Debuterer med seil. Kan spare milliarder.

Det er knyttet stor spenning til Odfjells sugeseil som får sin debut på kjemikalietankeren Bow Olympus.

Den setter bokstavelig talt seil ut fra Antwerpen denne uken.

Turen går til Texas, og det er første gang Odfjell bruker denne formen for fremdrift på sine kjemikalietankere.

Grunnen er enkel: De fire 22 meter høye seilene forventes å gi betydelige drivstoffbesparelser og øke energieffektiviteten under langdistanse-seilinger, opplyser konsernsjef Harald Fotland.

Rederiet har beregnet at de kan ende opp med å spare 10 prosent mindre drivstoff årlig.

– Om det slår til, så snakker vi fort en årlig reduksjon av drivstoffkostnader på rundt 300 000 dollar – eller drøyt 3,2 milliarder norske kroner. På toppen av dette kommer sparte kostnader relatert til EU sine nye klimakrav, sier Fotland til Kystens Næringsliv.

Rederiet forventer en betydelig høyere effekt på enkeltreiser under optimale vindforhold.

– Det er nettopp dette vi ønsker å finne ut av med denne første installasjonen. Hvis våre beregninger slår til, vil det være en inspirerende opptur og åpne et helt nytt hovedkapittel i arbeidet vårt for å dekarbonisere, sier Fotland.

Jobbet med seil i flere år

Det er garantert flere enn Harald Fotland og Odfjell-ansatte som biter litt negler i disse dager. I rederiets 110-årige historie har seil aldri vært noen stor diskusjon på styrerommet. Før de siste årene.

Nå skrives ny historie hos bergensrederiet.

– Klart jeg er spent. Vi er blant de første i sin verden som tar i bruk denne type seilteknologi, sier visepresident for teknologi hos Odfjell, Erik Hjortland til Kystens Næringsliv.

Rederiet mener de har vært langt fremme i skoene med å teste ut nye teknologier for å redusere karbonavtrykket sine skip.

– Vi har vurdert ulike seilløsninger i flere år. Men nå står vi altså her på havnen i Antwerpen og ser vårt kjemikalieskip Bow Olympus gjøre seg klar for jomfruturen. Det er mange som følger med på oss. Vi er blant de første i verden som installerer denne type seil, sier Erik Hjortland.

Århundres seilerfaring med topp teknologi

– Et sugeseil er et avansert vindfremdriftssystem som maksimerer løft og effektivitet. Akkurat som et tradisjonelt seil, fanger det opp vindenergi. Men i stedet for å være avhengig av vindretning og lufttrykk alene, bruker det en aerodynamisk utformet tykkere vingeprofil for å generere løft, sier Hjortland.

Han legger til at hos vanlige, moderne seil kan en for bratt vinkel mot vinden føre til at luftstrømmen løsner.

Det reduserer skyvekraften.

Sugeseilet løser dette problemet ved å aktivt kontrollere luftstrømmen.

Ved å kombinere århundregamle seileprinsipper med toppmoderne aerodynamikk, setter denne teknologien en ny standard for vindassistert framdrift.

Hemmeligheten ligger i vifter plassert øverst på seilet, forklarer teknologisjefen.

– Viftene suger luft fra perforeringer rundt seilet som skaper overtrykk og undertrykk på samme måte som på en flyvinge. Seilets porøse overflate gjør at luft kan trekkes inn og kanaliseres oppover, hvor den deretter blåses ut av viften. Dette holder luftstrømmen jevn og festet til seilets overflate, sier han engasjert.

En mer energieffektiv seilas

Ved å holde luftstrømmen stabil og kontrollert, genererer seilet maksimalt skyvekraft – selv under krevende vindforhold.

Det kontrollerte skyvekraften omgjøres til framdrift, noe som reduserer skipets avhengighet av motoren, forklarer han videre.

– Ved å redusere avhengigheten av drivstoffdrevne motorer, opplever skip utstyrt med suge-seil lavere drivstofforbruk og CO₂-utslipp. Dette bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig seilas, sier Hjortland.

