– Det er en stor hemsko med foreldre som snakker ned næringen. Det er jo heller ikke alltid de positive nyhetene som kommer fram i pressen, sier forbundssekretær Gunnar Amland i Norsk Sjømannsforbund til Kystens Næringsliv.
Satt på spissen kan det være akkurat det næringen trenger.
Antallet skoleplasser er nemlig farlig lavt, mener han. Amland er kanskje den i Norsk Sjømannsforbund som er tettest på det som skal bli fremtidens sjøfolk og kanskje med tiden også gi viktig kompetanse inn i ulike maritime næringer når de går på land.
Amland mener at fylkeskommunene og politikerne har et kommunikasjonsproblem med næringen.
– Hvor skoen trykker? Den trykker der fylkene skal vedta antall skoleplasser. Hvis du ser på skipselektro, på matroser og på kokker alene, så er der behov for 100 nye skoleplasser hvert år. Og alle hadde fått arbeid etter endt utdanning.
– Vi må ha folk!
– Etter mellom 10 og 14 år til sjøs, kommer man tilbake på land. Da tar man med seg maritim erfaring, og bidrar i maritim næring.
Kurt Inge Angell tiltrådte nylig som leder i Norsk Sjømannsforbund, og har selv ti år på havet bak seg etter at han dro til sjøs i 1987. Forbundet har hatt sterk medlemsvekst de siste årene, og Angell er som sin forgjenger Johnny Hansen opptatt av å sikre sjøfolk i norske farvann norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er et stort behov for både kompetanse og rekruttering inn i ulike bransjer, sier han til Kystens Næringsliv.
– Nå kommer havvind, og det grønne skiftet. Vi må ha folk!
Akkurat nå har forbundet et gratis tilbud om fagbrev til mannskap og sjøfolk med erfaringsbasert utdannelse. To AOF-kurs ligger klare på hjemmesidene.
– Det vi jobber med er å få likestilt erfaringsbasert kompetanse med skolegang fra høyskole. Det er mange som mener at høyskole ikke ligger for dem. Da er det riktig å gå veien med å jobbe seg oppover.
Lettmatros langt fra en snarvei
Forbundssekretær Amland mener Midt-Norge er «flinkest i klassen». I Ålesund-området nå skjer en dobling i antall plasser ved Haram videregående skole. Det betyr at totalt 24 elever kan komme gjennom nåløyet og inn i maritim utdanning.
Også han trekker fram at den tradisjonelle karrièresatsingen med lettmatrosordningen tilsynelatende er kommet til heder og verdighet igjen. Den er likevel ingen fullgod løsning, poengterer han.
– Dette er for de som vil bli matros.
De som går fra land som lettmatros har hele fem år på båt før de kan gå videre med fagprøve og deretter gå videre inn i annen kompetanse.
– Det er en lang vei å gå, der du kunne blitt lærling allerede etter to år på skolebenken.
Både Amland og Angell mener at forbundsarbeidet er svært viktig. Det gir nemlig en fot i døren inn mot bransjeorganisasjoner som Maritim utdanning, men også til Stortinget, komitéene og politikerne – om de lytter.
Manko på lærlinger
Det hele starter med forutsigbare rammevilkår for sjøfolkene, mener Angell. Han er opptatt av at yrket skal være attraktivt for å tiltrekke seg de rette hodene og hendene. Forbundet er derfor aktive inn mot skoleverket for å informere unge om karriereveiene på havet.
– Det vi ser er at mange har lyst til å jobbe på sjøen. Selv om skolene er fulle, er det mangel på lærlinger i rederiene.
Tendensen er at rederier ønsker seg kadetter fra maritime høyskoler. Angell forteller om 16-åringer som er på skoleskip, full av entusiasme, men samtidig med bekymringer for lønn og vilkår. Han har bitt seg merke i at det hersker en viss nervøsitet blant elevene for den norske sjømanns fremtid.
– Diskusjonen om grunnrenteskatt er noe som har kommet på banen i det siste, og som skaper usikkerhet. Lov om norske lønns- og arbeidsvilkår er viktig, det har vi jobbet for de siste 14 årene. Og nå har vi endelig fått et lovforslag på bordet.
Der innsatsen lenge har vært mot videregående trinn, vurderer Sjømannsforbundet nå å rette seg mer om tiendeklasse, ungdomstrinnet.
– Det er der de tar førstevalget. På skoleskipet «Lofoten» ble vi fortalt om at mange venner av elevene ikke visste om alternativene før skolevalget var unnagjort.
Stort etterslep
Etterslepet etter ulike kriser i næringen er stort. Flere elevkull mistet blant annet «lærlingemotorene» under pandemien, da Hurtigruten og Color Line lå nær brakk.
– Da jeg selv startet på sjøen i 1990, manglet det et helt kull på grunn av utflagging. Etter det har du hatt både oljekrise og pandemi. Blant annet. Der for lite folk hele veien, og et vedvarende etterslep, forteller Amdal.
Om Ålesund-regionen trapper opp med maritime skoleplasser, er situasjonen langt mørkere i andre deler av landet. Østlandet har kun én skole igjen, i Tønsberg, etter at Oslo mistet sin linje. I Bergen og Haugesund har det tradisjonelt vært 60 elever, mens tilbudet i Stavanger inntil videre er lagt ned.
– I dag er det to klasser i Haugesund og tre i Bergen. Det skaper også uvisshet for lærerne, man vet jo ikke om man har jobb, sier forbundssekretæren som selv har vært innom det maritime læreryrket.
Alternativet for skoleplass er skoleskipene, som ifølge Amland er en «suveren utdanning», der elevene kan få skolegang og lære sjøen samtidig.
– Men det betyr et svært begrenset antall plasser. På Sørlandet ønsker de å utvide, men blir hemmet av privatskoleloven som ikke gir lov til å utvide klassene.
Her kan du lese om hvordan Kunnskapsdepartementet reagerer på kritikken.
Les også
- Ungdom vil inn i maritim bransje, men møter stengte dører i utdanningssystemet
- Frykter 1.000 oppsigelser i klyngen innen første halvår
- Fornybar energi har skapt folkevekst i kommune som slet med fraflytting
- Knapphet på arbeidskraft er dårlig nytt for grønne prosjekter i nord
- Ola Borten Moe får tyn for utspill om at penger til yrkesfag er «Donald Duck-penger»
