– Arbeidsgiver mener at det er sjøfolk det skal plukkes fra, mens organisasjonene mener at hele instituttet skal involveres når kuttene fordeles, oppsummerer Utåker.
Onsdag 22. februar ble ansatte i Havforskningsinstituttet møtt med felles informasjon om kostnadskutt, for første gang siden desember i fjor da det ble klart at forskningsinstitusjonen måtte gjøre tøffe, økonomiske prioriteringer.
Intern e-post
«For å få budsjettet i balanse må instituttdrifta takast ned med ca. 120 millionar kroner», het det i e-posten, som fortsetter «det kjem i tillegg til nedtrekket på vel 50 millionar kroner på rederi. Dei siste/oppdaterte budsjettala vart gjort kjende for fagforeiningane i eit møte med leiinga tysdag 21. februar». E-posten er intern, og Kystens Næringsliv har fått innholdet via kilder i Havforsknininstituttet.
Flere kuttpunkt ble skissert, både tak på reisevirksomhet og 22 millioner i kutt i forskningsprosjekt. Fra før var det kjent at Rederiavdelingen måtte ta 50 millioner kroner på sin kappe.
Det er nemlig Havforskningsinstituttets rederisjef Inge André Utåker som vil måtte ta de tyngste avgjørelsene. Utåker forteller at de 120 millionene som er påtenkt resten av konsernet, er innsparinger i form av redusert aktivitet, stopp i ansettelser og gjenansettelser. Men:
– Ingen oppsigelser.
Det må derimot hans egen avdeling belage seg på. Totalt 50 millioner kroner skal hentes inn gjennom å trappe ned på toktaktivitet generelt og bruken av forskningsskipet «Kristine Bonnevie» spesielt, noe som igjen betyr at et fast mannskap på 28 gradvis reduseres til null.
Der den i all hovedsak landbaserte forskningsdelen av Havforskningsinstituttet teller over 1000 hoder, vil kuttene ramme hardt i Rederiavdelingen med vel 180 sjøfolk på lønningslistene.
Øket vikarbruk hjelper
Da nyheten om kutt kom i desember, med budskap om utbløding i flåteleddet, rigget avdelingen om.
– Da vi skjønte tegningen valgte vi å stoppe nyansettelser. Det gjør at vi i dag har høy andel ubesatte stillinger og bemanner tilsvarende med vikarer, sier Utåker.
I praksis gjør det at når det første kuttet kommer og det ene skiftet om bord på «Kristine Bonnevie» tas ut, blir det gjennomført uten oppsigelser.
– Noen blir det imidlertid når skipet legges til kai ved årsskiftet, sier Utåker.
Han er opptatt av «en skikkelig prosess» rundt nedbemanningen.
– De ansattes rettigheter må ivaretas, og vi må kunne se hverandre i øynene når dette er over.
Geir Lasse Taranger er til daglig forskningsdirektør akvakultur ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Den siste tiden har han imidlertid vært i de pågående forhandlingene med tillitsvalgte om hvor kutt skal tas. Avgjørelsen vil trolig tas 10. mars.
Han understreker at han ikke prøver å underspille dramatikken for dem det gjelder. Taranger peker likevel på løsninger for flere som ikke tas ut gjennom naturlig avgang.
– De som blir overtallige har omplasseringsmuligheter. Ikke bare på instituttet, men i andre statlige virksomheter. For de få det gjelder vil det imidlertid være utfordrende og kanskje kreve kompetanseheving og å måtte flytte til andre steder.
Prioritert kuttliste levert
Selv om hensynet til de ansatte veier tungt for rederisjef Utåker, er det andre områder som også vil lide, understreker han.
– Dette får konsekvenser for fiskeriforskningen og rådgivningen. Vi kan ikke late som om ikke rådene blir mindre treffsikre.
Han har akkurat levert fra seg en prioritert, potensiell kuttliste på operasjoner som er regningssvarende å kutte i.
– Vitenskapelige konsekvenser får andre ta, sier Utåker.
Det er ikke populært blant for eksempel fiskere, om mindre presise bestandsvurderinger trekker kvotegrunnlag i feil retning.
Til Fiskeribladet sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt at «forskningen vil lide».
– Det vil i neste omgang føre til større usikkerhet om kvotebestandene som vil få negativ effekt for fiskerne. Dette kan særlig gi seg utslag på de pelagiske bestandene hvor det ofte er endringer som påvirker bestandene.
Da nyheten om kutt kom i desember i fjor, manet forskningsdirektør Geir Huse til ro.
– Etter en totalvurdering ser vi at vi klarer å opprettholde en tilfredsstillende toktvirksomhet uten «Kristine Bonnevie» og med færre leiefartøy, uttalte han på instituttets interne sider.
