Mens Norge har bestemt at all havvindutbygging skal foregår ved hjelp av konsesjonstildeling i områder utvalgt av myndighetene, har Danmark også hatt en åpen dør-praksis der utbyggere selv kan melde inn egenutviklede prosjekter og få disse behandlet av Energibestyrelsen.
16 GW stoppet
Nå er saksbehandlingen av åpen dør-prosjektene stoppet fordi danske myndigheter frykter at ordningen er i konflikt med EUs statsstøtteregler.
Hittil har det kommet inn søknader på rundt 16,4 GW gjennom åpen dør-ordningen. Til sammenligning har olje- og energiminister Terje Aasland som målsetning at Norge skal bygge ut 30 GW innen 2040.
– Havvind er et kinderegg. Satsingen gir mer fornybar energi, kutter i klimautslipp og legger til rette for nye industrielle muligheter for leverandørindustrien, sa Aasland da målsetningen ble presentert.
Store verdier i spill
KPMG har nå regnet på hva konsekvensene vil være dersom stoppen i åpen dør-prosjekter i Danmark blir permanent, slik at alle prosjektene forsvinner.
Tallene vekker bekymring i den danske havvindnæringen: Opp mot 62.000 årsverk og 180 milliarder i fremtidige skatteinntekter kan gå tapt, ifølge analysen.
Prosjektene som vil gi 16,4 GW installert produksjonskapasitet vil etter KPMGs beregninger skape 62.320 arbeidsplasser i byggeperioden og 9.840 arbeidsplasser når havvindparkene kommer i drift.
– Dette er voldsomme tall. Og det handler om potensielle jobber spredt ut over hele Danmark. Det viser med all tydelighet hvorfor det er så viktig å finne en rask løsning slik at de mange gode prosjektene under åpen dør-ordningen kan komme videre, sier administrerende direktør Lars Sandahl Sørensen i Dansk Industri til egne nettsider.
1.700 industrimilliarder
Også i Norge er det store forhåpninger til verdiskapingen knyttet til fremtidig havvindutbygging.
Den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland hadde i fjor 5,4 milliarder kroner i omsetning fra havvind, og venter sterk vekst de kommende årene, ifølge daglig leder Sverre Meling jr. i Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland.
I nasjonal sammenheng er beløpene enda større. I en rapport laget av Thema Consulting med utgangspunkt i 50 GW utbygd havvind i norske farvann innen 2050, anslås det at norsk leverandørindustri vil få en omsetning på rundt 600 milliarder årlig bare fra hjemmemarkedet.
Tar vi med det internasjonale markedet, ser ekspertene for seg oppdrag for totalt 1.700 milliarder kroner til norsk industri i 2050.
Gigantisk fartøyvekst
Rederinæringen er en av sektorene som spås en gylden fremtid på havvind.
I løpet av de neste fem årene forventer Clarkson Research, ett av verdens ledende analysebyråer på shipping og offshore, at det globalt vil bli investert hele 260 milliarder kroner i fartøy til havvind.
Ved utgangen av 2022 ble det estimert at verdens samlede havvindflåte besto av 1283 fartøy, mens 190 nye fartøy var under bygging.
– Lukrative investeringer
Til tross for at dagsratene innen olje og gass nå er økende og forventes å være høyere enn i havvindmarkedet, mener analytiker Jesper Skjong i Fearnley Offshore Supply at havvindfartøy vil være en lukrativ satsing både for dagens og fremtidens aktører – til tross for massiv kontrahering.
– Med de utbyggingsplanene som foreligger på havvind globalt, sammen med tiltakspakken for olje og gass her til lands, er det behov for mye mer tonnasje. På generelt nivå ser vi dermed denne kontraheringen som akkurat det markedet trenger, har Skjong uttalt til Kystens Næringsliv.
