Rederitopp mener myndighetene henger bakpå: – Det er ikke lenger teknologien som er flaskehalsen

Stikkord er differansekontrakter, en ordning der myndighetene kompenserer for merkostnader for å fremme bruk av grønne energibærere.

Det mener direktør for shipping og teknologi i Wilhelmsen New Energy, Tomas Tronstad, vil være avgjørende.

Wilhelmsen-gruppen har tatt del i Corvus' brenselscelleprosjekt H2NOR, som tirsdag ble lansert under Nor-Shipping-messen i Lillestrøm. Teknologileverandøren Corvus er trygge på at de endelig kan levere på hydrogen, forteller administrerende direktør Geir Bjørkeli til Kystens Næringsliv.

Hydrogencellesatsingen er nemlig både gryteklar og markedsklar, klar til levering i tandem med deres egen etablerte batteriteknologi. Den første intensjonsavtalen ligger allerede klar.

– Veldig ok å få dette et steg videre, til der vi kan begynne å markedsføre produktet.

Ikke flaskehalsen

Tronstad ser likevel skjær i sjøen.

– Produktet er ikke lenger flaskehalsen. Produktet er her nå, og kommer til å utvikle seg videre, sier direktør for shipping og teknologi i Wilhelmsen New Energy, Tomas Tronstad, til Kystens Næringsliv.

Han mener at det som bremser nå er prosjektene, tilgjengelighet for hydrogen og rammebetingelser fra myndighetene.

– Differansekontraktsmodellene, de er der. Se bare på UK, Nederland og Tyskland. De har modeller på differansekontrakter for hydrogen i regi av myndighetene, sier Tronstad.

Han tror at næringslivet kommer til å merke det når norske myndigheter kommer etter.

– Når de modellene kommer, så vil du få en ketsjupeffekt. Det ligger så mange gryteklare prosjekter som har strandet på grunn av økonomien. Hydrogen, ammoniakk og grønne energibærere er for dyrt. Det går ikke rundt, hverken for de som skal selge eller kjøpe hydrogen.

Eget testsenter

Mens media har skrevet mye om bergenske Corvus sin satsing på nettopp batteriløsninger rettet mot de ulike flåteleddene, har de i det stille bygget opp kompetanse, samarbeid og et helt testsenter på hydrogen.

H2NOR-prosjektet omfatter hovedpartneren Toyotas brenselsceller, i tillegg til nærings- og industrisamarbeid med Wilhelmsen og Norled, skipsdesigneren i LMG Marin, Equinor, Maritime Cleantech-klyngen og Universitetet i Sørøst-Norge.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge har også skutt inn nesten 60 millioner kroner.

Bjørkeli forteller at det tverrfaglige samarbeidet rundt brenselscellene har høstet verdifull erfaring fra rederiene Norled og Wilhelmsen.

– Først og fremst var det viktig for oss å få inn deres erfaring fra det å være reder. Alt fra vedlikeholdsintervall til brukererfaring. Det er dette som er det maritime DNA-et vårt, den kunnskapen.

Norske produkter i norsk, maritim næring

Det er et syn Tomas Tronstad deler, selv om han understreker at det fornybar-orienterte rederiet ikke låser seg på hvilken teknologi som peker inn i fremtiden.

– Der står vi fritt. Samtidig har det for oss vært viktig å få være med og bidra til å utvikle maritim brenselscelleteknologi.

Spesielt står tanken på å bidra til nettopp norske produkter i den norske maritime næringen sterkt for ham.

– Ingen ting er bedre enn det. Dette er uansett fantastisk teknologi.

Tronstad tror at hvis politikere og myndigheter hadde vært mer visjonære og ikke minst lyttet mer til næringen, hadde mye vært annerledes.

– Da hadde vi hatt dette for tre til fire år siden.

Wilhelmsen-direktøren har stor tro på Corvus sin tilnærming til brenselsceller i et marked som allerede har flere aktører på samme ball.

– Det de gjør sammen med Toyota er veldig spennende, ikke minst fordi det er snakke om en svært erfaren industripartner.

Grunnkonseptet er Toyota sine brenselsceller i bruk på buss og tog, marinisert gjennom Corvus sine teknologiløsninger og kompetanse på alternative løsninger for skip.

Den grønne bølgen mister moment

Tronstad har allerede merket seg en viss resignasjon i markedet for grønne løsninger.

– Det er en generell oppfatning, både i Norge og i utlandet, at den grønne bølgen i shipping har mistet litt moment, sier han.

– Det man venter på nå, er at økonomiske stimuli skal gi et nytt momentum.

Tronstad trekker frem USA sin nasjonale satsing, Inflation Reduction Act, som har gitt nytt støt til amerikansk leverandørindustri.

– Det gjør blant annet at du kan tilby grønne fuel billigere. Mye billigere. Dette fikk EU til å våkne.

EU introduserte sin egen Green Deal Industrial Plan i februar i år, og mange i næringen etterspør når norske myndigheter skal komme med en tilsvarende løsning.

– De er ikke helt der ennå. De tror fortsatt at vi har et stort forsprang på blant annet hydrogen og ammoniakk.

Tirsdag meldte Os og Fusaposten at Corvus' planer om ny batterifabrikk i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen er lagt på is. Nettopp USA sin satsing på grønne løsninger med store, statlige subsidier, gjør at det ikke vil være regningssvarende å bygge ny fabrikk etter norsk støttemodell.

Verden rundt drar ifra

Det norske teknologiforspranget er en sannhet som er i ferd med å forvitre, mener Tronstad.

– Utviklingen går raskt, og en del steder er den i ferd med å dra fra oss.

– Vi er jo avhengige av å få økonomien i denne typen prosjekt til å fungere. Men dette kommer.

– Ikke nødvendigvis, nei. EU har for eksempel kommet med sitt Hydrogen Bank, og det er jo nettopp den typen differansekontraktsmodeller som vi har etterlyst her hjemme.

– Dette kan Norge også søke på. Samtidig har vi signaler på at denne typen differansekontrakter kan komme i løpet av året. Men jo mer vi venter, jo mer vil norsk industri tape konkurransekraft, sier Tronstad.

– Timingen for Corvus' hydrogenprosjekt er helt rett. Dette kommer nå, det har bare tatt veldig lang tid for myndighetene til å skjønne det. Den hydrogensatsingen som kom for tre til fire år siden hadde ingen strategi ved seg. Null innhold.