Går ut over rådgiving
– Vi kan ikke ta et års pause og skyve på toktene. Dette vil da gå ut over viktige rådgivingsoppgaver, sier forskningsdirektør Taranger.
Flere av fartøyene deltar også i de såkalte overvåkingstoktene. Fredag 24. februar startet et viktig møte i toktkomiteen.
– Da skal det regnes på hvilke tokt som må utgå. Svarene vil komme i løpet av et par dager, tror han.
– Dere gjør utstrakt bruk av leiefartøy. Fremdeles liv laga?
– Vi har redusert på leiefartøy, men noen omfatter langsiktige kontrakter. De har for øvrig tjent oss godt, sier Taranger.
Det er primært drivstoffprisene som gjør at rederiet i år mangler 47 millioner for å komme i balanse.
– Det er dramatisk om vi ikke får kompensasjon. Kystvakten har fått full kompensasjon. Det har så langt ikke havforskningen. Slik det tegner nå, blir det en svært dårlig utnyttelse av båtene.
Akkurat dét er et punkt de vil spille inn til revidert statsbudsjett. Signalene fra staten lover imidlertid ikke godt, heter det fra andre Kystens Næringsliv har vært i kontakt med i Havforskningsinstituttet.
1,2 milliarder kroner
Havforskningsinstituttets totalbudsjett er på vel 1,2 milliarder kroner. Kutt og innsparinger der vil trolig ligge på rundt 10 prosent.
– 50 millioner betyr til sammenligning mellom 20 til 25 av rederiet sitt budsjett, sier Utåker.
Han minner om at organisasjonen ellers er både større og mer fleksibel for å ta større del av kuttene. For et rederi eksisterer knapt muligheten for redusert drift.
– Forskningsdelen er i stor grad folk på kontor, i laboratorier eller i fiskeoppdrett. Vi har skip. Skip er enten bemannet, eller ute av drift, Utåker.
– Dere har ulike samarbeidstokt, og fartøy fra Polarinstituttet og Universitetet i Bergen i flåten. Konsekvenser der?
– Alle kutt blir på Havforskningsinstituttets dager, og vi har ikke signaler om kutt fra samarbeidspartnere. Samtidig vil alle tokt, om det er for miljø rundt havbruk, havvindundersøkelser eller miljø blir skadelidende. Vi setter ned terskelverdiene, noe som får indirekte konsekvenser – spesielt for fiskeri.
Kan ramme flere fartøy
Nå ser rederiet på andre «omfattende kutt i aktivitet». Det kan innebære at flere fartøy kan bli liggende uvirksomme, men med mannskap om bord. Rederisjefen ser ikke lyst på å ha forskningsfartøy liggende brakk.
– Det er en type sparing som er høyst ineffektiv. Personalkostnadene løper, og er uansett høyeste utgiftspost.
Når «Kristine Bonnevie» kuttes med ett mannskapsskift i september, betyr det 10 millioner i innsparing.
– I år er ikke oppsigelsene tilstrekkelig. Det betyr også at det ikke lenger hersker tvil om «Kristine Bonnevie» blir tatt fullstendig ut av drift den 31. desember i år, sier Utåker.
Mer kutt om målet skal nås
Om måltallene skal nås, må driften reduseres med mellom en tredel og halvparten – om rederiet må ta den forholdsmessige store andelen av innsparingene.
– 2024 vil imidlertid gå i balanse når «Kristine Bonnevie» er tatt ut av drift, sier Utåker.
Også økte strømutgifter på rundt 15 millioner kroner er stein i byrden for forskerne på resten av instituttdriften. Rederiavdelingen slet fra før med «et visst underskudd», og pådro seg ytterligere 40 millioner i inneværende år. Dyrere drivstoff får altså hovedskylden.
– Derfor er det ekstremt viktig at vi får kompensert for drivstoff, sier forskningsdirektør Taranger.
Om de «120 millionene» som ble sendt ut internt i organisasjonen, forklarer han det slik:
– Det var ønsket en kalkyle, et grunnlag for innsparinger. Den kom beklageligvis ut som et kutt.
Les også
- Havforskningsinstituttets rederi kutter 28 stillinger. Tillitsvalgte er kritisk til håndteringen.
- – Om dette ikkje blir retta opp i, vil det gå rett på botnlinja, for næringslivet og for AS Norge
- Bildeserie: Sjekk ut det flunkende nye kystvaktskipet som ble døpt onsdag
- Fiskere er skeptiske: Disse forskerne skal se om fiskeri kan sameksistere med havvind
