Havvind-utbygging av Utsira Nord og fase én av Sørlige Nordsjø 2 er lyst ut, og før utgangen av 2023 vil det avgjort hvem som får tildelt prosjekter.
– Vi er klar for å utvikle et nytt industrieventyr. Vi er veldig fornøyd med at satsingen er kommet så langt. Det følger tidsplanen – og det er et godt utgangspunkt at regjeringen kommer med utlysning tidligere enn det som var forespeilet, sier prosjektdirektør Jon Kippenes i Blåvinge.
Bak havvind-samarbeidet Blåvinge står vindkraftselskapet Fred. Olsen Seawind, danske Ørsted og kraftprodusenten Hafslund.
Blåvinge vil bygge både bunnfast og flytende havvind på norsk sokkel, og ambisjonen er tildeling på prosjekter på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø.
– Vi mener alvor med satsingen og har det som trengs for å realisere prosjektene. Vi er trygg på at vi skal få det til, sier Kippenes.
Glad for 750 MW
Administrerende direktør Knut Vassbotn i Deep Wind Offshore, som er eid av Knutsen OAS, Haugaland Kraft og Sunnhordland, har i partnerskap med franske EDF, har signalisert at de ønsker å bygge ut både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Utsira Nord står likevel høyest på prioriteringslisten. Vassbotn er spesielt fornøyd med ett av momentene som trekkes frem for den flytende havvindparken.
– Vi ser det som veldig positivt at regjeringen åpner for og tilrettelegger for å utvide hvert av de tre feltene fra 1500 MW til 750 MW, sier Vassbotn.
Utsira Nord skal ha flytende vindmøller, og utbygging tildeles tre aktører gjennom konkurranse basert på kvalitative kriterier.
– Jeg er fornøyd med at de har tatt bort scenarioet der man kunne få bare én utbygger, sier Vassbotn.
To av tre prosjekter vil motta støtte. Prosjektet som ikke får støtte vil beholde retten til arealet for en periode, og vil kunne delta i eventuelle fremtidige konkurranser som statsstøtte for havvind.
– Vi registrerte at det ble sagt at alle områdene vil bli bygget ut. Å beholde eksklusivitet og legge til rette for at alle prosjektene blir realisert er veldig viktig for satsingen, sier Kippenes i Blåvinge.
– Godt grunnlag
For å bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø 2, må det først søkes om prekvalifisering. Aktørene må kunne dokumentere tilfredsstillende teknisk kompetanse, finansiell styrke og at de oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet.
Mellom seks og åtte søkere får så delta i en auksjon.
– Dette er en god start, og gir et godt grunnlag for en vellykket havvind-satsing, sier Kippenes.
Sørlige Nordsjø 2 ligger 200 kilometer fra norskekysten, helt ned mot havgrensene til Danmark og Tyskland.
Den som får prosjektet vil også få ansvar for kabelsystemet.
– Det er viktig og riktig at utbygger får det ansvaret. Det blir mest tidseffektivt, og kostnadsmessig er det en god løsning at vi tar det ansvaret, sier Kippenes.
Kabler ikke alfa og omega
Her får han støtte fra Vassbotn og Deep Wind Offshore, som påpeker at Statnett har et stort arbeid foran seg med landnett – noe som i teorien kunne gått ut over radialkablene fra de to første utbyggingene på norsk sokkel.
Ilandføring bare til Norge eller hybridkabler til utlandet har vært et hett tema i forbindelse med den norske havvindutbyggingen. Med tilknytning til Europa kan utbyggere selge kraft til flere markeder, noe som av mange lenge ble sett på som en forutsetning for lønnsomhet.
Vassbotn mener at dette argumentet nå ikke står like sterkt, og støtter olje- og energiminister Terje Aasland, i at Norge trenger all kraft fra første utbygging på Sørlige Nordsjø II.
– Prisutsiktene er helt annerledes enn de var. Prisene er mer attraktive enn de var. Men jeg synes det er rett å åpne for hybridkabler på sikt slik at også Norge blir en del av det europeiske fornybarnettet, sier Vassbotn.
Klar for utenlandskabler
– Vi i Å Energi har kommet opp med et forslag til en nettløsning, basert på vekselstrøm, som vil være fleksibel slik at man kan koble seg mot utlandet når vi i Norge er klar for det både fra et politisk og kraftkapasitets hensyn, sier Jarle Dyrdal, havvind-ansvarlig i Å Energi.
Å Energi samarbeider med Corio Generation – den globale havvindutvikleren med erfaring fra havvind-prosjekter i Europa, Asia og Sør-Amerika. Selskapet har en utviklingsportefølje på over 20 gigawatt, i både flytende og bunnfast teknologi.
– Å Energi, sammen med partnere, står klar til å ta del både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og til å bidra i den videre utviklingen av norsk havvind som kommer etter disse to områdene. Den gir store muligheter for industrien lokalt og nasjonalt, økt kraftproduksjon og grønn omstilling, sier Dyrdal.
På Sørlige Nordsjø er også Vårgrønn med på samarbeidet, som er Norges største rendyrkede havvindselskap.
Langsiktig planlegging
– Utlysningen viser at regjeringen tar et viktig neste steg i å utviklinge norske havvindressurser. Det er et viktig steg som vi applauderer. Vi ser dette som en del av en langsiktig større plan for Norges havvind-satsing. Det som vil være viktig nå er å utvikle planen videre for å påse at vi får en stor norsk havvind-næring.
Dyrdal mener en langsiktig plan, tett forpliktelse mellom stat, havvindutviklere og leverandørindustrien, er avgjørende for at Norge skal lykkes.
– Norge trenger er en sektorplan for havvind, med delmål frem mot 2040 og en tidsplan for tildeling av arealer og nettilknytning – en arena for tett og forpliktende samarbeid mellom myndigheter og industrien. Storbritannias «Offshore Wind Sector Deal» er et godt eksempel på hvordan en regjering kan jobbe sammen med havvindutviklere og leverandørindustrien for å for å skape store muligheter for norsk industri og verdiskaping, sier han.
Positivt for Utsira
Utsira Nord ligger helt i siktlinjen for de 192 beboerne på Utsira utenfor Haugesund. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) lover at utbyggingen skal komme Utsira til gode, men sier at han må komme tilbake til hvordan.
– Det er et positivt signal for Utsira øy og det at de tilgodeses støtter vi oppunder, sier Dyrdal
Han er også fornøyd med at det er kommet et eget kriterier for natur og miljø.
– Det er et viktig at natur og miljø blir hensyntatt for at vi skal lykkes med havvind, sier han.
