Mens tilbud på Østlandet risikerer å bli kuttet fordi så få unge velger maritim utdanning, er situasjonen en annen i Nord-Norge.
For mange søkere
– Her har vi i hvert fall ikke problem med å få elever til linjene, sier Kjetil Ronesen, lærer ved Senja videregående skole i Troms og Finnmark.
Her har man et flunkende nytt skoleskip, Skårongen – eller «verdens mest avanserte sjark», som enkelte har kalt den.
Ronesen er godt fornøyd, og ikke bare med ny skute. Han har merket seg at ungdom ikke vegrer seg for å bli skitne på nevene. I hvert fall ikke blant unge i Troms og Finnmark. Ved den videregående skolen har de betydelig overdekning i antall søkere.
– Fiskeri og oppdrett er i et veldig driv, og her i området er det ikke langt mellom arbeidsplasser knyttet til fiskeri eller fiskeoppdrett. Ungdommene finner i stor grad disse arbeidsplassene i sitt nærområdet.
Ti år med oppgang
Ronesen tror at nærheten til potensielle arbeidsplasser har positiv innvirkning på søkertallene til de blå utdanningene. Den lokale, offentlige skolen har tre linjer, VG1 Naturbruk Blå, VG2 Akvakultur og VG2 Fiske og fangst, med henholdsvis 45, 30 og 15 elever. Nylig ble også en flett ny og moderne skole-sjark overlevert.
Oppsvinget i antall søkere på landsbasis startet allerede rundt 2012, og Ronesen forteller til Kystens Næringsliv at de selv merket det for fullt i 2017.
– Siden har vi hatt tre parallelle linjer. I nord er denne typen utdanning og yrkesvalg blitt status, og ingen snakker om noe for form uriaspost.
Læreren opplever at det er yrkene som både skaper status og en høy grad av yrkesstolthet.
– Og så er jentene for full fart på vei inn i denne typen yrker sier han fornøyd.
Snobberi
Rebekka Borsch i NHO forteller til Kystens Næringsliv at mye handler om å gjøre praktiske fag sentrale.
– Det vi ser i våre egne analyser gjennom Kompetansebarometeret er at 61 prosent av medlemsbedriftene oppgir å trenge folk med fag- eller svennebrev, mens over halvparten trenger fagskoleutdannede.
Hun tror at både et visst «snobberi» og mangelfulle tilbud henger sammen.
– Også på politisk nivå. Det vi ser over tid er at man ikke klarer å dimensjonere opp etter behov. Det gjør at vi har store, uløste behov innen alt av tekniske fag, slik som montører, ingeniører, IKT og bygg og anlegg for å nevne noen. Dette representerer større behov enn det vi klarer å utdanne, sier Borsch.
– Dette med å gi barn og unge læringsglede spiller også inn i det jeg har kalt snobberi. Vi ser at spesielt fiskeri og oppdrett trekker opp som motivasjon, samtidig som norskkunnskaper og matematikk fremdeles er avgjørende for å få plass.
Må dimensjonere opp
– Finnes det en quick fix?
– Fylket må dimensjonere opp, og heller ikke legge ned klasser fordi de er for små. Dette krever mer penger og ressurser på fylkesnivå, sier Borsch.
Hun peker på myndighetene, som hun mener må skalere opp både fylkets midler og videre på fagskolene.
