– Vind kommer, og vi er klare.
Vegard Frihammer er Green Executive Officer og grunnla Greenstat sammen med styreleder Bernt Skeie.
I dag sikter det som i 2015 var en oppstart med røtter i Chr. Michelsens Research seg mot børs.
Desentralisering av kraft
– Vi har bygget oss opp som et grønt energiselskap, innenfor satsingsområdene grønn hydrogenproduksjon, sol og vind, forteller kollega Gudmund Synnevåg Sydness til Kystens Næringsliv.
Sydness er Head of Wind i Greenstat, men ansvarsområdet hans er langt mer håndfast. For Greenstat handler det rett og slett om å evne å levere lokalt tilpasset kraftproduksjon til lokalt forbruk.
Der for eksempel havvind ligger en del frem i tid, jobber selskapet med mer lokale løsninger som kan implementeres raskt og bidra inn mot klimamålene for 2030. Økende polarisering i kraftdebatten og lav kapasitet i nettet er faktorer som jobber mot tradisjonelle løsninger.
– Det handler om at kraftproduksjon Norge i stor grad har vært sentralisert, mens svært mye av industrien ligger langs kysten, i mange tilfeller uten storeoverføringskapasitet. I dag opplever mange at de får avslag på søknader om uttak av effekt eller tilknytting til kraftnettet, sier Sydness.
Klare når det trykkes på knappen
Greenstats kongstanke er å produsert kraft, gjennom ulike fornybare kilder som nedskalert, lokalt tilpasset vindkraft og solenergi. Selskapet hevder seg teknologiuavhengig og støtter seg i stor grad på utviklingen som har vært både på vindkraft og på solkraft.
– Det har også drevet ned kostnadene det siste tiåret under ett, og gjør det samtidig mulig å etablere kraftkilder også i de områdene hvor det ikke blåser aller mest.
Enn så lenge er et vindkraftverk på Valsneset i Ørland kommune det eneste ferdige prosjekt. Det ble etablert tilbake i 2020, og yter 12,6 megawatt.
Her eier Greenstat 10 prosent av kraftparken, som består av tre Vestas V117 turbiner ytterst på Valsneset.
Selskapet jobber med en portefølje av prosjekter, og mest modne er Elgane vindkraft i Hå kommune og Kjerlingland i Lillesand kommune. Prosjektene yter henholdsvis 16-18 megawatt og 5 megawatt.
Frem til konsesjonsmarkedet for vind endrer seg, etter signalene om en oppmyking av landvindsstrategiene, jobber Greenstat bevisst inn mot de mellomstore industribehovene.
– Vi opplever politisk enighet om at det er her vind vil komme på banen igjen først. Vi modner frem prosjekt som er klare når det trykkes på knappen, sier Frihammer.
Hva stopper nærvind?
For Greenstat handler det om å utnytte som allerede har store menneskelige inngrep og tilpasse produksjonen etter nærmiljø og etablert næring.
– Vi bygger lokalt tilpassede vindturbiner som tar hensyn til omgivelsene de er bygget i. I noen områder kan vi planlegge med store vindturbiner, mens andre steder egner det seg bedre med litt mindre turbiner, sier Sydness.
Industrivind, eller nærvind som det også heter, handler om å bruke areal som allerede er tatt i bruk på en smartest mulig måte, uten at det går på bekostning av urørt natur.
– Selv om dere har flere prosjekt på tegnebrettet, så er vi i 2023. Hva stopper opp for nærvind?
– Det har jo vært en veldig polarisert debatt rundt vindkraft, og alle tildelinger av nye vindkraftkonsesjoner ble stoppet i 2019. I mai 2022 ble det imidlertid åpnet for utbygging, om vertskommunen om vertskommunen ønsker dette, sier Sydness.
Samtidig har endringer i relevant lovverk nylig vært på høring. Det vil gi en tydeligere lovhjemmel i plan- og bygningsloven for hvordan fremtidige prosjekter skal behandles.
Sydness er tydelig på at de ønsker ryddige prosesser, der selskapet er tydelige på hvor høye turbinene blir.
– Vi ønsker å i så liten grad som mulig å endre våre prosjekter underveis i en prosess. Vi ønsker som sagt å bruke etablerte industriområder, ikke uberørt natur eller i viktige naturtyper som for eksempel myrområder.
