Verftssjef: – Skattetrykket ødelegger for mye langs kysten

Han er daglig leder i Kvernhusvik skipsverft, som ligger lengst nord i en lang rekke av små og store verft fra Ulstein i sør til Hitra i Nord.

Forbi tre verft

– De nærmeste konkurrentene våre er kanskje Kristiansund mekaniske, Båt- og oppdrettsservice på Averøy og Rørvik marina.

Faste kunder vitner gjerne om fornøyde kunder, legger han til.

De holder nemlig konkurransen på en armlengdes avstand.

– Jeg håper jo at arbeidet vi gjør er så bra at vi holder på de.

På hedersplass på verftets egen hjemmeside trekkes bekreftelsen fra en kunde frem. «Vi kjører forbi tre andre verft for å komme hit», heter det fra Midt-Norsk kystservice.

I fjor klarte med andre ord kjente fjes og trofaste kunder å øke omsetningen med rundt seks millioner kroner, opp fra 54,3 millioner kroner i 2021.

Resultatet før skatt lå på 8,3 millioner kroner, med tilsvarende tall fra året før på 5,8 millioner kroner. Det gir et år som i det hele tatt ligner litt på 2019, og som viser at familiebedriften har evnet å holde jevn fart gjennom urolige farvann.

Time for time

Det er godt nytt i usikre tider med høye priser og lange leveringstider.

– Prisene har gått rett til himmels, spesielt stål og aluminium. Før kunne man skylde på korona, men prisene har bare fortsatt å øke.

Det som har berget Kvernhusvik skipsverft er mange kontrakter uten fastprisavtale.

– Hos oss er det jo time for time og utstyr for utstyr.

Lien ser at fastpriskontrakter er en hodepine spesielt for nybyggverft.

– Det slipper vi, heldigvis. Samtidig har vi et greit varelager, sånn at vi kan unngå de verste prissvingningene.

Avventende næringer

Ikke alt kan svinges unna. Oppdrettsnæringen er tradisjonelt en kjærkommen kunde, og selv om tumultene rundt grunnrenteskatten spesielt har rammet nybyggsatsing, merkes det også for leverandørindustri og for bedrifter som utfører ombygging og vedlikehold. Resultatet fra 2022 forteller imidlertid lite om det som kom.

– De virkningene har vi kanskje ikke merket så mye på før i år.

Samtidig er også den minste fiskeflåten litt avventende, har han merket seg. Ny kvotemelding er på overtid, og det hersker stor usikkerhet rundt hvilke størrelser som kommer til å tjene de ulike flåtegruppene best.

– De er litt usikre, det er jo mye som spiller inn. Samtidig har vi godt med klassearbeid og vedlikehold, og nok arbeid å henge fingrene i.

Med flytekranen «Hitralift», en flytedokk og fire slipper mellom 20 og 100 meter, utfører verftet det meste et serviceverft kan gjøre, i tillegg til at faste partnere kan både tegne og prosjektere mer omfattende arbeid.

Denne dagen er en pallebåt, et kystfiskefartøy, og en oppdrettsbåt i tillegg til den hurtiggående Kystekspressen innom verftskaien.

– Der skal vi gjennomføre en motorservice. Ellers er det et visst etterslep på klassing, sånn at det er nok å gjøre også der.

Dyr havvind

Havvind har han mindre tro på.

– Jeg tror det blir en dyr satsning for mange, ikke minst for strøm.

Satsing er imidlertid noe verftet også snuser på. Om det blir fornying eller en større oppgradering får tiden vise.

– Det har vi ikke helt landet på.

Kvernhusvik skipsverft er en klassisk familiebedrift, der Lien selv er barnebarn av grunnlegger Paul Ødegård. Det som i 1959 var en enkel slip og arbeidsplass for en håndfull mennesker, er i dag en av de store mekaniske bedriftene i Frøya-Hitra-regionen. Totalt 30 lokalt ansatte har bedriften som arbeidsgiver.

– Ingen innleide, kun fast ansatte. Jeg tror at det har litt å si for kundene, det òg.

Et hussalg med det som skal bli ny bensinstasjon bidro i fjor litt til bunnlinjen, og vitner om at bygd og bedrift henger tett i hop.

– Det var et næringsbygg som brant for noen år siden. Det har vi bygget opp igjen, men da hadde vi rukket å disponere litt annerledes.

Skattetrykket en utfordring

Lien håper at bedriften kan bli værende i slekten. Det er imidlertid ikke alltid en selvfølge for små og mellomstore familieselskap.

– Det er en utfordrende virkelighet vi befinner oss i. Se bare på lakseskatten, og på formuesskatten. Akkurat den går hardt ut over bedriftene, og gjør at den må tas over utbytte, i stedet for at vi kan utvikle bedriften videre.

Lien har en viss forståelse for laksetoppene som flagger seg og sin familie til små alpeland og mindre skattetrykk.

– Samtidig er det veldig synd for næringslivet og egentlig hele Norge. Vi er avhengige av laksen. Uten den hadde det vært dødt langs mye av kysten.

Det er nemlig ikke bare de store formuene som blir berørt, minner han om.

– Det er snakk om mye ressurser og ringvirkninger i næringslivet. Mange henger i en tynn tråd.

Heldigvis har Hitra-verftet flere bein å stå på enn oppdrett, selv om det kanskje er den mest solide foten.

– Det er den største kunden, ja. Samtidig har vi faste kunder i frakt og bulkflåten, i tillegg til fiskeri og taubåter.