Lang ferd mot seil

Hjortland forteller at de i nærmere 20 år har jobbet kontinuerlig med å redusere drivstofforbruket på sine kjemikalietankere.

Underveis har rederiet brukt over 400 millioner kroner på å ettermontere 150 energisparende enheter og fått redusert sine CO₂ utslipp med 53 prosent sammenlignet med referansenivået i 2008, forteller han.

– Vi begynte å «gå tom» for miljøtiltak. Med det mener jeg at vi har testet og brukt det som finnes. Men altså, ikke seil. De siste fem årene har vi jobbet med seilteknologi. Nå er vi ved første mållinjen, og gjør oss klar til å få testet grundig ut teknologien på Bow Olympus, sier Hjortland.

– Vi snakker om en debut her. Samtidig har vårt prosjekt-team gjort et grundig forarbeid med leverandøren, slik at sjansene for at noe skal gå galt er minimale, sier han.

Den største utfordringen er å få montert seilene. Et kjemikalieskip har et intrikat rørsystem på dekk med separate rørsystemer, tankluker og pumper.

Kombinert med eksplosjonssoner og tekniske begrensninger vil trolig monteringen være det mest spennende for bergensrederiet.

– Pris oppgir vi ikke nå. Vi estimerer en nedbetalingstid på under fem år, men dette avhenger blant annet av hvor skipet seiler og framtidige miljøkrav som vil forkorte nedbetalingstiden betydelig. Dette er en pilot, og vi vil bruke erfaringene til å verifisere potensialet før vi eventuelt ruller ut teknologien på flere skip, sier Hjortland.

– Dette henger tett sammen med de regulatoriske kravene vi står overfor. Redusert drivstofforbruk vil gi oss lavere kostnader knyttet til EUs kvotesystem (ETS) og FuelEU Maritime-regelverket. I tillegg vil redusert behov for biodrivstoff, som er kostbart, være en økonomisk fordel. Alt dette påvirker businesscaset vårt positivt.

Mannskapet måtte ut i liten seilbåt å trene

Hjortland kan fortelle at mannskapet på Bow Olympus fikk utradisjonell opplæring i å ta i bruk den nye sugeseil-teknologien.

– Vi har brukt mye tid på intern opplæring, og har til og med trent mannskapet med seilbåt for å gi en bedre forståelse av teknologien, og hvordan vind påvirker en seilbåt. En av grunnene til at vi valgte denne seilløsningen, er at den er relativt autonom og enkel å operere. I tillegg installerer vi en ny type vær-ruting, et simuleringsverktøy som tar hensyn til optimal utnyttelse av seilene, sier han.

Tror seil kan dunke ut flere alternativer

Mange har ambisjoner om å redusere utslippene i den havgående flåten, men den største utfordringen er lenger opp i verdikjeden, nemlig tilgangen på fornybar strøm.

Derfor seiler nå – bokstavelig talt – seil opp som et av drivstoffene det satses på blant flere rederier.

Løsninger som grønn ammoniakk og grønn metanol for å dekarbonisere skipsfarten krever enorme mengder strøm – anslagsvis 5500 terawattimer årlig.

Dette tilsvarer tre ganger EUs samlede strømbehov.

Prosessen innebærer også et energitap på opptil 80 prosent fra fornybar kraftkilde til propellene på skipene, ifølge Odfjells beregninger.

Hjortland understreker at mange kanskje ikke er helt klar over hvor energieffektiv seilteknologien er.

– Seilkraft utnytter vinden direkte og har et langt lavere energitap, på rundt 10 prosent fra seil til propell. Dette gjør at energien kan brukes mer effektivt direkte om bord på skipet. Det er en elegant ressursutnyttelse og en av hovedgrunnene til at vi er så opptatt av denne teknologien, sier han.

Han forteller at Odfjell ikke er alene om å vurdere en større satsing på seil framover.

– Vi følger også utviklingen av andre seilteknologier tett. Samtidig samarbeider vi med norske forskningsmiljøer og leverandørindustrien for å dele data og erfaringer, med mål om å løfte kunnskapen på dette feltet. Vi ser et stort potensial i seilteknologi, og vi er spent på hva framtiden vil bringe, sier han.