Fullstendig medhårs vil kraftproduksjon aldri bli, innrømmer han.
– Vi ønsker smartere arealbruk, men samtidig en nyansert debatt. Norge trenger mer ny fornybar kraftproduksjon, og vi kan bygge en del av denne uten å gå på bekostning av urørt natur. Vi ønsker å hensynta samfunn og naturmiljø på en best mulig måte, og i noen tilfeller vil dette medføre at enkelte vil få en vindturbin nærmere der de jobber eller ferdes, sier Sydness.
Det er ikke nødvendigvis Motvind Norge sin rådgiver Harald Kjelstad begeistret for. Sivilingeniør Kjelstad har selv lang erfaring fra kraftindustrien, og har ifølge seg selv rundt 40 vannkraftanlegg bak seg i løpet av arbeidslivet.
Skeptisk til nærvind
– Nærvind? Jeg er skeptisk. Slik jeg kjenner til denne typen mindre vindkraftanlegg, så vil de bli en voldsom plage både for de som arbeider der og for naboer. Du kan ikke bestemme hvordan lydbølger sprer seg, det kan ikke beregnes på forhånd. I tillegg vil du få en sikkerhetsutfordring med iskast.
«Det er den fysiske delen», sier han om utfordringer knyttet til lyd, sikkerhet og små anlegg der vindturbinene like fullt når høyder på 100 meter.
– Jeg er også skeptisk til den spekulative delen, og har en følelse av at dette er en industri som først kom opp da det kom protester på de største vindparkene.
– I Norge er det et uttalt kraftbehov. Er ikke mindre anlegg en lettere pille å svelge enn store anlegg og storstilt linjeutbygging?
– Det har du rett i, det er absolutt et poeng. Det ville vært mer gunstig med kraftproduksjon nær industri, slik som med vannkraft i de gamle industristedene.
Heller energiøkonomisering
Samtidig ønsker Kjelstad heller et fokus på storstilt energiøkonomisering, med det han sier har et potensial på 6 til 8 terawattimer for gjenvinning i kraftkrevende industri og hele 40 terawattimer som energisparing bare i bygninger og i husholdning.
Nærhet til industri og arbeidsplasser gjør at det settes andre krav til sikkerhet rundt nærkraftanlegg, bekrefter Sydness.
– Når vi bygger har vi alltid en form for anti-ising i turbinenens blader. Det vil også være sikkerhetssoner rundt turbinen for enkelte typer aktivitet.
Greenstat går inn med ekspertise og kunnskap, men også med eierskap i prosjekter. Lokale partnere er gjerne etablert industri eller kommuner som ønsker lokal kraftindustri velkommen.
– I Sør-Norge merker vi at kraftprisen har blitt en utfordring for mange bedrifter. Samtidig opplever mange at det i større grad er en bekymring at en har nok kraft til nye industrielle initiativer. På lengre sikt er det også en risiko at vi får et kraftunderskudd, og utfordringer med høye priser også i Nord-Norge.
Også havvind
– Hva henter dere selv ut av prosjektene?
– Det er en fordel for oss og både være en produsent av elektrisitet, samtidig som vi er en forbruker. I noen prosjekter kan elektrisitetsproduksjon kobles direkte mot elektrolysører eller annen industri, og i andre prosjekter produserer vi kraft levert ut på nettet.
Sydness sikter til at Greenstat også er en produsent av grønt hydrogen, altså hydrogen produsert gjennom elektrolyse.
Også havvind har stått – og står – på agendaen til Greenstat.
– Det krever mye kapital?
– På kort sikt arbeider vi mest med konkrete landbaserte fornybarprosjekter som kan realiseres raskt. Når det gjelder havvind jobber vi sammen med Norseman-konsortiet som vil søke konsesjon på Sørlige Nordsjø 2. Greenstat sin rolle er å se på mulige hydrogenprosjekter i tilknytning til havvindparken.
Greenstat sin tilnærming til havvind går kanskje ikke uventet gjennom hydrogen, og selskapet har gjennomført en studie finansiert av Vestland fylkeskommune hvor man har sett på muligheten for offshore hydrogenproduksjon, som alternativ til kabler til land.
