Enova drysser drøyt 700 millioner kroner over ni prosjekter. Ammoniakkfartøy er en av vinnerne.

Short sea-rederiet Viridis Bulk Carriers AS har landet støtte fra Enova på til sammen 172 millioner kroner.

– Vi måtte feire litt, ja. Dette er et skikkelig gjennombrudd, og noe vi har jobbet med i tre år, sier administrerende direktør Andre Risholm i Amon Maritime til Kystens Næringsliv.

Amon Maritime eier Viridis-rederiet, der han er prosjektleder. Rederiet er et samarbeid mellom Sandefjord-bedriften Amon Maritime, Mosvolds rederi i Farsund og Navigare Logistics i Flekkefjord.

Støtten går til to identiske bulkskip med en dødvektkapasitet på 4.700 tonn. Begge skal driftes på ammoniakk, og skal stå klare i slutten av 2025.

Bredt nedslagsfelt

– Vi ønsker en raskere innfasing av nullutslippsteknologi i maritim transport. Det gjelder både teknologier for bruk av hydrogenbaserte energibærere og særlige innovative elektrifiseringskonsepter av fartøy. Enova støtter de som går foran og nå vil vi øke og framskynde utvikling og bruk av ny og innovativ teknologi som muliggjør utslippsfri maritim transport, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova i en pressemelding.

Fartøyene som får støtte, varierer fra fullelektrisk hurtiggående personbåt for oppdrettsnæringen til konteinerskip drevet av ammoniakk – og det som trolig er verdens første skip for karbonfangst og lagring.

– Fantastiske ordninger

Risholm i Viridis mener det er fantastisk at Norge har denne typen støtteordninger.

– Det er helt nødvendig for ågjennomføre initielle prosjekter. Slike prosjekter er dyrere, og for å kunne realiseres på sikt, må virkemidlene være på plass. Alt koster penger.

Fartøyene skal benyttes i et logistikksystem for bulktransport som er utviklet i Pilot-E prosjektet «FlexBulk – NH3 Power» sammen med blant annet åtte vareeiere.

– Vi håper at vi blir blant de første som bygger denne typen skip. Vi er teknisk helt klare til å bygge og har brukt tre år både på å etablere løsninger for bunkring og teknologi om bord.

Planen er en hel flåte med ammoniakkdrevne fartøy som ifølge Risholm «skal dekarbonisere europeisk skipsfart.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier i en pressemelding at Enovas støtteordninger er et viktig bidrag til å være i stand til å ta i bruk nye teknologier og bærekraftige nullutslippsdrivstoff.

Kritikk for batterikutt

Administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet har tidligere vært kritisk til Enovas mandat og håndtering av ulike støtteordninger. Da Kystens Næringsliv snakket med Solberg i august, trakk han frem batteristøtten som en ordning som forsvant før teknologien var markedsmessig moden.

Verftssjefen som «aldri mer skulle selge fossilbåter» raser over at Enova-støtte forsvant.

Les mer

Da hadde den statlige, grønne støttespilleren nettopp lagt «Batteri i fartøy»-programmet på is, til sterk kritikk fra næringsaktører. De mente at proppen ble trukket ut før badekaret var fylt. Den kritikken er ikke Enova nødvendigvis enig i.

Rune Holmen, markedssjef i Enova, sa dette til Kystens Næringsliv i slutten av juli:

– Man skal ikke se bort ifra at 2023 vil blir et rekordår for tildelinger til maritime batteriprosjekt. Vi planlegger også for at de første nye virkemidlene for elektrifisering er på plass i løpet av første halvår 2024, sa han da.

Prosjektene som får støtte:

Heldige med kunder med på laget

– Enova har møtt kritikk for å kutte for tidlig i batteriprogrammene. Hvordan ser du fremtiden for ammoniakk?

– Batteristøtten varte jo i ti år. Det ligger i sin natur at denne typen ordninger etter hvert kuttes, sier Risholm i Viridis.

Holmen i Enova er tydelig på at de også ser an gjennomføringsevnen innen hvert program.

– Vi setter i gang markeder gjennom støtte til tidlig markedsintroduksjon. Dessverre har vi ikke sett samme utvikling i fiskeri som vi har sett i havbruk og offshore, til tross for høyere satser til fiskefartøy, sa markedssjef i Enova Rune Holmen i juli.

