til at vi omfattes, nei, sier Olsen.

Han har vært i dialog med både Utenriksdepartementet og nærings- og fiskeridepartementet uten at dette har vært tema.

Regjeringen sin støttepakke retter seg mot «bedrifter som er hardt rammet av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende restriktive tiltak».

Russeranløpene var problemfrie før sanksjonen, forteller han.

– Rent vedlikehold, og der tolletaten jevnlig gjorde kontroller, uten funn.