Hele 600 milliarder skal påspanderes norsk forsvarsevne de neste 12 årene. Løftet skal starte kjapt, og spesielt norsk verftsindustri kan stå foran en veritabel oppdragsbonanza.
Flere norske verft har rustet seg nettopp for denne situasjonen, lover å være mer enn klare.
– Fregattene er ikke en «lost case», som du spør om. Utenom ubåtene så kan alt bygges i Norge, sier Asle B. Strønen på spørsmål fra Kystens Næringsliv.
Administrerende direktør i Norske skipsverft er kanskje mer optimistisk enn mange av medlemsverftene. Spesielt de bebudete fregattoppdragene ser mange allerede som importvare.
– I utgangspunktet. Diskusjonen vil jo stå om fartøystyper, design og tidsperiode, mener Strønen.
Kontrakt over 17 år
– Dette var veldig positive nyheter for hele den maritime bransjen, sier verftssjefen på Westcon Florø til Kystens Næringsliv.
Rett før jul i fjor sikret Westcon Florø seg en 17 år lang vedlikeholdskontrakt med på forsvarets fregatter.
Etter at regjeringen lovet 600 milliarder i et forsvarsløft de neste årene, er det naturlig for verftssjef Trygve Solaas å håpe på flere militære oppdrag.
– Regjeringen går inn for en betydelig styrkning av Sjøforsvaret, med nye fregatter, ubåter og andre fartøy, sa statsminister Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferanse fredag før helgen.
Når det regner på presten …
Det kan få ringvirkninger helt inn til kontorlokalene til Westcon Yards.
Men tror verftsdirektøren i Førde at han en gang får bygge en ny, norsk fregatt?
– Jeg tviler litt på bygging av fregatter på norske verft, men har stor tro på bygging av andre militære fartøyer. Sjøforsvaret trenger mange typer skip, og for disse tror jeg også norsk verftsindustri kan være aktuelle som leverandører. Det kan bli et løft for hele den maritime industrien lang kysten. For selv om det kanskje ikke blir bygging av komplette fregatter, er det garantert mindre, – og mellomstore oppdrag som settes ut på anbud, sier verftsdirektør Solaas.
Solaas tror det kan bli et løft for hele den maritime industrien lang kysten:
– For selv om det ikke blir bygging av fregatter, er det garantert mindre og mellomstore oppdrag som settes ut på anbud.
Han nevner blant annet at verftene kan bidra med modulbygging, teknologi og testing av systemer.
– For oss er det et satsingsområde å få flere militære kontrakter. Det betyr at vi skal være langt fremme i skoene framover, og være med i kampen om kontrakter når Sjøforsvaret skal opprustes, sier Solaas.
– Det vi hørte på pressekonferansen er en mulighet til å realisere prosjekter og idéer, sier bransjesjef Stål Heggelund i Norsk industri til Kystens næringsliv.
– Det krever også at Forsvaret oppretter dialog så raskt som mulig.
Statsministerens og forsvarsministerens budskap om «mer standardiserte» bygg vekker nemlig gjenklang i en verftsbransje som gjennom flere år nettopp har siktet seg inn mot standardiserte forsvars- og næringsløsninger.
– Det er allerede utarbeidet ulike konsepter for dette fra bedriftene, i tillegg til at flere verft er klare for å samarbeide om oppdragene, sier Heggelund.
Han advarer samtidig mot at det hele «glir ut i tid».
– Det vil være uønsket. Verftene har jobbet systematisk over flere år for å rigge seg mot akkurat dette. Usikkerhet rundt byggestart vil påvirke verftene negativt ettersom de må kunne planlegge kapasitet på verftene, og ikke være fylt opp. Da går byggekontraktene til utlandet.
Bygger nytt
Selv om det blir hektisk arbeid med forsvarskontrakten, har ikke Solaas og Westcon Yards glemt sine sivile oppdrag. For å få plass til en økende oppdragsmengde, bygger verftet ut.
Fra før av har verftet en innendørs dokk på 220 meter ganger 40 meter. Der skal fregattene inn i skjul for nysgjerrige øyne, mens de «shines opp».
Gravemaskinene utenfor er allerede godt i gang.
– Vi har startet med en ny, utendørs dokk. Den blir på 140 ganger 30 meter. Åpning av dokken blir til våren, sier verftssjefen.
En annen ting vil også være svært viktig fremover, påpeker Strønen i Norske skipsverft.
– Design. Verftsindustrien er godt vant til å bygge andre sine design, og komplekse fartøysoppdrag. Det gir Sjøforsvaret få om noen utfordringer med å bygge andre lands marinedesign her hjemme.
Det gir også store fordeler med oppdrag på tvers av verft, industri og landegrenser, mener han.
– Og en solid fot inn i andre lands forsvarsbudsjetter?
– Helt klart. Både hele fartøy og moduler.
Samtidig er det ingen norske verft som har kompetanse på militær systemintegrasjon og våpensystemer.
– Det løses med eksterne systemintegratorer. Når det gjelder bygging av hele fregatter, kommer det an på verftskonstellasjonene, og hvordan de rigger seg.
Det sier Strønen med tydelig adresse til forsvarssamarbeidet Vard og Ulstein annonserte i fjor.
– Under det er det en rekke typer, lengder og kapasiteter som kan realiseres gjennom norsk verftsindustri. De øvrige fartøystypene til marinen og Kystvakten er helt klart prosjekter vår nasjonale verftsindustri vil makte å løfte.
Et annet samarbeid som kan få en boost, er den langsiktige vedlikeholdsavtalen Sjøforsvaret har med Westcon, Vard, Ulstein og Harstad Mek.
– Der sitter det etter hvert mye kompetanse, kompetanse som også kan dras nytte av til nybygg.
Forstår utenlandstanken
Heggelund i Norsk industri har forståelse for at forsvaret har behov for også å se på muligheter utenfor landegrensene.
– Flere utenlandske aktører posisjonerer seg for de standardiserte oppdragene. De har gjerne kapasitet, og lager egne konsepter.
Heggelund ønsker konkurranse velkommen, men ønsker at myndighetene skal være tydelige på at standardiserte fartøy er basert på nasjonal strategi.
– Hurtig anskaffelser er et viktig moment. Derfor er vi svært opptatt av at dialogen med den norske maritime industri opprettes så fort det lar seg gjøre.
– Det ble signalisert at prosessen med fregattene skulle gå raskt?
Heggelund ler.
– Hva er kjapt? spør han retorisk.
Bransjesjefen mener at det er viktig at industrien kommer raskt inn i prosessen med å vurdere ulike løsninger.
– Så må vi bemanne opp, og sikre kapasitet. Det kan ta tid om det ikke starter med én gang.
Heggelund bet seg spesielt merke i statsminister Støres uttalelse om et klimarettet forsvarsløft.
– Det kan gi oss store muligheter for infrastruktur og nye energibærere langs kysten. Løftet kan bli en katalysator for det grønne skiftet.
– Ironisk at det skjer på denne måten?
– Det kan du si. Det viktigste er uansett at den infrastrukturen vi har tas i bruk og at det bygges videre på den.