Risholm er selv klar over at mange peker på nettopp hans eget segment som et av de som opplevde å bli noe tidlig avkuttet.

Enova-kutt gir rederne flere hundre millioner mindre i grønn støtte. Feil tidspunkt, mener Corvus.

Les mer

– Samtidig må myndighetene ta de valgene som trengs for å kunne gjennomføre en overordnet målsetting. Batteri er allerede industrialisert med store fabrikker, og kan konkurrere uten støtte i mange segment. Hydrogen og ammoniakk er i startgropen.

Med på laget har prosjektet åtte større vareeiere.

– Der har vi også vært heldige, med solide kunder som alle har ulike behov for å dekarbonisere sine verdikjeder. Alt henger sammen med alt i det grønne skiftet.

Co₂-fangst

Solvang ASA skal gjennomføre en fullskala pilotering av CO₂-fangst om bord i gasstankeren Clipper Eris.

Om pilotprosjektet lykkes, ønsker rederiet å installere teknologien om bord i fem nye fartøy. Fartøyene er allerede bestilt.

Prosjektet er et samarbeid mellom Solvang ASA som rederi og eier av skipet, Wärtsilä Moss som teknologileverandør og SINTEF som forskningsinstitusjon. Prosjektet vil benytte aminrenseteknologi for å fange 70 prosent av CO₂-en i eksosgassen på skipet, og demonstrere en hel kjede for håndtering av CO₂ inkludert flytendegjøring og lagring om bord i skipet.

Elektrisk rute fra sør til nord

ASKO Maritime AS utreder å bygge helelektrisk fremdriftssystem i to nye identiske containerskip (RoCon‑skip) som skal gå i en nyopprettet nullutslipps sjørute i forlengelsen av Nordlandsbanen fra Bodø til Tromsø med et stopp underveis.

– Dette kan bli det viktige vippepunktet i den videre utviklingen av Nye Bodøterminalen og grønne godskorridorer i Arktis, mener Rakel Hunstad, daglig leder i Fjuel Bodø AS i en pressemelding.

Enova legger enda en grønn støtteordning for maritim næring

Les mer

I dag transporteres godset med lastebiler som går på fossilt drivstoff.

– Etablering av sjøruten vil redusere veitransporten til korte strekninger mellom havner og destinasjoner, det legger forholdene til rette for å benytte batterielektriske biler på veitransport forutsatt at ladeinfrastruktur kommer på plass, sier Kai Just Olsen, administrerende direktør i ASKO Maritime AS i meldingen.

Hurtiggående, elektrisk båt for havbruk

Enova gir i tillegg 7,3 millioner kroner i støtte til Moen Marin som skal bygge en fullelektrisk hurtiggående personbåt for oppdrettsnæringen. Fartøyet er luftputebasert.

Containerskip på hydrogen

Viasea Shipping AS får til sammen 171,8 millioner kroner i støtte for å anskaffe to hydrogendrevne containerskip. Skipene skal benytte en kombinasjon av hydrogen-forbrenningsmotor, dieselelektrisk motor, batteripakke og rotorseil. Totalt 30 prosent av forbruket skal i tillegg kuttes ved effektiviseringstiltak.

– Kutt i batteri-støtte har drept de store prosjektene

Les mer

Ved ferdigstilling i 2026 vil skipene settes inn i Viaseas eksisterende rute mellom Norge og Nord-Europa. Ved hydrogen- og dieseldrift vil skipet ha 76 prosent lavere CO₂-utslipp enn et tilsvarende dieseldrevet skip. Med 100 prosent hydrogendrift vil skipet operere utslippsfritt.

Bunkring for ammoniakk

Også en bunkringsløsning for ammoniakk som er utviklet av Yara Clean Ammonia (YCA) får støtte. North Sea Container Line, sammen med YCA, skal bygge et containerskip på 18 500 dødvekttonn som er drevet av ammoniakk med en batteripakke på 250 kWh og mulighet for landstrøm. Skipet skal gå mellom Oslofjorden og kontinentet. Skipet skal dekke Yaras behov for containerbaserte transporttjenester fra Porsgrunn/Brevik.