Den norske havvindindustrien, ispedd store, utenlandske samarbeidspartnere, venter spent på utlysingen av lisens for utbygging på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Kvalitet blir viktig

I løpet av neste uke er utlysingen klar. Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i olje- og energidepartementet kan naturlig nok ikke røpe detaljer i innholdet.

Men hun er klar på at den gjennomførte høringsrunden har påvirket endelig utforming.

– Vi har lyttet til innspill som kom i høringsprosessen, sier Sæther.

På generelt grunnlag trekker hun frem at kvalitative kriterier blir viktig for regjeringen.

– Dette fordi det er avgjørende for å skape sosial og politisk aksept for utbyggingen, sier Sæther.

Ser lenger enn de to første

En utålmodig industri ønsker både forutsigbarhet og muligheten for langsiktig planlegging i den norske havvindsatsingen.

Det betyr at man allerede etterlyser en plan for utbygging utover Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

NVE har ansvaret for å peke ut nye områder skreddersydd for havvindutbygging innen 2025.

Statnett har allerede kommet med sine anbefalinger for nye tilknytningspunkt på land for strøm fra havvind, og påpekt at det bør komme havvindparker i disse områdene.

Sæther sier at det vil komme en liste som inneholder flere enn de fem nye områdene som tidligere har vært omtalt i forhold til 2025-prioriteringene fra NVE.

– Dette vil være en bruttoliste som inneholder mer areal enn det som skal til for å bygge ut 30 GW. En bruttoliste kan være skremmende for noen, men da kan vi samtidig ta ut rødområder og de mest konfliktfylte, påpeker hun.

Flere innvendinger

Industrien selv har i innspillsrunden kommet med en rekke innvendinger og ønsker rundt både utvalgskriterier og prosess.

Et tak på 1,6 GW for Utsira Nord på grunn av strømnettkapasitet er noe av det havvindnestor Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind reagerer på. Etter hans syn truer et slik tak arealutnyttelsen.

En eventuell grunnrenteskatt er et annet stridstema.

Knut Vassbotn, adm.dir. i Deep Wind Offshore. Foto: Haugaland Kraft

Knut Vassbotn i Deep Wind Offshore har dessuten påpekt at den foreslåtte modellen for Utsira Nord i verste fall kan føre til en utvannet satsing.

Her er det skissert tildeling basert på kvalitative kriterier, men i en tostegsmodell der aktørene etter tildeling skal konkurrere om støtte.

– Jeg er redd for at det ikke blir tre prosjekter på Utsira Nord hvis det gjennomføres etter forslaget fra regjeringen, men at det blir ett eller kanskje to, har Vassbotn uttalt.

At både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er planlagt uten utenlandskabler, ser næringen som en fare for lønnsomhetspress.

EU-toppen Georg Riekeles har tidligere kritisert Norge kraftig for dette, og påpekt at det senker det norske ambisjonsnivået.

– Må ta hensyn

Samtidig som Elisabeth Sæther lover «seire» for havvindnæringen når utlysningene kommer, er hun også tydelig på at det er viktig å ta hensyn til motstanden mot utbygging.

Hun leder sameksistensgruppen som skal se på hvordan man kan forene havvind med blant annet fiskeriinteresser.

– Blant fiskerne er det en del som nå føler at vi har skylapper og vil kjøre på koste hva det koste vil. Areal peker seg ut som et område vi må se nærmere på. Frykten går på at det skal bli mye mer utbygging enn det som er skissert til nå, og at verdiskapingen på havvind skal bli vurdert som så viktig at fiskeriinteresser blir skvist ut, sier Sæther.

Vil bygge industri

Fra regjeringens side vil det også bli lagt vekt på andre forhold enn de mest åpenbare i havvindutbyggingen. Alt handler ikke om å få tilgang til mer og fornybare energi, samt å skape arbeidsplasser tilknyttet norsk aktivitet.

– Vi vil også bidra til å utvikle norsk industri slik at man blir enda mer konkurransedyktige på havvind internasjonalt, sier Sæther.